av Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen
Talibans øverste leder har kastet Afghanistan ut i et halsbrekkende økonomisk eksperiment for å redusere bistandsavhengighet. Så langt bidrar hans politikk til å forsterke de mange krisene den afghanske befolkningen har stått i siden lenge før Taliban tok makten.
Faktaboks: Flere kriser samtidig
- Humanitær krise: 23 millioner mennesker har behov for nødhjelp. Matmangel, sykdom og underernæring øker.
- Politisk krise: Grunnlovens status er uavklart.
- Ytrings- og forsamlingsfriheten er sterkt begrenset. Journalister trues, og sivilsamfunn undertrykkes.
- Klimakrise: Tørke, flom og ekstreme værhendelser ødelegger jordbruk og dyrehold.
- Målt etter OECDs kriterier for sårbarhet er Afghanistan sammen med Somalia, Sør-Sudan, Jemen og Den sentralafrikanske republikk verdens mest sårbare land.
- Menneskerettighetskrise: Kvinner står uten rettsvern i møte med systematisk økonomisk, politisk og sosial diskriminering. Afghanistan er det eneste landet i verden som forbyr jenter skolegang ut over barneskolen.
Bistandskutt og emirens agenda
Vesten har lenge forsøkt å bruke bistand til både å presse og lokke Taliban til å gjenåpne skoler og sikre kvinners rettigheter, men emiren og hans innerste krets lar seg ikke rokke. Press fra Vesten blir møtt med en stadig mer undertrykkende politikk, som igjen bidrar til ytterligere kutt i støtten. Som svar på redusert bistand har administrasjonen lagt vekt på å utvikle alternative inntektskilder.
Skatteinnkrevingen er effektiv, men ingen vet hva skattepengene faktisk brukes til. Mangelen på transparente budsjettprosesser og begrensede økonomiske data skaper betydelige utfordringer for bedrifter og investorer, og investeringene uteblir. I tillegg er banksektoren utestengt fra internasjonale betalingssystemer som følge av internasjonale sanksjoner. Den nåværende administrasjonens økonomiske styring står overfor betydelige utfordringer i å skape en bærekraftig økonomisk vekst. Økonomisk stabilitet vil også svekkes når internasjonal bistand reduseres.
Talibans øverste leder, Haibatullah Akhunsada, emiren i Kandahar, forsøker nå å bringe Afghanistan fra å være verdens største mottaker av bistand per innbygger til å klare seg uten internasjonal utviklingsstøtte. Dette er delvis et svar på redusert bistand, men også en egen selvstendighetsagenda ligger bak, knyttet til en dyp mistenksomhet mot Vesten, vestlige verdier og Vestens motiver for å gi bistand. Taliban vil fortsatt ha bistand, men minst mulig innblanding i hvordan pengene brukes.
Mangel på lover
Etter Talibans tilbakekomst til Kabul i 2021 har ledelsen målrettet konsolidert bevegelsen og utviklet nye styringsformer. Selv om strukturen fra det forrige regimet delvis består, er makten nå konsentrert rundt emirens kontor i Kandahar. Nøkkelstillinger besettes av personer med solid Taliban-tilhørighet, rettssystemet fornyes etter Talibans sharia-tolkning og nye institusjoner etableres. Det konstitusjonelle rammeverket forblir imidlertid udefinert, med uklarhet om grunnloven fra 1964 og rollen til tradisjonelle beslutningsorganer som parlamentet eller Loya Jirga – en uklarhet som omfatter hvordan viktige saker skal avgjøres og hvilke organer som har reell beslutningsmyndighet. <Afghanistanuka-2024-Konferanserapport.pdf>
Økonomisk kollaps og næringslivets utfordringer
Den afghanske økonomien var i nedgang allerede i 2014 da den militære tilbaketrekningen startet. Etter at Taliban tok makten i 2021 ble omtrent åtte milliarder dollar i internasjonal bistand trukket tilbake, og BNP falt med mer enn 25 %. Humanitær bistand, som nådde sitt høydepunkt på nesten fire milliarder dollar i 2022, bidro til å stabilisere økonomien, og en sultkatastrofe ble avverget. Spørsmålet er nå hvilke konsekvenser bistandskutt fra ikke bare USA, men også EU og en rekke europeiske land, vil påvirke makroøkonomien.
