Av: Tarjei Skirbekk, idehistoriker og forfatter (av blant annet «Politisk oppbrudd»)
28.september velger den tidligere sovjetrepublikken Moldova nytt parlament og dermed ny regjering. Valget kan få store følger for både land og region i årene som kommer.
Moldova er et av Europas yngste, minste og fattigste land geografisk plassert mellom Ukraina i nord og Romania i sør. Landet er litt mindre enn Nordland fylket og har en befolkning på ca 2,4 millioner innbyggere. I tillegg bor det mer enn 1 million Moldovere utenlands og i underkant av 400.000 i utbryterrepublikken Transnistria.
Helt siden selvstendigheten for bare 34 år siden, har landet prøvd å balansere hvorvidt de skal lene seg mot Russland eller mot Europa. Da Russland invaderte Ukraina i 2022 fikk landets president Maia Sandu (liberal) nok – Moldova måtte på sikt bli EU-medlem. Men ikke alle er enig. Igjen er dette hovedspørsmål i moldovsk valgkamp, i tillegg til svak økonomisk utvikling, energikrise og korrupsjon.
Geografisk og historisk
For å forstå Moldova og dets interne politisk rivninger, må man forstå landets historie. I 1812 ble store deler av dagens Moldova en del av det russiske imperium. Etter første verdenskrig (1918) ble området sør for eleven Dnister gjenforent med Romania, mens den nordlige delen ble innlemmet i Ukraina. I 1940 tok Sovjetunionen tilbake området fra Romania og slo sammen den nordlige delen (kalt Transnistria) med Bessarabia (midtre del av Moldova) og vestre del av dagens Moldova og formet den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk.
Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, erklærte Moldova selvstendighet. Men området nord for Dnister kalt Transnistria – med en befolkning av primært russisk talende, var ikke enige og erklært seg selvstendig fra Moldova. Det brøt ut borgerkrig og en grense mellom Moldova og Transnistria ble etablert (som fortsatt eksisterer). Ingen land har formelt anerkjent Transnistria, men Russland har gitt det en «spesiell status» og støtter det politisk, økonomisk og militært. Russland har fortsatt 2-3000 soldater stasjonert i området.
I tillegg har et område helt i øst i landet kalt Gagauzia blitt etablert som et eget autonomt område med utstrakt selvstyre for det tyrkisk-talende folket Gagauzene.
Økonomisk og sosialt
Det å samle Moldova er ikke enkelt, og det hjelper ikke at de trolig er Europas fattigste land. BNP per innbygger er 13 ganger lavere enn i Norge. Gjennomsnittlig årsinntekt er cirka 170 000 kroner (før skatt). I 2025 lever mer en tredjedel av befolkingen under fattigdomsgrensen, og den ekstreme fattigdommen basert på månedsinntekt omfatter 14% av befolkningen. Forventet levealder for menn i Moldova er 66 år (i Norge 81,5 år) og for kvinner 74 år (i Norge 85 år).
Av en befolkning på 2,4 millioner i Moldova (minus Transnistria), har hele 850 000 rumensk statsborgerskap. 150 000 søknader om dobbelt statsborgerskap er til behandling. Kriteriet for å bli rumensk statsborger er blant annet at familien på et historisk tidspunkt har bodd i Romania. Gitt at store deler av Moldova var en del av Romania i mellomkrigstiden, oppfyller svært mange dette kriteriet. To tredjedeler av befolkingen i Moldova har rumensk bakgrunn.
Landet er ikke bare språklig, kulturelt og politisk polarisert, det er også religiøst delt. I Moldova finnes det to konkurrerende ortodokse kirker: Den moldovske-ortodokse kirke og den bessarabisk-ortodokse kirke. Den første er tilknyttet patriarkatet i Bucuresti og den andre tilknyttet Patriarkatet i Moskva. Delingen er ikke teologisk, men politisk og historisk.
Korrupsjon er et vedvarende problem i landet. Den pro-russiske guvernøren i Gagauzia, ble dømt til syv års fengsel for å motta illegalt kampanjebidrag fra Russland. En tidligere moldovsk politiker som er anklaget for å ta ut milliarder fra landets finansdepartement i 2014, ble arrestert i Hellas tidligere i år. Den hoved anklagede fra 2014, Ilan Shor, flyktet til Moskva hvor han fortsatt bor. Men også det styrende PAS-partiet er blitt rammet av korrupsjon.
Politisk: frem eller tilbake?
Politisk har Moldova vært turbulent helt siden det første frie valget i 1994. Kommunistene vant valg og styrte landet mellom 2001 til 2009. Mer pro-europeiske partier tok makten mellom 2010 til 2019, før pro-russiske krefter vant presidentvalget i 2016 og igjen flertall i parlamentet i 2029. I 2020 vant nåværende pro-europeiske Maia Sandu presidentvalget og i 2021 vant hennes parti «Partiet for handling og solidaritet» (PAS) parlamentsvalget og formet regjering.
Ved presidentvalget høsten 2024, vant Sandu med om lag 55%. Men i folkeavstemningen de avholdt på samme tidspunkt om det skulle inkluderes i grunnloven at Moldova skulle søke mot EU, fikk ja-siden kun 50,4%. Av velgerne i Moldova, tapte de. Ja-siden vant med stor majoritet av de om lag 350 000 fra diasporaen som stemte (19% av alle stemmene). V
Meningsmålinger er få og ikke alltid pålitelig. I tillegg er valgdeltakelsen gjennomgående lav. Ved parlamentsvalget i 2021 deltok kun 48;5% og ved presidentvalget i 2024 deltok 54,3% (inkludert diasporaen). Meningsmålinger er få og ikke alltid pålitelige. Opptil 45% av spurte ved slikte målinger, oppgir ikke hva de vil stemme.
Hvordan vil det gå i dette valget?
Sett med vestlige øyne, kan valget bli stang ut (pro-russisk) eller stang inn (pro-europeisk). Det blir uansett tett, og landets dype politiske polarisering vil manifesteres. Mange er også bekymret for den russiske innblandingen som foregår direkte (kjøp av stemmer) og indirekte (desinformasjon på sosiale medier).
Det største partiet på de siste målingene er en pro-russisk blokk kalt «Den patriotiske valgblokken» (BEP) bestående av fire partier. De har nærmere 34%. Det neste største partiet er president Maia Sandu sitt parti (PAS) med om lag 32% – ned mer enn 20% siden forrige valg i 2021. Det moldovske sosialistpartiet som er europa-skeptisk, heller mot Russland og er verdikonservative ligger an til 15%. Det kan bli krevende å navigere i det moldovske politiske landskap i årene fremover.
Valget er viktig for moldoverne, men det er også viktig for Europa. I august kom den franske presidenten Macron, den polske statsminister Tusk og den tyske kansler Merz alle på besøk – samtidig, for å fremheve viktigheten av det moldovske valget og kursen mot EU.
Vi får se om Putin eller europeiske ledere får meste å juble for 28.september.
