av Aslak Leesland
Danmark i ledertrøya
Danmark definerer for mange noe av en gullstandard for migrasjonspolitikk i Vest-Europa. Asylsøkere får som regel midlertidig beskyttelse, ikke permanent opphold. Har søkeren kommet alene, må vedkommende vente minst 2 – 3 år for å søke om å ble gjenforent med ektefelle eller barn under 18 år. Søkeren må ha fast arbeid ikke hatt sosialhjelp i en lengre periode, ha egen bolig og stille økonomisk garanti. Parets samleded tilknytning til Danmark må anses sterkere enn til hjemlandet. Ikke uventet har denne politiske linjen ført til at antallet asylsøknader som ble godkjent i 2024 var det laveste på 40 år. Mange får avslag, og prosessen kan ta mange år.
Etter de kraftige innstrammingene i Storbritannia fra høsten 2025 er situasjonen for flyktninger som har kommet alene i praksis enda vanskeligere enn i Danmark. Også der tar prosessen for familiegjenforening flere år, og inntektskravet for veldig mange selv med fast arbeid gjør gjenforening uoppnåelig. Som ventet fører innstrammingspolitikken til kraftige protester, uten at det fører til at Regjeringen nøler – iallfall i første omgang.
«Mange føler vi har mistet kontrollen over grensene»
De to landene er ikke enestående i Europa, men de trekkes fram fordi de to statsministrene – Starmer og Fredriksen – i begynnelsen av desember kom med et opprop til andre statsledere i Europa hvor de setter asylspørsmålet i sin politiske kontekst. Hovedbudskapet er at uten tilstramming vil populistiske ytre-høyre partier ta over styringen: «We will control our borders to protect our democracies».
De to statsministrene påpeker at det nåværende asylregimet ble utviklet i en annen tidsalder og at gårsdagens løsninger ikke fungerer i dagens samfunn der store folkemengder har mulighet til å forflytte seg over lange avstander. De peker videre på at mange av de som kommer ikke er forfulgt og dermed ikke har krav på beskyttelse etter de internasjonale konvensjonene som ligger til grunn for dagens politikk. I tillegg trekker de fram at en betydelig del av de som kommer er gjenstand for utpressing av kriminelle grupper som kan tjene store penger på å menneskesmugling. Samtidig understreker de at Europa fortsatt må være åpent for mennesker som virkelig har behov for beskyttelse.
Oppropet ble offentliggjort dagen før ministermøte i Europarådet 10. desember som rettet søkelyset mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Der ble det besluttet å utarbeide et utkast til en felles erklæring om menneskerettskonvensjonen og migrasjon innen sommeren 2026. Mer konkret dreier det seg om å definere balansen mellom migranters individuelle rettigheter og statens ansvar for offentlig sikkerhet og grensekontroll. Den som tror denne prosessen ikke vil føre til at det blir vanskeligere å søke asyl i Europa, har nok ikke fått med seg dagens politiske strømninger. Dette til tross for at ytterligere innstramminger vil føre til kraftige protester fra menneskerettsforkjempere, mange jurister og sivile organsiasjoner mot en politikk de mener svekker menneskerettighetene.
Særlig en tanke som nå følges opp vekker reaksjoner: opprettelse av mottakssentra i land utenfor Europa som europeiske land sender asylsøkerne til og hvor søknaden blir avgjort. Det reiser naturligvis en lang rekke uavklarte spørsmål: Hvilke land kan komme i betraktning? Hvor mye skal det koste? Skal de som får søknaden innvilget bli i landet eller skal de få komme til Europa? Hvem skal stå for saksbehandlingen? Hvilken standard er akseptabel i mottakslandet? Hvor langt kan man gå i denne retningen før menneskerettighetene blir brutt?
Følg med! Her dreier det seg om betydelig viktigere spørsmål enn neste års veibevilgninger.
Arbeiderpartiet sier ja til en tøffere holdning
I offentligheten har fokus etter ministermøtet særlig vært rettet mot to forslag som ble lagt fram på møtett: det ene om å gjøre det lettere å utvise kriminelle og det andre om å sende søkere til asylmottak i land utenfør Europa. Norge støtter nå begge forslagene.
Samme dag som ministrene møttes i Strasbourg uttalte Tonje Brenna at «Arbeiderpartiet skal tørre å tenke nytt i innvandrings- og integreringspolitikken. Vi skal ta tak i problemene vanlige folk opplever i hverdagen». Les intervjuet med Tonje Brenna her
Etter møtet ga justisminister Astrid Aas-Hansen et intervju om forslagene som kom fra bl.a. Danmark. Les intervjuet med Astrid Aas-Hansen her
Justisministeren ga en orientering om innstramminger i norsk politikk 18. desember.
Lenker:
The Guardian publiserte 16. desember en meningsmåling fra sju land som viser sterk støtte til en mer restriktiv innvandringspolitikk, men også misoppfatninger.
