BOKOMTALE av Morten Wetland
«Diplomati i en verden som brenner» (Kåre Aas, Wigmostad & Bjørke, 2025)
Leserne blitt tatt med tett på en vandring der diplomati utfolder seg. Det være seg i møte med Taliban dypt inne i Afghanistan eller til Det hvite hus og gjestesofaen i Det ovale kontor. Detaljene avslører at forfatteren har tatt utførlige notater som vi når får innsikt i.
Boka ble lansert i Oslo i begynnelsen av mai. Forfatteren har bl.a. vært ambassadør i Afghanistan, Washington og Tel Aviv. I den rekkefølgen. Den ene jobben har gitt god avkastning for å utføre den neste. Aas beskriver livet fram til i dag som en klassereise. Han åpner opp frilynt om trange kår i oppveksten og f.eks. hvordan han måtte ta et skoleår om igjen for å få begynne på videregående. Så legger han til at oppveksten i arbeiderstrøk på Oslo østkant fikk ham til å ville arbeide for at folk skulle få det bedre i sine liv. Og det, etter hvert, rundt om i verden.
Men dette er ingen bistandsarbeider som ville passe i en humanitær organisasjon. Han ble en uortodoks utenrikstjenestemann. Opptatt av resultater og med et talent for å skape kontakter og beholde dem, gjerne med, svært innflytelsesrike folk, eller statsledere selv.
«Manhattan bar» i Kabul
Skildringene fra Kabul (Afghanistan) går fra driftig ombygging av ambassaden for å sikre de ansatte, og seg selv. Og så går det raskt over til hvordan han opprettet en uformell bar inne på ambassaden, kalt «Manhattan» blant kjente. «Manhattan» ble et av de viktigste møtesteder i Kabul og en arena for utveksling av informasjon mellom diplomater, militære og politikere. Så uortodokse virkemidler har vært forfatterens varemerke gjennom yrkeslivet. Så når han beskriver hvordan han brøytet veien for Talibans første besøk i Norge kan ideen ha kommet til ham på Manhattan eller ved de uformelle kontakter han knyttet til de fleste aktører. Spennet mellom de daglige små spenninger og katastrofer møter leseren særlig der Dagblad-journalist Carsten Tommassen blir drept under et besøk av utenriksminister Støre i Kabul tidlig 2018. Kåre Aas var enda ikke flyttet fra Oslo til Kabul. Under disse hendelser ledet han UDs arbeid med saken, inkl. kontakten med Carsten Tommassens samboer og små barn. Vel framme som ambassadør i Kabul ordnet han senere at de fikk besøke Kabul og de stedene ulykken rammet deres liv og familie.
Washington: En blant 200 ambassader
Dramatikken hadde en annen form de syv årene han var vår ambassadør i Washington. Her tar han oss med på omvisning i Vestvingen av Det Hvite Hus, der presidenten har kontor og som vi ser bilder av, der vest for det store «våningshuset». Det er som man kjenner på hvordan det er å gå inn der og lett skrått til høyre og ned til Det ovale kontor. Kåre Aas skrev en artikkel i VG om hvorfor han mente Anniken Huitfeldt var klart det beste valg til USA-ambassadør i 2024. Han framstilte Annikens direkte, nærmest uvørne stil som et stort pre i Washington der tonen slett ikke er så stiv som det er lett å tro. Og hans egen stil er ikke så ulik Annikens.
Så gir Aas en levende skildring av hvordan man som et relativt lite land konkurerer om oppmerksomheten i Washington. Vi får noe som likner på minutt-for-minutt skildring av arbeidet som legges ned for å få til et møte med presidenten i Det ovale kontor for norske statsministre. Med nesten 200 ambassader i Washington må et land som Norge konkurrere på kvalitet, som ved at man alltid prøver å ha noe interessant i si til sine amerikanske motparter som motytelse mot deres tid og oppmerksomhet om norske ønskemål. Den tidligere ambassadøren får fram at han gjorde ambassaden til et attraktivt sted å være gjest, med god stemning og løse snipper.
Tel Aviv: Tostatsløsning? Neppe!
Aas ble ambassadør til Israel i 2020 og behandlingen av Midt-Østen inneholder mye miljøskildring og behandling av spenninger i det israelske samfunn og utsiktene med nåværende demografiske utviklingstrekk. Så har en del UD-folk over årene spesialisert seg på Midt-Østen. Summen av de kontakter disse har opparbeidet kommer fram, i søket etter personer, og i anstrengelsene med å få norske hjelpearbeidere ut av Gaza umiddelbart etter 7. oktober- angrepet fra Hamas. Men Aas heller noen kubikkmeter kaldt vann i blodet på dem som tror på en tostatsløsning. Ingen israelere er interesserte i dette iflg boka. Ingen palestinere med noen vekt heller. Og en del annet stang-ut fra norsk side blir omtalt.
En dag på Ben Gurion-flyplassen ved Tel Aviv ser han på tavlen over flyavganger at det går 18 fly den dagen til Dubai. Og boka er tydelig på den gjensidige tiltrekningskraften mellom high-tech og liberale Tel-Aviv og vekstønskende Gulf-land som særlig Saudi, Qatar og Emiratene. Etterlatt inntrykk er at palestinere i de okkuperte områder langt på vei er overlatt til seg selv.
