Den nyutnevnte bistandsministeren, Åsmund Aukrust, besøkte Internasjonalt Forum 4. mars. Her er hovedpunktene i hans innlegg:
De største endringene vi har opplevd
Endringene i den internasjonale rammen for norsk politikk er i ferd med å endre seg mer enn hva vi har opplevd siden slutten av den andre verdenskrig. Ingen vet hva som vil skje. Vi våkner hver morgen med hjertet i halsen i uvisse om hva Trump kan ha funnet på mens vi sov.
Krigen i Ukraina er ikke den eneste krisen vi står overfor. Verre er det at det internasjonale samarbeidet forvitrer. Småstaten Norges viktigste forsvar er ikke soldater men en internasjonal rettsorden. Plutselig befinner nødhjelpsarbeidere seg i fronten i forsvaret av en orden som ser ut til å kollapse rundt dem.
Bistandsarbeidet i sin maktpolitiske ramme
Norsk bistand bygger på et stortingsvedtak om at den skal utgjøre 1. % av BNP. I år vil det si 58 milliarder kroner. Til sammenlikning er Oslo kommunes budsjett 100 milliarder. USAs bistandsbudsjett før Trump var ca 12 ganger så stort: 724 milliarder i 2023. Det tilsvarte 0.24 % av USAs BNP eller rundt regnet 1/3 av hva verden brukte på bistand for to år siden.
Det tomrommet som den amerikanske tilbaketrekningen etterlater seg, vil fylles av andre aktører – først og fremst Kina. Kineserne gir mindre betingelsesløs bistand og mer lån som naturligvis må tilbakebetales. Gjeldsbyrden kan føre til store maktforskyvninger i det globale Sør.
Prioriteringer i norsk bistand
Man regner med at det er 700 millioner ekstremt fattige i verden. Mer enn 120 millioner er tvangsforflyttet og det pågår over 120 væpnete konflikter. Vi må være nøkterne i forhold til hva Norge faktisk kan bidra med mot et slikt bakteppe.
Aukrust nevnte følgende overgripende prioriteringer:
Kvinnehelse. Dette er viktig for å skape vekst i fattige samfunn og det står ikke mange land i kø for å erstatte bortfallet av amerikanske midler.
Reduksjon av internasjonal ulikhet. Forskjellene øker, også internt i land hvor Norge driver bistandsarbeid.
Få til politiske endringer. Norge kan ikke endre andre land, men vi kan presentere våre erfaringer og støtte positive krefter internt. Vi kan bare nå fram gjennom en positiv dialog med myndighetene og andre aktører i de landene vi jobber i. Særlig er det ønskelig å skape større rom for demokratiaktivister.
Han avsluttet med å peke på et sentralt spørsmål: Hvordan mobilisere mer privat kapital i verdiskaping i det globale Sør? I dag sitter Norge på et viktig redskap for å få dette til: Norfund. Det er ønskelig å øke både handel med og investeringer i land i Sør som kan skape vekst uten å ødelegge miljøet.
Referent: Aslak Leesland
LENKER:
