Når jeg ser et rødt flagg smelle
Frihetens forpost
Internasjonalen
Sin vane tro markerte Internasjonalt Forum arbeidernes tradisjonelle kampdag ved Wergelandstatuen på Karl Johan om morgenen 1. mai. I år sammen med «Grønn vekst i Oslo Arbeiderparti».
Dagens første appell ble holdt av sekretæren i Internasjonalt Forum, Aleksander Dypvik Myklebust:
Vi er samlet denne maimorgenen i en verden som har drag av mørke skygger, men der det også bugner av muligheter til å skape bedre liv for oss som bor her i Norge.
I Europa har alvoret senket seg på en annen måte enn på mange tiår. Vi ruster nå kraftig opp i Norge, og vi gjør det av ren nødvendighet.
Vi gjør det ikke fordi det gleder oss det minste å måtte bruke milliarder på milliarder på høyteknologiske drapsvåpen som medfører lemlestelse og dyp menneskelig elendighet om de noen gang må brukes. Vi gjør det av kaldt klarsyn, og vi gjør det fordi landet vårt har dyrekjøpte erfaringer med å være for sent ute med å ruste opp.
Selv om vi har dette som et mørkt bakteppe, der vi må ta harde grep for å sikre Norge, så er det også grunn til stor optimisme.
T. E Lawrence – han som ble kjent som Lawrence of Arabia – skriver i en av sine bøker at de som drømmer om dagen er de farligste menneskene, for de gjør det i dagslys og med øynene åpne, og kan handle for å realisere det de tenker på.
Her vi står, i dagslys og med øynene åpne, så kan vi tenke på og glede oss over de store mulighetene til å skape bedre liv som ligger foran oss.
Teknologien gjør oss i stand til å gjøre ting mye raskere enn før. Vi kan, rent teknisk, bygge raskere enn noen gang før i historien. Hus og høybygg kan reises på uker, der det før ville tatt år. Om vi tar noen harde valg kan vi rent byggeteknisk raskt klare å bygge mer enn nok boliger i denne byen. Og med det tøyle et av de største problemene som samfunnet vårt står overfor, nemlig et boligprisnivå som er løpt helt løpsk. Prisnivået gir særlig de yngre generasjonene mindre frihet, høyere gjeldsgrad og mye større uro enn det som godt er. Det er bare massiv bygging som kan løse problemet. Der er moderne teknologi og byggekunst heldigvis en god venn, om den bare kan få lov til å slippe til og virke.
En god venn kan vi også få i kunstig intelligens, som vi foreløpig bare ser konturene av. Det å få hjelp av maskinene er i sin kjerne en fantastisk ting, som kan gi oss mer fritid, bedre råd og bedre liv på de fleste måter, om vi bruker dem rett.
Men vi, vi som står her sammen, vi er nå fortsatt bare folk. Vi er ikke maskiner, og vi trenger hverandre. Vi presterer ikke stabilt, slik maskinene gjør. Vi er ikke dyktige og skarpe og sterke hver dag.
De dagene vi har det sånn, når ting går på skinner og vi får til alt vi prøver på, da er det jo greit og enkelt. Da kan det jo være lett å tenke at man ikke trenger andre.
Men ingen har det egentlig sånn hver dag. Dagene kommer der det er helt det motsatte, og vi virkelig trenger å bli båret og hjulpet av andre folk.
Det å samarbeide, det å kjempe i lag for å bake kaka større heller enn å krangle om smulene, det å feire i lag når vi vinner og sørger i lag når vi taper, det er det en vanvittig kraft i.
I dag skal vi feire i lag. Feire at vi er en del av en stor bevegelse med en stolt historie – ikke bare her i Norge, men i hele verden.
Gratulerer med dagen, alle sammen.
Seiren følger våre faner!
Ta hverandre i handa og hold
Morgenens andre appell ble holdt av Anne Nyeggen, leder av «Forum for grønn vekst» i Oslo Arbeiderparti:
Natur- og klimakamp er arbeiderkamp! Det er landarbeideren i Tanzania som mister levebrødet sitt når klimaendringene gir varig tørke etterfulgt av katastrofale flommer.
Det er arbeiderne i olja som blir stående der når markedet ikke lenger vil eller kan kjøpe norsk olje, og som lokkes til enda flere leteprosjekter i stedet for å få hjelp til å skolere seg til en jobb i grønn industri.
OG: Det er vårt felles natureldorado som nå bygges ned i store jafs av hyttebyer som bare de med god råd kan kjøpe seg inn i.
Ja, vi er i dag vitne til at hele den digre allmenningen stille og rolig blir privatisert og forsvinner – alt imens vår kjære Oslofjord trekker sitt siste åndedrag helt bokstavelig.
Einar Gerhardsen var en forkjemper for at vi alle skulle ha tilgang til natur – for rekreasjon, hvile -kunnskap og opplevelser, Han ville ikke sett med blide øyne på det som nå skjer.
Arbeiderpartiet har satt i gang mange gode tiltak både for naturbevaring og for klimakutt. Vi har ikke minst vedatt mye god politikk i vårt neste stortingsprogram, takket være gode bidrag fra Oslo Arbeiderparti og iherdige programkomite-forhandlere som Marthe Scharning Lund.
Også her er det viktig å snake om internasjonal solidaritet. Vårt ansvar slutter ikke ved grensa – vi må bære vår del av dugnadsansvaret etter naturavtalen som nylig ble vedtatt. Utviklingslandene Klarer ikke dette alene,
Så, folkens, vi må stå på: vi har god politikk. Nå må Andreas Bjelland Eriksen og de andre statsrådene levere den praktiske politikken. Vi vet at forvaltningskverna maler langsomt. Jeg ber innstendig både Andreas, våre eminente folk Kjersti og Nils Kristen på kommunal og landbruk om å holde kommunene i øra.
For her er det sterke krefter i sving som vil skynde seg å smi før reguleringene strammer seg til. Det er så bekvemt for næringsutviklere med kommuner som ikke helt har kompetanse på kartlegging av naturverdier og som tenker at det sikkert går helt fint. Og vi har jo så mye natur. Vet du, det har vi slett ikke.
Vi har ikke råd til å se flere av oppslagene som NRK så prisverdig har jobbet fram. Vi har ikke råd til at internasjonal natur- og klimakamp skal bremse fordi land som USA vender det ryggen.
Våre folk skal holde kommunene i øra her hjemme. Og våre folk skal godsnakke med statsledere internasjonalt. Til gjengjeld må vi bli med og heie, og holde våre folk i øra. Det har jeg faktisk lovet Andreas at vi skal gjøre. Jeg håper dere blir med på den jobben alle sammen.
God 1. mai alle – naturkamp er arbeiderkamp!
