Kartet viser randstatenes til dels overlappende krav. Det antas at området er rikt på olje og gass foruten fisk. Dessuten er det et svært viktig område for sjøtransport.

Kruttønnen Øst-Asia

Dette er hovedpunktene i et foredrag professor Stein Tønnesson (PRIO) holdt 16. september. Redaksjonen står ansvarlig for forkortelser og eventuelle misforståelser.

—————————————————————————————————————————————————————————-

Havområdene øst for Kina blir av mange observatører vurdert som verdens farligste konfliktområde. Her ligger Taiwan, her strider en rekke land om overhøyhet over rike havområder og her ønsker USA å demme opp for kinesisk ekspansjon.

SØRKINAHAVET

Det er tre konflikter i Sørkinahavet:

1. Suverenitet over øyene

  • Kina, Taiwan, Vietnam og Filippinene krever til dels suverenitet over de samme øygruppene.

2. Avgrensning av hvor landene har overhøyhet

  • Det gjelder territorialfarvann. økonomiske soner og kontinentalsokkel. Mange eksempler på at flere land gjør krav på overhøyhet over de samme områdene.

3. Seilingsfrihet

Hva ønsker supermaktene å oppnå i området?

Foruten landene som grenser til området har USA dype strategiske interesser og danner en motvekt til Kina. 

USAs mål:

  • Åpent hav for sivil og militær skipsfart
  • Fredelig tvisteløsning på grunnlag av folkerett
  • Unngå kinesisk dominans

USA tar ikke stilling til hvem som har suverenitet over øyene.

Kinas mål:

Kina føler at landet blir stengt inne av en øykjede mot øst som de ikke kontrollerer. Kineserne ønsker kontroll for å sikre seg mot mulig USA-støttet invasjon. Dessuten trygg tilgang til øykjedens streder for å dominere det vestlige Stillehavet. Her er de mer spesifikke målene:

  • Suverenitet til fire øygrupper som også nabolandene gjør krav på
  • Suverene rettigheter til ressurser i og rundt øygruppene
  • Bilaterale grense-og samarbeidsavtaler med Filippinene, Vietnam, Malaysia, Brunei og Indonesia
  • Militær kontroll og trygg utfart gjennom streder

Supermaktenes militære nærvær

Kina har bygd flystriper på øygruppene og bruker marinen aktivt for å holde fiskebåter og andre fartøyer fra nabolandene vekk. Amerikanske fly og marinefartøyer passerer jevnlig gjennom området for å hevde fri gjennomfart, blir bedt om å fjerne seg av kinesiske militære men gjør ikke det. USA har fått utvidete baserettigheter på Filippinene og økt militært samarbeid med de andre landene rundt Sørkinahavet. (naturligvis med unntak av Kina).

Forsøk på voldgiftsløsning

Filippinene brakte Kina inn for voldgift under FNs havrettskonvensjon i 2014. Dom ble avsagt i 2016, og den gikk i all hovedsak i Filippinenes favør. Domstolen slo fast at historiske rettigheter som Kina krever ikke er gyldige i forhold til havretten. Videre slo den fast at de omstridte øygruppene bare er klipper, noe som bare gir 12 nautiske mil territorialfarvann og ikke 200 mil slik som øyer. Kina har avvist dommen som ugyldig og ikke bindende og bryr seg i praksis ikke om den.  Dommen brukes imidlertid av de andre landene i området som juridisk og diplomatisk støtte. 

TAIWAN – DEL AV KINA ELLER UAVHENGIG?

Beijing står urokkelig fast ved at det finnes bare ett Kina – som Taiwan er en uatskillelig del av. 70 land støtter dette prinsippet, deriblant USA. Men i 1979 vedtok Kongressen Taiwan Relations Act som riktignok anerkjenner ett-Kina-prinsippet men som samtidig lover å forsyne Taiwan med våpen til selvforsvar. Det er med andre ord risikabelt for Beijing å angripe Taiwan siden man ikke vet sikkert om USA griper inn. Samtidig er det risikabelt for Taiwan å erklære uavhengighet og dermed utløse en krig fordi Taipei i så fall ikke kan være sikker på USAs støtte. 

USAs balansegang: avskrekke og berolige

USA avskrekker Taiwan fra å søke uavhengighet og avskrekker Kina fra å bruke makt mot Taiwan. USA beroliger Kina ved å ikke støtte taiwansk uavhengighet og beroliger Taiwan ved å motsette seg kinesisk bruk av makt.

Biden gikk langt i retning av å love Taiwan militær støtte også hvis øya erklærer seg uavhengig.Trump vil neppe gå like langt. Hans tilnærming til internasjonal politikk er å se etter avtaler som gagner USA. Kan det komme et forslag på bordet som gjør det fristende å «selge» støtten til Taiwan mot en god avtale for amerikansk næringsliv?

Taiwan framstår som mer politisk polarisert etter valget i 2024. Landets nye president, Lai Ching-te, har markert større avstand til Beijing enn forgjengeren. Han vant imidlertid ikke flertall i nasjonalforsamlingen som er mer åpent for kontakt og økonomisk samarbeid med fastlandet. Noen umiddelbar fare for at Taiwan skal erklære selvstendighet er det ikke, selv om andelen av befolkningen som føler seg som taiwanesere og ikke som kinesere har steget kraftig gjennom flere tiår.

Hva kan føre til krig?

Vi kan på ingen måte utelukke framtidige taiwanske initiativ til uavhengighet, noe som med stor sannsynlighet vil føre til krig. For eksempel kan en krise mellom Taiwan og USA  som følge av handelskrig få Beijing til å feiltolke USAs vilje til å forsyne Taiwan med våpen. En tollavtale USA-Taiwan, men ikke USA-Kina kan bli tolket som et skritt på veien mot amerikansk anerkjennelse av taiwansk selvstendighet. Amerikansk våpensalg kan også bli oppfattet som brudd på ett-Kina-politikken. Tiltak for å hindre eksport av avansert teknologi til Kina men ikke til Taiwan trekker i samme retning.

USA må altså trå uhyre varsomt både med hensyn til sine militære disposisjoner og i den pågående handelskonflikten med Kina for ikke å sende provoserende signaler men finne løsninger som virker beroligende både på Beijing og Taipei.

Kommer kineserne i 2027?

Kina blir stadig sterkere militært. President Xi har gitt beskjed til sitt militærapparat at de skal være klare til å invadere Taiwan i 2027. Man kan forstå at Taipei ser på det som en trussel, men samtidig er det på sin plass å peke på hva daværende CIA-direktør, Bill Burns, sa i et TV-intervju i 2023: «Det betyr ikke at han har bestemt seg til å gå til invasjon i 2027 eller et hvilket som helst annet år for den del»

Konklusjon – blir det krig:

1. Et utbrudd i Sørkinahavet er mer sannsynlig enn i Taiwanstredet fordi:

  • konfliktlinjene er mer uklare
  • mindre står på spill
  • partene kan regne med å unngå opptrapping av sjøslag eller kamp om småøyer (begrenset krig) til full krig
  • men her kan de forregne seg: tåler en av partene å tape et sjøslag?

2. En militær konflikt om Taiwan vil umiddelbart være mer alvorlig; den fører med større sannsynlighet til storkrig.

LENKER:

BBC: nyheter fra Kina

Hva betyr det å være taiwaner? Hvordan kan det være et selvstendig land når nesten ingen andre land anerkjenner det og Beijing betrakter det som en del av Kina? Denne boka er et forsøk på å tegne bakteppet til en øy som ofte beskrives som verdens farligste konfliktområde