Faktaboks
- Miner og klasevåpen skiller ikke mellom sivile og militære. De har som formål å drepe og lemleste, og blir liggende igjen i flere tiår etter at krigen er slutt.
- Hver dag blir i gjennomsnitt i 15 mennesker drept eller lemlestet av en mine eller en blindgjenger.
- Omtrent halvparten av ofrene er barn – som med sine små kropper har mindre sjanse til å overleve enn voksne.
- Siden starten i 1992, har Norsk Folkehjelp totalt ryddet 1,3 milliarder kvadratmeter land og fjernet over 2,1 millioner antipersonellminer og eksplosiver i 45 land.
- Bare i 2024 kom Norsk Folkehjelps aktiviteter totalt 1,6 millioner mennesker til gode.
- I tillegg til å rydde miner og eksplosiver, er Norsk Folkehjelp en viktig sivilsamfunnsaktør på våpenfeltet. Organisasjonen hadde en sentral rolle i det globale arbeidet med å få forbudt antipersonellminer, klasevåpen og atomvåpen, og kartlegger status og fremgang for de tre våpentraktatene i tre årlige publikasjoner: Clearing the Mines, Clearing Cluster Munition Remnants og Nuclear Weapons Ban Monitor.
Siden første mine ble ryddet i Kambodsja i 1992 har Norsk Folkehjelp utviklet seg til å bli en av verdens største humanitære mineryddingsoperatører.
– Ved utgangen av 2024 hadde vi mineryddingsaktiviteter i 21 land. Vi opererer i veldig ulike kontekster – alt fra rydding av klasebomber som fortsatt ligger igjen etter Vietnamkrigen, til rydding av miner og eksplosiver i noen av de verste væpnede konfliktene vi har sett det siste tiåret, forklarer Aksel Steen-Nilsen, som har vært leder for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp siden sommeren.
Ukraina uten sidestykke
I den ukrainske hovedstaden Kyiv ligger landkontoret til det som i dag må sies å være Norsk Folkehjelps mest profilerte mineryddingsprogram. I Ukraina jobber 386 ansatte, 12 minehunder og åtte mineryddingsmaskiner på spreng med å beskytte en hardt prøvet befolkning mot eksplosive våpen i de tre regionene Sumy, Mykolaiv og Kherson.
– Krigen i Ukraina har etterlatt vanvittige mengder udetonerte eksplosiver. Det dreier seg om alt fra antipersonellminer, klasevåpen, langdistansemissiler og bomber sluppet fra lufta. Omfanget mangler sidestykke i Europa etter andre verdenskrig, og det vil sannsynligvis ta flere tiår å rydde opp, forklarer Steen-Nilsen.
I tillegg til selve ryddejobben, bruker Norsk Folkehjelp store ressurser på å kartlegge hvor minene befinner seg. Det innebærer både tekniske undersøkelser av områder hvor man vet eller mistenker at det befinner seg miner, men også at man har dialog med befolkningen for å danne seg et bilde av hvor det befinner seg eksplosiver og minefelt.
For å forhindre mineulykker driver Norsk Folkehjelp opplæring i trygg adferd rundt eksplosiver. I de mest krigsutsatte områdene underviser de i tillegg sivile i hvordan de kan øke egen beredskap og beskytte seg og familien mot bombeangrep og annen eksplosiv krigføring.
Nytt håp i Syria
Syria har i mange år toppet den dystre statistikken over land med flest mine- og eksplosivofre. Alle landets 14 distrikter antas å ha et mine og eksplosivproblem, og en tredjedel av befolkningen må i større eller mindre grad forholde seg til miner og eksplosiver i sitt nabolag.
Norsk Folkehjelp har ryddet i Syria i to år, og var første humanitære mineryddingsoperatør som fikk tillatelse til å etablere seg i regjeringskontrollerte områder. Ett av de viktigste oppdragene hittil har vært å trygge en palestinsk flyktningleir i utkanten av Damaskus.
Etter Assad-regimets fall og maktovertakelsen i Syria er det forventet at en betydelig andel av de 6,2 millioner syrerne som har vært på flukt de siste 14 årene, vil ønske å vende tilbake til hjemstedet sitt.
– I kjølvannet av regimeskiftet i Syria kan vi derfor forvente at store mengder mennesker vil bevege seg inn i farlige, minelagte områder. Etter mange år på flukt har de ingen oversikt over hvor de udetonerte bombene og minefeltene befinner seg, og mange er ivrige etter å komme i gang med gjenoppbyggingen. I en slik situasjon blir minerydding ekstra viktig. Hvis ikke arbeidet intensiveres og prioriteres, kan vi forvente oss en enorm økning i mine- og eksplosivofre, advarer Folkehjelpas minesjef.
Amerikansk bistandsfrys
Norsk Folkehjelp er blant flere norske organisasjoner som er hardt rammet som følge av at amerikanske styresmakter 24. Januar besluttet å sette amerikansk bistandsstøtte på vent i tre måneder. I 2024 mottok organisasjonen 460 millioner kroner fra US Department of State til humanitær mine- og eksplosivrydding og destruering av våpen i 13 land.
– Støtten fra USA utgjør 40 prosent av vår totale finansiering til mine- og eksplosivrydding, så for oss som organisasjon får dette enorme konsekvenser. Sist uke måtte vi avskjedige 1700 ansatte som var ansatt på amerikanske kontrakter i 11 land. Det utgjør over halvparten av våre 3200 ansatte, sier Steen-Nilsen.
USA har lenge hatt et sterkt eierskap til humanitær mine- og eksplosivrydding, og er verdens største donor på feltet. Aktiviteten inngår i det amerikanske programmet for sikkerhetsbistand, som det historisk sett har vært bred, tverrpolitisk konsensus rundt i USA.
– Minerydding har i årevis vært en prioritert aktivitet for amerikanerne, og vi håper at det livsviktige oppdraget med å rydde eksplosiver er noe de vil ønske å fortsette å støtte. Vi har dialog med det amerikanske utenriksdepartementet og håper å kunne fortsette vår felles innsats for minefrie lokalsamfunn også i fremtiden, sier Steen-Nilsen.
Selv om bistandsfrysen har fått alvorlige konsekvenser for Norsk Folkehjelps mineryddingsarbeid, fortsetter arbeidet for fullt i Syria og Ukraina.
LENKER:
