av Morten Wetland
I romanen «Winterspelt» (1974) lar den tyske forfatter Alfred Andersch bokas hovedperson, 28-årige Joseph Dinkelage, i 1939, melde seg til den tyske hær (altså ikke SS eller Gestapo, men «Wehrmacht») ved utbruddet av Annen verdenskrig.
Han gjør det for å «overvintre nasjonalsosialismen på en halvveis anstendig måte».
Donald Trump gjør nå sitt ytterste for å riste i filler det vi enda har igjen av en skjør verdensorden og han minner om det Dinkelage søkte å distansere seg fra.
Så hvordan skal vi, og særlig det «vi» som er mest preget av opplysningstiden, avviklingen av adelskap og innføring av demokrati og folkerett, især den del av den som er skriftliggjort i FN-pakten, som langt på vei er amerikansk/britisk, overvintre Trump – på en halvveis anstendig måte?
Når Trump nå vil kaste Ukraina til de russiske ulvene reagerer vestlige ledere med varierende, men stort sett høflige ord og vendinger. For hvor mye av dette kaos av løgn og svada kan de kalle nettopp det? Og samtidig holde seg fast i de trans-atlantisk gjensidige forpliktelser de mente å ha siden andre verdenskrig?
Det er mye tragisk ironi i at det var en annen amerikansk republikansk president som virkelig varmet opp Ukrainas håp om å bli NATO medlem. Det var George W. Bush og rammen var NATO toppmøtet i april 2008. Pentagon var sterkt imot presidentens entusiasme for saken.
Vestens, minus Donald Trumps, vilje og evne til å holde Ukraina flytende tre år etter invasjonen kan tilsi at denne støtten kan holde Ukraina fritt og helt, lenge. En viktig del av Vestens sikkerhetspolitikk er å ikke gi seg så lett.
Vi kan legge opp til å overvintre Trump på en halvveis anstendig måte ved å ta minst mulig hensyn til hva han sier og gjør, og kompensere så mye som mulig av bortfall av amerikanske bidrag i denne saken, selv om det svir når kulda setter inn.
