av Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Putins Ukraina-plan
Det er mange som mener at Russland er den eneste parten som har en klar plan for hvordan krigen i Ukraina skal avsluttes. Til tross for store tap på slagmarken, økonomiske sanksjoner (som Russland riktignok har klart å omgå) og internasjonal isolering ser det ut til at Putin fortsatt mener at freden i Ukraina kan komme kun etter at han har oppnådd sine opprinnelige mål. Det er i hvert fall inntrykket man kan sitte igjen med etter å ha studert talen Putin holdt 14. juni 2024 på kollegiet i Utenriksdepartementet hvor nesten alle russiske ambassadører var samlet for å høre på sjefen. Betingelsene for fred han presenterte var enkle, sett fra hans perspektiv og mye tyder på at det fortsatt er det han prøver å oppnå gjennom forhandlinger med Donald Trump. Moskvas krav innebærer at ukrainske tropper må trekkes tilbake fra Luhansk- og Donetsk-folkerepublikkene, Kherson og Zaporizhya. Putin satser også på å tvinge Kyiv til å forlate planen om å bli med i NATO, og så må man regne med at innsettelse av en pro-russisk marionett og indirekte – eller kanskje direkte – underkastelse av hele landet fortsatt er på dagsorden.
Om Putin klarer å få gjennomført denne planen avhenger av mange faktorer. Forholdet til Donald Trump vil spille en viktig rolle i denne sammenhengen. Også utviklingen på slagmarken vil ha mye å si for utfallet av krigen. Vil Ukraina klare å stå imot det russiske presset? Hva slags støtte vil Ukraine få fra sine europeiske allierte? Vil USA fortsette å hjelpe Ukraina militært og med etterretning? Alt dette kommer til å spille inn. Men hva med situasjonen i Russland? Kan man regne med at interne russiske forhold kan bidra til å sette en stopper for denne krigen?
Har Putin tilstrekkelig støtte i Russland?
Det er flere momenter man må ta hensyn til. Støtte til krigen og Putins regime i den russiske befolkningen er en av disse faktorene. Er russerne trøtte og begynner å mene at krigen koster mer enn det smakker? Hvordan påvirker tap på slagmarken støtte til krigen og regimet? Kan krigen og dens følger utløse masseprotester i Russland som kan bidra til å velte det sittende regimet? Er den russiske makteliten samlet i sin støtte til krigen og Putin, eller er det tegn til misnøye hos noen av de mektigste russiske aktørene? Kan Putin erstattes, og eventuelt av hvem, og hva det vil bety for krigens gang og for Russlands fremtid?
Det er ingen klare og entydige svar på disse spørsmålene. De fleste tilgjengelige – men ikke nødvendigvis helt pålitelige – meningsmålingene som lar seg gjennomføre i Russland viser at støtten til krigen blant russerne har holdt seg ganske stabil – på mellom 60 og 75 prosent av de spurte, mens rundt 20 prosent var kritiske og fordømte denne krigen. I følge tall fra Levada som regnes som den mest pålitelige meningsmålingsorganisasjon som fortsatt operer i Russland støtter mellom 20 og 30 prosent av russerne nesten ubetinget fortsettelse av den militære operasjonen i Ukraina, I tillegg mente mellom 13 og 18 prosent at denne militære operasjonen burde fortsette, men med noen forbehold. Men de samme spørreundersøkelsene viser at i perioden mellom september 2022 og februar 2025 var støtten til å begynne fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina forholdsvis høy – i september 2022 mente alt i alt 48 prosent av de spurte at det var riktig å innlede forhandlinger, mens i februar 2025 mente 59 prosent av de spurte det samme, mens støtten til å fortsette denne operasjonen sank til 31 prosent, mens den holdt seg på hele 48 prosent i mai 2023. Blant de som i februar 2025 mente at det var på tide å begynne forhandlinger mente hele 54 prosent at den viktigste grunnen til det var at mange mennesker mistet livet og ble skadet i denne krigen. Men bildet i februar var mer komplisert når spørsmålet handlet om hva som kunne aksepteres for å oppnå fred. Mer enn 70 prosent mente at Russland ikke måtte gi opp kontroll over ukrainske territorier som ble tatt med militærmakt etter 2022 og 81 prosent mente at Ukrainas medlemskap i NATO burde forbys.
