av Aslak Leesland
Hovedoppslaget til Der Spiegel nr. 4 i år var viet en gjennomgang av hvilke maktressurser USA kan benytte seg av for å øve innflytelse på Europa. Kortversjonen; USAs militærapparat dominerer NATO, dollaren dominerer finansverdenen og Silicon Valley sitter på overlegen kompetanse når det gjelder elektronisk kommunikasjon og kunstig intelligens.
En vandrehistorie i regjeringskorridorene i Berlin illustrerer Europas avhengighet av amerikanskkontrollert militærteknologi: «Hvis russerne fyrer av en av sine overlydsraketter mot Berlin og amerikanerne nekter å advare oss, kommer ikke vi til å vite om det før raketten treffer Brandenburger Tor». Sant eller ikke, for ukrainerne var det blodig alvor sist høst da Elon Musk truet med å skru av SpaceX-satelittene og dermed ville stenge ned GPS-systemet som ukrainske droner bruker for å finne sine mål. I 2024 sendte USA mer enn 260 militære satellitter opp i rommet. Europa sendte 44. En meget stor del av de avanserte våpnene som finnes i europeiske arsenaler er kjøpt fra USA og trenger hyppige oppdateringer fra produsenten for å følge med utviklingen. Ikke at noe europeisk land kan tenkes å gå i militær konfrontasjon med USA – men alle vet de er helt avhengige av amerikansk teknologi (og mannskaper) i en mulig konflikt med Russland.
Digital avhengighet
Det amerikanske nakketaket føles ikke bare på det militære området. 3/4 av alle børsnoterte selskaper i Europa benytter software fra Microsoft eller Google. Europa har hittil ikke utviklet noen betydelig KI-språkmodell. Til sammenlikning: I fjor sommer registrerte ChatGPT 700 millioner brukere per uke. De amerikanske teknologigigantene investerer mer enn 5000 milliarder kroner i videreutvikling av kunstig intelligens. Det tilsvarer rundt 1/4 av det norske Oljefondet. Ikke bare gir dette store inntekter til de amerikanske selskapene i form av lisensavgifter. Det gir også politiske muskler. Det fikk den tidligere EU-kommissæren Thierry Breton erfare i desember da han ble nektet innreise til USA fordi han som kommissær anvendte EU-lovgiving for å begrense teknologiselskapenes markedsmakt og beskytte forbrukerne. DJ Vance har truet med at det kan svekke NATO om EU bøtelegger Elon Musk-selskapet som eier X-plattformen.
Den allmektige dollaren
Den franske dommeren Nicolas Guillou ved Den internasjonale straffedomstolen vet mye om hvilke følger det kan få å irritere Trump. Han er en av dommerne som undertegnet en arrestasjonsordre for Benjamin Netanyahu. Naturligvis blir han nektet innreise til USA. Kontoen hans ved Amazon, Airbnb og PayPal ble stengt. Expedia annulerte hotellreservasjoner. Han kan ikke lenger betale med American Express, Visa eller Mastercard. «Jeg har blitt satt tilbake til 90-tallet» sier han til den franske avisen Le Monde.
Rundt 60% av alle elektroniske kjøp i Europa betales med Visa aller Mastercard. Økonomen Volker Brühl ved Goethe-universitetet i Frankfurt uttaler seg meget presist når han sier: «Utpressingspotensialet er enormt. Hvis disse amerikanske selskapene stenger adgangen, slukker lysene i Europa».
Etterretning
USA pumpet i 2025 101 milliarder dollar inn i etterretning. Til sammenlikning: Tysklands budsjett var på 3 milliarder. Der Spiegel gir eksempler på informasjon om planlagte terrorangrep i Tyskland som tysk etterretning først oppdaget etter å blitt informert av amerikanerne. Det dreier seg altså om sentrale sikkerhetsspørsmål hvor man er svært avhengig av amerikansk informasjon. Når Trumpadministrasjonen nå understøtter ekstremistiske krefter i Europa istedenfor å holde et øye med dem, kan det gjøre flere enn de som jobber med etterretning urolige.
Men det mangler noe i dette bildet
Knapt noen vil vel betvile USAs førerrolle når det gjelder militær styrke, finans og KI. Men Spiegels oversikt unngår å nevne at Europa er USAs største marked, at europeiske bedrifter inngår i mange produksjonslinjer som står bak sluttproduktene som amerikanske bedrifter markedsfører og at det øker USAs sikkerhet å ha sterke allierte i Europa. Bare Tyskland har plassert ca 1600 miliarder kroner i gull i amerikanske banker, verdier som kan trekkes tilbake på kort varsel. Europeiske land eier meget betydelige beløp i form av amerikanske statsobligasjoner. Dersom europeerne selger disse obligasjonene vil det slå negativt ut i amerikansk økonomi.
Også amerikanerne vil derfor betale en dyr pris dersom konflikten med Europa eskalerer. Vi har altså å gjøre med en situasjon av gjensidig avhengighet, men der den ene parten på sentrale områder er betydelig sterkere enn den andre per i dag.
