KINA FRA PARTNER TIL UTFORDRING

Av Ciwan Maksut Can

Et sentralt spørsmål i internasjonal politikk har blitt spørsmålet om hvorfor USA bisto i fremveksten til Kina som en konkurrerende stormakt.

For å forstå dette er det nødvendig med et tilbakeblikk på USAs relasjoner med Kina og de utfordringer og muligheter som USA sto ovenfor i det internasjonale systemet etter den Kalde Krigen.

Jeg vil gjøre det klart på dette punkt at det her vil være fokus på de (veldig) lange linjer.

Med Sovjetunionens fall var et av de største utfordringene som USA sto ovenfor ekspansjonen av den orden som hadde sørget for fred og stabilitet mellom vestlige land i deres konkurranse mot den kommunistiske blokk. Regler, institusjoner, og interstatlige forhold som hadde blitt etablert under Den kalde Krigen blant vestlige land, og som var ledet av USA, skulle danne grunnlaget for en ny internasjonal orden.

Kina invitert inn i den økonomiske globaliseringen

Samtidig som amerikanerne så på Kina som en mulig utfordring mot deres internasjonale lederskap i fremtiden, var det også klart at internasjonaliseringen av den vestlige orden var avhengig av kinesisk deltakelse.

Integrasjonen av Kina ville ikke bare bidra med geografisk ekspansjon og styrking av vestlige regler og institusjoner, men også garantere tilgang til det store kinesiske markedet og dermed jobb for bønder, arbeidere, og selskaper i Vesten. Håpet var også at Kinas integrasjon på sikt ville forandre landet fra et kommunistisk ettparti-regime til et liberalt demokrati.

For Fukuyama ville dette være slutten på historien.

Hjørnesteinen i prosjektet om å internasjonalisere den vestlige orden, og begynnelsen på det vi nå definerer som den moderne globaliseringsprosessen, ble markert med USAs invitasjon til, og Kinas deltakelse i, den nye liberale internasjonale orden. 

Dørene inn til Vesten var nå åpne for Kina.

For Kina var internasjonaliseringen av den vestlige orden sett på som både en trussel mot kommunistpartiets monopol på makt og som en mulighet for langsiktig utvikling gjennom økonomisk samhandel med USA og andre industrialiserte land. 

Kina ville benytte muligheten til å `ligge lavt og ta sin tid´. 

En annen mulighet integrasjon i den liberale internasjonale orden ga Kina var det å forebygge at USA og Vesten så på kommunistpartiet som en mulig trussel. 

Gjennom integrasjon og samarbeid med Vesten ville Kina `vokse fredfullt´.

Etter terrorangrepet den 11.september 2001 ble samarbeidet mellom Kina og USA forsterket. Den amerikanske nasjonale sikkerhetsstrategien under Bush administrasjonen betegnet Kina som en partner i krigen mot terror og ønsket et sterkt, rikt, og fredfullt Kina.

USA-Kina relasjoner ville vokse til nye høyder under krigen mot terror.

For USA var Kinas partnerskap i krigen mot terror, tilgang til det kinesiske markedet, og Beijings integrasjon i den liberale internasjonale orden, sett på som tegn på at Kina ville utvikle seg til å bli en `ansvarlig´ stormakt innenfor den liberale internasjonale orden. 

For Kina var dette muligheten til å sikre en gunstig strategisk omgivelse for fortsatt fremvekst gjennom det å `ligge lavt og ta sin tid`.

Fra partner til utfordring for Vesten

På midten av 2010-tallet ville alt dette endre seg.

Etter gjentakende selvhevdende handlinger fra kinesisk side i Sør-Kina-havet, Øst-Kina-havet, og mot Taiwan, og med en svekket tro på at Kina ville akseptere å tilpasse seg den liberale internasjonale ordens regler og institusjoner, eller demokratisere sitt politiske regime, begynte amerikanerne å tvile på om integrasjon av Kina i den liberale internasjonale orden ville lede landet til å bli en `ansvarlig´ stormakt. 

Denne svekkede troen på at Kina ville utvikle seg til å bli en ansvarlig stormakt sammenfalt med et avtagende amerikansk ønske om å fortsette krigen mot terror der Kina var sett på som en nødvendig partner. Samtidig gjorde Kinas vekst i den globale verdikjeden landet til konkurrent over kommandohøydene i den globale økonomien. 

Kina gikk fra å ha blitt oppfattet som en partner til en utfordring. 

Samarbeid i de kortsiktige forhold med Kina som hadde tjent amerikanerne godt økonomisk og vært med på å håndtere utfordringer amerikanerne sto ovenfor etter Den kalde Krigen (i internasjonaliseringen av den vestlige orden og krigen mot terror), ble byttet ut med en politikk som heller prioriterte konkurranse i de kortsiktige forhold for å håndtere en nå langsiktig trussel mot amerikansk sikkerhet (som amerikanerne selv hadde vært med på å skape).

Hva er de fremtidige utsikter i USA-Kina relasjoner med Russlands invasjon av Ukraina, en global økonomi i krise, og klimaendringer som det internasjonale bakteppet? Kan et nytt kinesisk initiativ for samarbeid med USA og Vesten fortsatt gi Beijing muligheten til å `ligge lavt og ta sin tid´ for å `vokse fredfullt´?

Forrige artikkel

KYNISME OG LIDENSKAP

Neste artikkel

Om Arbeiderpartiet etter valget

Siste fra Konflikt og sikkerhet

STOPP KRIGEN I GAZA

av Kim Gabrielli, leder i Internasjonalt Forum Hamas’  terrorangrep mot Israel 7. oktober og Israels krig