Til tross for at det er delte meninger om krigen i Ukraina, har støtten til den sittende presidenten økt fra 69 prosent i januar 2022 til 88 prosent i februar 2025. 71 prosent av de som ble spurt om det i januar 2025 mente samtidig at utviklingen i landet går i riktig retning. Disse tall som presenteres av Levada gir en god pekepinn på at støtten til det sittende regimet holder seg på et høyt nivå og det er derfor veldig lite som tyder på at regimets stabilitet kan utfordres av et opprør på hjemmebanen. Det er heller ikke noen tydelige tegn på at samholdet i den russiske makteliten begynner å slå sprekker og at regimet kan utfordres av noen russiske økonomiske tungvektere. Det er heller ikke tegn til at Putin ser seg etter en etterfølger som kunne sikre maktkontinuitet eller at noen forbereder seg til å utfordre Putins makt. Det betyr at det er en veldig liten mulighet til at interne politiske forhold kan påvirke krigens gang.
Tåler Russlands økonomi krigen?
Hva da med russisk økonomi? Kan økonomiske faktorer spille en rolle? Vil russisk økonomi klare å levere det som trengs for å fortsette denne krigen? Vil økonomien overleve et våpenkappløp som den russiske invasjonen av Ukraina har utløst? Hva har den russiske makteliten lært av Sovjetunionens skjebne?
Det finnes ikke entydige svar på disse spørsmålene. Da Vesten satset på innføring av økonomiske sanksjoner ble det forventet at dette ville få store og negative konsekvenser for den økonomiske utviklingen i Russland. Man håpet også at dette ville få politiske beslutningstagere til å innse at direkte og indirekte kostnader relatert til krigen var uforholdsmessig store og at krigen derfor måtte stoppes. Men etter tre år med sanksjoner tyder mye på at Russland har klart å omgå disse sanksjonene og finne markeder for sine mest innbringende varer, som for eksempel olje. Dette har bidratt til at den russiske statskassen har fått forholdsvis store inntekter som er med på å finansiere krigseventyret. Men samtidig gikk den russiske økonomien i en slags krigsmodus som man kan leve med i en begrenset periode men som også kan ha negative konsekvenser på lang sikt. Det er ikke uten grunn at Putin selv varslet at Russland ikke er interessert i og har egentlig ikke råd til et nytt våpenkappløp som etter veldig manges mening resulterte i Sovjetunionens kollaps i 1991.
Det som kjennetegner dagens økonomiske utvikling i Russland er i korte trekk overoppheting, mangel på arbeidskraft, høy inflasjon og manglende investeringer i ikke krigs-relaterte sektorer. Også det faktum at flere hundretusener av høykvalifiserte russere har valgt å stemme med føttene mot regimet ved å forlatte landet kommer til å ha konsekvenser for den videre økonomiske utviklingen. Men til tross for disse ikke helt positive utsiktene sett fra et Kremls perspektiv, mener mange observatører at Russlands økonomi kan fortsette å støtte krigsinnsatsen, noe som betyr at økonomiske faktorer kommer til å spille en begrenset rolle når beslutningen om forhandlinger og om en eventuell avslutning av krigen skal tas i Moskva. Finske forskere som nettopp har publisert en studie om hvordan krigen kommer til å påvirke russisk økonomi, konkluderte med å si at til tross for at Russland vil stå for en minkende andel av den globale økonomien har landet de nødvendige ressursene til å føre krig og den relaterte industrielle aktiviteten kan opprettholdes på dagens nivå, noe som betyr at krig kan forbli regimets høyeste prioritet.
Men det også er viktig å huske at russisk økonomi er mer enn 10 ganger mindre enn den europeiske. Den pågående mobiliseringen av europeiske økonomiske ressurser som skal brukes til å styrke Europas forsvars- og avskrekkingsevne kan på mellom- og lang sikt by på en del strategiske utfordringer for Russland, men har begrenset mulighet til å påvirke russiske krigs-relaterte beslutninger i dag. Det gjenstår derimot å se hvordan den omstridte strategiske dialogen mellom USA og Russland kommer til å utarte seg og hvordan den kommer til å påvirke utfallet av sluttgamet rundt Ukraina…
Noen leseanbefalinger:
Snegovaya, M. (2024). The Reluctant Consensus: War and Russia’s public opinion
Public Sociology Laboratory. Russian Society in the War Time
BOFIT Forecast for Russia 2024–2026
Korhonen, I., Simola, H. og Solanko, L. (2025). The impacts of war on Russia’s economic future, BOFIT Policy Brief 4
Forfatteren ble invitert til å skrive et innlegg om temaet av redaksjonen og vi er takknemlige for positiv velvilje. Innlegget står for forfatterens regning gir ikke uttrykk for tilknytning til Arbeiderpartiet.
