Nasjonalismen løser ikke problemene

Vi har utfordret Raymond Johansen til å kommentere de viktigste utfordringene for norsk utenrikspolitikk de nærmeste årene. Raymond er godt kjent som tidligere byrådsleder i Oslo og nåværende generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Vi møtte ham til intervju. Her er hva han svarte.

Forholdet til EU

Vi må utvikle et tettere samarbeid med EU selv om vi ikke er medlemmer. Vi er et europeisk land. Nå som USAs oppmerksomhet  først og fremst blir konsentrert om Kina og øvrige land i Asia betyr det at Europa i større grad må utforme sin politikk uavhengig av USA – framfor alt når det gjelder sikkerhetspolitikken. Vi kan ikke late som dette ikke angår oss. 

Betyr det en ny søknad om medlemskap i EU?

Neida, dette er en politisk prosess vi må ta del i samtidig som vi vil unngå en ny, opprivende EU-debatt. Det ville vanskeliggjøre prosessen. Realiteten er jo at ethvert tenkelig regjeringsalternativ de nærmeste årene vil måtte støtte seg på både EU-tilhengere og EU-motstandere. Men må vi anerkjenne EU som et bolverk for demokrati og menneskerettigheter. Og som en helt sentral samarbeidspartner når det gjelder miljøpolitikken.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen

Krigen mellom Russland og Ukraina vil få langvarige konsekvenser både når det gjelder økonomi og sikkerhetspolitikk. Vi har allerede økt forsvarsbudsjettet til drøyt to prosent av BNP. Trump mener at europeiske land bør gå opp til fem prosent. Det vil i så fall gå utover statens evne til å finansiere en rekke tiltak som vi har vent oss til at Staten tar seg av. 

Forholdet til Russland er vanskeligere enn på mange tiår og som før nevnt vil enhver regjering stå overfor en delikat balansegang når det gjelder hvor tett vi skal følge EUs linje innenfor NATO-samarbeidet. 

Økende nasjonalisme

Dette er en tendens både i Europa og i USA. Man føler mindre fellesskap med andre land og blir mer fokusert på konflikter med det som føles som fremmed. Fenomenet fører til mindre tro på kompromisser og diplomatiske løsninger. Militæret får høyere status. Vi må alltid strebe etter å løse konflikter mellom land med diplomatiske midler. 

Men Norge er da både vennligsinnet og åpen mot verden?

Tendensen kan vi se i Norge også. Erna Solberg sa for noen dager siden av utenrikstjenesten bør «trekke hjem» det vil si i større grad konsentrere seg om nærområdene. Da må vi huske at dersom vi trekker oss ut, vil andre flytte inn og disse «andre» kan ha synspunkter og verdier som vi absolutt ikke ønsker skal spille noen rolle i området. Dessuten kan det som skjer langt borte virke inn på forholdene her hjemme. Tenk på flyktningstrømmen til Europa over Middelhavet som skyldes krig, fattigdom, global oppvarming osv. Det er ikke i norsk interesse at dette fortsetter. Men da må kan man spørre: Hvem vil flykte fra Sudan dersom livet er godt i landet og sette alt på spill i en livsfarlig holk på havet? Derfor er det i norsk interesse å bidra til at folk flest får et godt liv i land som Sudan.