Snart fire år etter Talibans maktovertakelse er det ikke mange afghanere som har tro på fremtiden. En omfattende levekårsundersøkelse foretatt av Afghanistankomiteen i sju afghanske provinser i november 2023, viser at husholdningsutgiftene overstiger inntektene i store deler av landet.
Folk låner penger for å overleve, selger det de har og bygger ned sitt fremtidige livsgrunnlag. 500 000 nye jobbsøkere entrer arbeidsmarkedet hvert år – med arbeidsledighet og fattigdom som sannsynlige fremtidsutsikter.
I næringslivet er situasjonen spesielt utfordrende for kvinner. Undersøkelser viser ifølge Verdensbanken at kvinneeide bedrifter er mer utsatt for stenging enn mannseide. Sysselsettingen blant kvinner har sunket kraftig siden 2021, og halvparten av bedriftene rapporterer nå at de ikke har kvinnelige ansatte i det hele tatt. Små og kvinneeide virksomheter har også større problemer med å få hjelp fra myndighetene enn større, mannsdrevne bedrifter.
Klimaendringer og sårbarhet
En tydelig trussel mot den økonomiske stabiliteten er naturkatastrofer som flom, tørke, jordskred, snøskred og kuldebølger. Flom rammer årlig omkring 100 000 mennesker og forårsaker tap på 54 millioner amerikanske dollar. Tørke medfører en gjennomsnittlig årlig økonomisk belastning på cirka 280 millioner amerikanske dollar. De årlige tapene er anslått til 500 millioner dollar, omtrent 20 prosent av statsbudsjettet i landet.
Afghanistankomiteens levekårsundersøkelse viste at tørke har tatt over for manglende sikkerhet som den viktigste årsaken til inntektstap i Afghanistan. Det store flertall av befolkningen lever av jordbruk og husdyrhold. FN anslår at Afghanistan er det sjette mest sårbare landet mot klimaendringer. Samtidig er landet på 181. plass av 192 når det gjelder evne til å håndtere de negative konsekvensene av klimaendringene.
Kabul-Oslo-Climate-Symposium Report 2024
Skjerpede restriksjoner og humanitære konsekvenser
Tross utfordringene fortsetter Afghanistankomiteen sitt arbeid i 22 provinser innen kriseberedskap, matsikkerhet, naturressursforvaltning, helse og utdanning. Afghanistankomiteen har til nå hatt 668 kvinnelige ansatte – 34 % av totalstaben. Etter stengningen av helsefagskolene er komiteen nå tvunget til å si opp flere kvinnelige ansatte.
Generalsekretær Liv Kjølseth mener situasjonen har forverret seg betydelig i 2024, særlig for kvinner. I august innførte Taliban en ny lov basert på deres tolkning av Sharia, med 34 artikler som detaljert regulerer alt fra bekledning og kvinners stemmer i offentligheten til regler for bønder, forretningsmenn og ansatte i både stat og organisasjoner.
I desember kom enda et tilbakeslag da Taliban besluttet å stenge landets helsefagskoler. I første omgang betydde det at det siste gjenværende utdanningstilbudet for kvinner forsvant. På sikt vil det også føre til mangel på kvalifisert helsepersonell.
Forbudet mot at kvinner kan jobbe ved kontorer til nasjonale og internasjonale NGOer ble også forsterket. Dette har hatt store konsekvenser for Afghanistankomiteen, som nå tvinges til å legge ned studieplasser for flere enn 600 helsefagstudenter.
De siste månedenes dramatiske kutt i bistanden til Afghanistan gjør generalsekretær Liv Kjølseth spesielt urolig. «Vi er bekymret for helsesektoren, som er fullstendig avhengig av ekstern finansiering. Klinikker stenges hver dag. Vi forventer nå at mødre- og barnedødeligheten igjen vil eksplodere når fødende kvinner med komplikasjoner møter stengte dører», sier Kjølseth.
LENKER:
Council on Foreign Relations: Instability in Afghanistan
