STUDIEPLAN  VENSTRESIDENS STÅSTED IDAG

1. – Basis begrepene og deres historie: sosialisme, kommunisme,
sosialdemokrati og kapitalisme … før og hvor står de i dag? Har vi lenger de tradisjonelle klasser selv om vi har ulikheter. Ulikhetenes årsaker? Liberalisme, individualisme, sosial kontroll.
Humanismen
og materiell vekst, er det en honningfelle for lykke? Hva er den endelige målsetting med politikken og med livet?
Mindretallets rett og flertallets rett. Populisme. Likestilling og kvinnekamp. Direkte og indirekte demokrati, og hva er egentlig folkestyre, hva er høyre og venstre populisme? Populisme i kunst contra elitekunst, markedets makt. Var almen stemmerett populisme? Hva er pampevelde og hva er grasrot?

2. – Lønner krig seg i dag, eller hva slags krig lønner seg? Hva betyr det å vinne krigen men tape freden? Trenger vi et 2% forsvars budsjett? Økonomisk krig, propagandakrig, digital krig.
Atomvåpen.
Eksempler? FN og NATOs krigsroller i dag. Russland og ny kald krig. Midtøsten, Syria, Yemen, Libya, Iran, Irak, Venezuela.
Handlekraft og maktrelasjoner i politikk – hva er det?
Kompromisser og samarbeid, strategi eller taktikk.
Masse demonstrasjoner og folkeopprør (som Egypt, som Paris). Den nordafrikanske våren. Parlamentarisme, kongedømme, republikk i denne sammenheng. Aktivisme som politisk metode.

3. – Kultur – religion – politikk … konflikt og sammenheng.
Ekstremisme eller idealisme, hvor går grenser? IS, er de
nedkjempet? Hvorfor er vi godvenner med SaudiArabia?
Fremmedfrykt, demonisering, imperialisme, misjon, uhjelp.
Internasjonal solidaritet. FNs rolle i denne sammenheng.
Nasjonalisme og internasjonalisme. Er neokolonialisme sant?
Afrika, en sovende kjempe? Handelskrigen USA-Kina. Ny kald krig mot Russland. Multinasjonal kapitalisme, hvordan styres den og kan den styres? Blir det sterkere eller svakere
kan den styres? Blir det sterkere eller svakere nasjonale grenser.
Flyktningestrøm og innvandring. Arbeidsinnvandring.

4. – Relasjonen mellom ideologi og teknologi. Styrer teknologien vår
forståelse av politikk og kultur. Hva er materialistisk dialektikk i dagens verden? Eksempel: boktrykkerkunsten, bilen, plastbøtta, mobilen, internett, kunstig intelligens, CRISPR (se også under).
Overvåkingssamfunnet, media og internett. Mediepolitikk/ NRK/ reklamebaserte medier. Bruk av nettet, nettaviser, blogger. Kunstig intelligens, CRISPR, 1984 eller 4084 vår framtid? Etterretning, stats spionasje, forretnings spionasje, pressefrihet, frihet på nettet, det mørke nettet, Wicky leaks/ Julian Assange, er det greit?
Politiske styringer av alt dette, er det mulig?

5. – Arbeid og fagforeninger. Historisk tilbakeblikk. Hvordan påvirker jobb politikk og hvor nært skal samarbeidet være? Lønnsoppgjør, er streik gammeldags? Sykelønn. Pensjon.
Arbeidsløshet.
Kampen mot diskriminering, kvinnekamp i arbeidslivet og familien. Likestilling, er mer enn kvinnekamp. Innvandring og jobb for alle. EU. Brexit. Samarbeid eller rester av den gamle klassekamp? Også: pengenes makt og hva er egentlig merverdi?
Hvorfor øker ulikhetene i dag? Hva med begrepet verdiskapning,
hva skaper verdi og hva gir bare profitt? (se M.Mazzucato: The value of everything).

6. – Grønn politikk eller … Konflikt mellom arbeidsplass og miljø.
Riktig sosial profil på miljøtiltak. Oslos storbypolitikk. Politisk bom
på bomringer? Forsakelse eller ny teknologi som klimaløsning. For
mange mennesker på jorden, hva tåler den? For mange kuer og sauer? For få humler? Ulver? Plast i havet? Miljøgifter.
Gamle atomkraftverk. Vindmøller. Mer vannkraft. Moralisering eller
struktur tenkning? Katastrofetenkning og krisemaksimering – og hva er fake news, finnes true news?

7. – Sosialdemokratiets framtid – er den lys? Er det en klargjørende ideologisk konklusjon på alt dette? Ideologi er under endring, som
alt annet, men hvordan og hvortil for oss? Er det riktig å ha et
ideologisk grunnlag utover at … alle skal med og fellesskap … like
muligheter for ulike liv. Parlamentarisk arbeid som valgkamparbeid er viktig, men hvor viktig er det utenomparlamentariske i Norge, det som en gang var venstresiden
med aksjonister. Og – skal alle kunne melde seg inn i AP eller bør det være en ideologisk partitest.