Av: Tarjei Skirbekk, idehistoriker og forfatter
Ser vi på oppslutning og valgresultater for sosialdemokrater og venstresiden i Europa, har 2025 vært et annus horribilis (med Norge som et unntak). Trolig har ikke den brede og demokratiske venstresiden hatt lavere oppslutning og mindre makt i moderne tid (siden 1945).
Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD), selve «moderskipet» blant europeiske sosialdemokratiske partier, fikk 16,4% oppslutning ved parlamentsvalget 23.februar 2025. Foruten valget til nytt Europaparlament i juni 2024, da SPD fikk 13,9%, er valgresultatet i 2025 det dårligste for partiet siden 1880-tallet.
I Romania var det presidentvalg, og venstresiden nådde ikke opp. Ved presidentvalget i Polen skjedde det samme. Ved parlamentsvalget i Portugal i mai, gjorde sosialistpartiet et av sine dårligste valg siden innføring av demokrati i 1974. For første gang er de nå tredje størst etter et fall fra rent flertall i parlamentet med 41% i 2022, til nå 22,8%.
I Nederland gikk den erfarne Frans Timmermans høyt ut i en allianse mellom Arbeiderpartiet og partiet «Grønne venstre». Resultat ved valget i oktober var en ytterligere nedgang og han gikk av. Våren 2026 opphører det nederlandske arbeiderpartiet å eksistere. De fusjonerer offisielt med det grønne partiet som også har tatt over partilederjobben.
I Tsjekkia gikk velgerne til urnene i oktober 2025. Her klarte venstresiden å gjenta «suksessen» fra forrige valg (2021), ved å komme inn med null (ingen) representanter i parlamentet.
Målinger
De tre ytre høyre-partiene i Europaparlamentet (ECR, PfE og ESN) fikk 26% ved valget i juni 2024. Hadde vi lagt til partier og representanter som ikke ble fordelt i partigrupper, men som politisk tilhører ytre høyre, er oppslutningen om lag 29-30% (avhengig av hvem du inkluderer).
I høst hadde den europeiske nettavisen Politico en undersøkelse som viste at oppslutningen om de tre ytre høyre-partiene hadde steget til om lag 31%. Hvis vi igjen legger til «slengerne» som tilhører disse politiske gruppene, har ytre høyre nå en oppslutning på 35%. Det er høyt.
Ser vi på enkelt land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia er bildet også tydelig.
I Tyskland ligger SPD på 13-14% og det radikale ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) kniver om å være største parti med 25-26%. Ved parlamentsvalget i februar 2025, fikk partiet 20,8% (som er en dobling siden 2021). Nesten 10,5 millioner tyskere stemte på dem. Med dagens målinger sier mer enn 13 millioner at ville ha gitt dem sin stemme.
I Frankrike ligger ytre høyre-partiet Rassemblement National jevnt på 34-35%. I tillegg finnes det partier til høyre for dem igjen. Venstresiden er splittet og kaver med en oppslutning på under 30% (samlet sett).
I Storbritannia viser målinger at ytre-høyre partiet Reform ville fått rent flertall i parlamentet og at Arbeiderpartiet nesten ville ha blitt utradert om det hadde vært valg i dag (bare halvannet år etter de fikk rent flertall i parlamentet).
Valgdeltakelse
I 1990 var gjennomsnittlig valgdeltakelse ved nasjonale valg blant EUs 27 medlemsland ca 85%. De siste årene har snittet ligget på om lag 65%. Det betyr at cirka 35% av europeiske velgere ikke deltar i demokratiske valg.
Men de siste par årene har det vært en positiv utvikling i enkelte europeiske land. Ved for eksempel parlamentsvalget i Slovakia i 2023 og i Tyskland og Tsjekkia i 2025, gikk valgdeltakelsen opp.
I Slovakia deltok flere velgere på mer enn 20 år. Hvilke partier tjente på det? Det var SMER og Hlas, begge såkalte sosialdemokratiske partier, men som politisk er verdikonservative og nå ekskluderte fra Det europeiske sosialistpartiet.
I Tyskland registrerte de den høyeste valgdeltakelsen siden gjenforeningen mellom Øst- og Vest-Tyskland med 82.5%. Tre millioner flere tyskere deltok ved valget i 2025 sammenlignet med i 2021. Av disse gikk hele to millioner til AfD.
Tsjekkia kunne også notere seg en økt deltakelse på 3,5% til 69% fra forrige valg i 2021. Babis og hans ytre høyre-parti ANO fikk «all-time high» med 35%. Landet har nå fått sin mest høyreorienterte regjering siden kommunismens fall.
Det er ofte en oppfatning at økt valgdeltakelse vil løfte moderate og liberale partier. Det er altså ikke tilfelle. Vi ser det samme i Chile som nylig avholdt presidentvalg. Der gjeninnførte man obligatorisk stemmegivning, og valgdeltakelsen økt fra 55,6% i andre runde i 2021 til 85% i andre runde i 2025. Hvem vant? Jo, ytre høyre-kandidat Jose Antonio Kast vant suverent.
Et åpent spørsmål
Skal sosialdemokratiske partier eller den brede venstresiden igjen få nok oppslutning til å være samfunnsformende politiske krefter, har de en seriøs jobb å gjøre. Et åpent spørsmål er selvsagt om man forstår alvoret godt nok og er villig til å gjøre det som trengs politisk for å løfte seg igjen.
I 1990 ledet sosialdemokratiske partier 12 av 15 regjeringer i EU. I dag har disse partiene regjeringssjef i 4 av 27 (Malta, Litauen, Danmark og Spania). I 2026 er det parlamentsvalg i Ungarn, Sverige, Danmark og Lativa. Kanskje vi får noen lyspunkter, eller kanskje ikke?
