av Torbjørn Færøvik
Fra Washington D.C. hører jeg en grøtete stemme si: «Alle eksperter er idioter.»
Stemmen er lett gjenkjennelig og taler til oss døgnet rundt.
Det er et ubestridelig faktum at supermaktene ruster opp, men på ett område ruster USA ned. Myndighetene bevilger stadig mindre til forskning og utdanning. USA har i årevis vært et fyrtårn for vitenskap og opplysning, og har trukket til seg skarpe hjerner fra alle verdens kanter.
Men i det 21. århundre er bildet i ferd med å snu. Mens Kina mobiliserer for ta igjen USAs forsprang, går Trump-administrasjonen motsatt vei – en vei preget av budsjettkutt, mistillit og politisering.
«Vi trenger ikke flere studier», sa Trump for en tid siden. «Vi trenger handling.»
I dag er det Kina som investerer i fremtiden. Landet brukte i fjor mer enn 450 milliarder dollar på forskning og utvikling. Det tilsvarte 2,64 prosent av landets BNP. USA bruker noe mer, men mesteparten av pengene kommer fra privat sektor.
I Kina uteksamineres mer enn åtte millioner studenter hvert år, halvparten innen naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag. Samtidig avanserer kinesiske universiteter på alle internasjonale rangeringslister.
Donald Trumps retorikk har forsterket en utvikling som begynte lenge før ham, men som under hans styre er blitt offisiell ideologi. I stedet for å styrke landets akademiske institusjoner gjør han vitenskapen til et politisk stridstema. Klimaforskere blir stemplet som «bedragere», helseeksperter som «byråkrater», og universitetene som «venstrevridde bastioner».
«Jeg elsker folk med dårlig utdannelse», sa Trump under valgkampen i Nevada i 2016. Dette ble et slags motto for hans populistiske bevegelse, som satte «folkelig sunn fornuft» over fagkunnskap.
«Alle eksperter er idioter, se hva de har gjort med landet vårt!» brummet han fire år senere, etter tre år i Det hvite hus. Under pandemien avviste han de fleste råd fra helsemyndighetene og sa: «Folk er trette av å høre på Fauci og alle disse idiotene.» Anthony Fauci var den føderale regjeringens fremste helserådgiver under pandemien.
Trump er på sitt mest ekstreme når han går til felts mot landets klimaforskere. Ingen amerikansk president i moderne tid har vist en tilsvarende forakt for vitenskapelige miljøfakta. Så tidlig som i 2012 påsto han at begrepet «global oppvarming» var en kinesisk oppfinnelse, og at hensikten var å utkonkurrere USA. Selv etter de siste års ekstremvær og skogbranner har han fortsatt å benekte sammenhengen mellom klima og naturkatastrofer.
I mange amerikanske delstater kuttes bevilgningene til skoler og universiteter, pensum endres etter politiske direktiver, og bøker forbys i bibliotekene. I Florida er skolebibliotekarer pålagt å rapportere «ulovlige boktitler». Når et samfunn begynner å frykte bøker, snakker vi ikke bare om en utdanningskrise. Det er et tydelig tegn på et demokrati i forfall.
Ferske tall om amerikanernes leseferdigheter illustrerer tilstanden:
Ifølge National Center for Education Statistics har rundt 28 prosent av voksne amerikanere så svake leseferdigheter at de sliter med å forstå enkle tekster, skjemaer og instruksjoner. Det betyr at nær 60 millioner mennesker befinner seg på det laveste nivået for lesing (såkalt Level 1).
Andre beregninger, som fra Barbara Bush Foundation for Literacy, anslår at vel 130 millioner amerikanere, mer enn halvparten av den voksne befolkningen, leser dårligere enn en sjetteklassing.
Kinas mål å bli verdens ledende forskningsnasjon
På de fleste målbare områder har kineserne i dag bedre leseferdigheter enn amerikanerne, særlig blant yngre generasjoner. Ifølge UNESCO er analfabetismen i Kina under 2 %, ned fra over 80 % i 1949. Landet sies å ha nesten full leseferdighet blant unge (15–24 år), på nivå med Japan, Sør-Korea og Skandinavia. Skjønt igjen må vi ta visse forbehold, for kinesiske myndigheter er kjent for å pynte på tallene.
Hovedtendensen er imidlertid klar: Kina gjør stadige fremskritt der USA går tilbake.
Konsekvensene av denne utviklingen vil bli merkbare. Etter å ha vært et globalt kunnskapssentrum i generasjoner risikerer USA å tape sin posisjon. Når unge forskere fra India, Sør-Korea og Brasil heller søker seg til Kina enn til California, er det et varsel om at en epoke er over.
«Hvis vi ikke ønsker at det 21. århundre skal bli Kinas, må vi gå i spissen og ikke lunte etter», sier Marcia McNutt, president i National Academies, USAs fremste uavhengige rådgivende institusjon for forskning og utdanning.
Kunnskap og utdanning har historisk sett hatt en sterk stilling i Kina. For 2500 år siden understreket moralfilosofen Konfusius viktigheten av lærdom. Under Maos styre ble lærere og intellektuelle forfulgt, men de siste tiårene har de fått en ny vår. Allerede under Deng Xiaoping på 1980-tallet fastslo myndighetene at «vitenskap og utdanning er nøkkelen til nasjonal foryngelse».
Siden da har hvert nytt lederskap bygget videre på dette mantraet. I dag utdanner Kina mer enn dobbelt så mange ingeniører og naturvitere som USA. Xi Jinping, landets nåværende leder, sier at landet skal være verdens ledende forskningsnasjon innen 2035.
Samtidig forsøker Kina å redusere sin avhengighet av vestlig teknologi. Kineserne er ikke minst opptatt av å utvikle databrikker som er minst like avanserte som de amerikanske. De sjeldne jordartene som skal til for å blåse liv i brikkene, har de i rikelig monn. Kina står i dag for mellom 80 og 90 prosent av all utvinning, mens USA har fint lite og må importere dem fra nettopp Kina.
(Bildet viser: BYD, verdens største produsent av elektriske biler)
For Kina er det et uttalt mål å eksportere stadig mer avansert teknologi til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. En slik eksport vil ikke bare være økonomisk lønnsom, men også knytte «det globale sør» tettere til Kina. For de av oss som ser farene ved at små og store land gjør seg avhengige av den nye supermakten i øst, er utviklingen bekymringsfull.
Mens 2025 går mot slutten, preges mange amerikanske forskningsmiljøer av rådvillhet. Tilgangen på penger og andre ressurser er ikke den samme som før, og Trumps stadige innfall og utfall gjør ikke situasjonen bedre. Kina følger nøye med og forsøker å smi mens jernet er varmt. Tidligere i høst vedtok regjeringen i Beijing nye visumregler som skal gjøre det lettere for skarpe utenlandske hjerner å få arbeid og opphold i Kina.
Trumps krig mot kunnskapen kan vise seg å få alvorlige følger for USA, det store landet i vest som nesten ikke er til å kjenne igjen.
