Marte Gerhardsen, statssekretær i forsvarsdepartementet, ga 6. mai en orientering om den sikkerhetspolitiske situasjonen og Norges reaksjon i Internasjonalt Forum.
Innledningsvis skisserte hun trusselbildet mot Norge slik det ser ut i øyeblikket. Kort oppsummert ser det dystrere ut enn på mange år. Vi er i en situasjon hvor USA er i ferd med å trekke seg tilbake fra Europa og legge sin fokus på Kina. I hvilken grad amerikanerne vil overlate mer av forsvaret til Europa vet vi ikke, men hovedretningen er klar. Etter at Trump kom tilbake til Det hvite hus har amerikanerne blitt mer uforutsigbare og skapt tvil om vi kan stole like mye på at de vil komme oss til unnsetning for fullt i tilfelle det blir påkrevd.
Det andre viktige utviklingstrekket er en aggressiv holdning fra russisk side. Moskva har blitt farlig uforutsigbart og samarbeidet deres med Kina forsterker den uroen vi har grunn til å føle. Krigen i Ukraina vil legge føringer for russisk politikk iallfall så lenge Putin sitter med makten. Vinner russerne den krigen, vil trykket mot Europa øke.
Norges reaksjon må være å bygge egen forsvarsevne, styrke samarbeidet med andre NATO-land og støtte Ukraina i den pågående krigen. Forsvar av Ukraina er forsvar av Norge. Disse grunnleggende betraktningene er det heldigvis full enighet om på Stortinget. Et enstemmig storting vedtok en ny, 12-årig langtidsplan for forsvaret i juni 2024
Det er viktig å understreke at Norges forsvarevne omfatter mye mer enn det vi til daglig kaller forsvaret. Totalforsvaret og sivilsamfunnet er viktig og selvsagt alliansesamarbeidet i NATO. Den videre orienteringen begrenser seg til forsvaret.
I regjeringens forslag ble det lagt opp til en betydelig styrking av forsvaret. Regjeringen ville først prioritere å utbedre svakheter i gjeldende struktur for å tilrettelegge for videre vekst. Samtidig ville en prioritere satsning innenfor fire hovedområder; fornyelse av sjøforsvaret, styrking av luftvernet økt kapasitet i Hæren og Heimevernet og økt evne til situasjonsforståelse. Regjeringen la til grunn en forpliktende økonomisk opptrapping over en tolvårsperiode. Dette ble enstemmig vedtatt og danner rammen for den videre utviklingen av forsvaret.
Hovedprioriteringene i langtidsplanen
- Utbedre kritiske mangler i dagens forsvar, blant annet ved å øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur, å øke kapasiteten til å ta imot allierte og ansette flere folk.
- Satse på folk i Forsvaret: Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte, og et stort kompetanseløft.
- Betydelig maritim satsing: Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy.
- Kraftig styrking av Hæren og Heimevernet med mer kampkraft: Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Den styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater.
- Historisk satsing på luftvern: Regjeringen vil fremskaffe langtrekkende luftvern for å beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. Doble mengde av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som også skal utvikles for å beskytte bedre mot droner og missiler. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer.
- Bedre situasjonsforståelse: Øke evnen til å skape bedre situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.
LENKER:
Proposisjonen om langtidsplanen
Nærmere om gjennomføringen av forsvarsløftet
