av Trine Lise Sundnes, medlem av Stortingets utenrikskomite
Vi lever i en verden med stadig flere væpnede konflikter og humanitære katastrofer, de tar ikke juleferie. Krisene resulterer i enorme lidelser, forferdelige ødeleggelser og et rekordhøyt antall mennesker på flukt.
Denne høsten har norsk utenrikspolitikk vært preget av en kompleks og utfordrende internasjonal situasjon. For oss i Arbeiderpartiet vil vi alltid stille solidarisk opp for mennesker i nød, men vår tid krever også at vi styrker arbeidet for å forhindre krig og katastrofer. Dette gjenspeiles i vårt arbeid på Stortinget denne høsten.
Sikkerhetspolitiske utfordringer
Norge tar større ansvar for egen og alliertes sikkerhet, i tråd med den nye langtidsplanen for Forsvaret som vi følger opp. NATOs rolle har blitt ytterligere styrket, særlig med Finlands og Sveriges nye medlemskap som samler hele Norden i alliansen. Dette er positivt for norsk sikkerhet. Samtidig har debatten i Stortinget reflektert over behovet for at Norge og Europa tar større ansvar for egen sikkerhet. For vår del betyr det at vi nå ligger over NATO-kravet om minst 2% av BNP til forsvar. Selv om budsjettåret 2024 ikke er tilbakelagt ennå, viser foreløpige beregninger at andelen av BNP vil bli om lag 2,2 prosent. For 2025 vil den ligge på 2,39 dersom vi inkluderer økningen på 15 mrd i Ukrainastøtten, og 2,16 prosent uten.
Forsvar mot fremmed etterretning
PSTs trusselvurdering for 2024 har vært diskutert i Stortinget. Trusler fra fremmede staters etterretningsvirksomhet, som fra Russland og Kina øker. Disse landene utgjør sammen og hver for seg den største etterretningstrusselen mot Norge. At vi rustes til å oppdage påvirkningsoperasjoner og har muligheter til å og etterforske saker som kan skade Norge blir viktig framover. Den kommende totalberedskapsmeldingen fra regjeringen skal bidra til at vi som folk er forberedt og har motstandskraft til hva som måtte komme. Diskusjonene om dette i vårsesjonen blir viktig.
Arktis og nordområdene
Norge overtok lederskapet i Arktisk råd fra Russland i mai i fjor, og har arbeidet for å opprettholde rådet som det viktigste samarbeidsforumet for arktiske spørsmål, til tross for utfordringene knyttet til Russlands aggresjon i Ukraina. I mai neste år overtar Kongeriket Danmark.
I forbindelse med behandlingen av Svalbardmeldingen avholdt Utenriks- og forsvarskomiteen høring på Svalbard i oktober. Det overordnede perspektivet i våre diskusjoner har vært statlig kontroll over kritisk infrastruktur som energi, vann, vei og boliger, og å legge til rette for økt norsk bosetting på øya. I en tid med geopolitisk interesse for nordområdene er forskning gjennom UNIS viktig.
Støtte til Ukraina
Russlands angrepskrig mot Ukraina har fortsatt å være en dominerende faktor, med vidtrekkende konsekvenser for europeisk sikkerhet og global stabilitet. Norge har opprettholdt sin sterke støtte til Ukraina gjennom det flerårige Nansen-programmet. Dette omfatter militær, humanitær og sivil bistand for å bidra til Ukrainas forsvarskamp og fremtidige gjenoppbygging. Diskusjonen på omfanget, innretning og størrelse på støtten, har Stortinget landet med bred enighet, både viktigheten av langsiktig og forutsigbar bistand, og størrelsen på neste års bidrag. En støtte på minst 35 milliarder kroner, hvorav 22,5 milliarder er øremerket militær støtte og 12,5 milliarder går til sivil og humanitær bistand. Dette viser Norges sterke engasjement og vilje til å støtte Ukraina i deres kamp for frihet og suverenitet.
Midtøsten-konflikten
Situasjonen i Midtøsten har vært gjenstand for intens debatt både blant folk, i mediene og på Stortinget. Arbeiderpartiet har understreket viktigheten av å balansere ulike hensyn i en kompleks region som påvirker norske interesser direkte og indirekte. Når vi kritiserer Israels brutale framferd i Palestina, er det fordi Israel har begått alvorlige brudd på folkeretten. Tilsvarende gjelder i kritikken av Russland og landets krigføring i Ukraina. Norge har opprettholdt sin prinsippfaste linje hvor folkeretten og humanitære hensyn har hovedfokus. Å stå opp for internasjonale regler er i norsk kjerneinteresse.
Forholdet til EU og EØS
Regjeringen har fortsatt arbeidet med å sikre norske interesser innenfor rammene av EØS-avtalen, samtidig som Norge har søkt å påvirke EUs politikkutvikling på områder utenfor avtaleverket. I skrivende stund har vi over 100 avtaler med EU utover EØS-avtalen og flere bilaterale avtaler med EU-land vi deler interessefellesskap med. Stortinget har debattert Norges samarbeid gjennom EØS-avtalen og vår tilknytning til EU ved flere anledninger i høst. Europapolitikk er i stor grad også innenrikspolitikk.
Selv om det er langt flere representanter nå, enn tidligere, som benytter Stortingets talerstol til å framsnakke et EU-medlemskap, synes et fullt medlemskap ikke å være realistisk i nær fremtid. Men det blir unektelig stadig mer krevende å stå utenfor. EØS-avtalen har tjent norske interesser vel og regjeringen har styrt klokt, men EUs tverrsektorielle politikkutforming er langt mer moderne enn vår. Når stadig flere politikkområder veves sammen og nye kommer til, som økt fokus på forsvar og sikkerhet, må også vi endre vår tilnærming.
Norge står utenfor EUs tollunion. Med Kinas «Made in Kina 2025» og «Belt and Road Initiative», USAs «Amerika First» og «Build back Better», og Trumps varsel om tollbarrierer opp mot 30 prosent, er handelskrigen mellom stormaktene et faktum. Europa vil måtte forholde seg til dette og Norge vil kunne stå i en handelspolitisk kryssild. Vi kan bli stilt overfor nye utfordringer og vanskelige valg. Å bli «stuck in the middle» – er ikke et godt sted å være, det må vi unngå.
Økonomisk diplomati
Stortinget har diskutert Norges rolle i å fremme rettferdige skattesystemer og bekjempe korrupsjon og ulovlige kapitalstrømmer internasjonalt. Mulige reformer i internasjonale utviklingsbanker for å øke finansieringen til globale utfordringer må se dagens lys for å lykkes med dette.
Avslutning
Gjennom høsten 2024 har norsk utenrikspolitikk navigert i et komplekst internasjonalt landskap. De sosialdemokratiske løsningene, med vekt på multilateralt samarbeid, respekt for folkeretten og en balansert tilnærming til sikkerhet og utvikling, har vist seg å være bærekraftige over tid. Norges evne til å opprettholde en prinsipiell linje i Midtøsten-konflikten, samtidig som man har styrket støtten til Ukraina og engasjementet i klimapolitikken, illustrerer styrken i denne tilnærmingen.
Stortingsdebattene har i stort reflektert en bred enighet om hovedlinjene i utenrikspolitikken. Det har vært rom for nyanserte diskusjoner om spesifikke utfordringer, noen av de med høyere utestemme enn andre. Den norske modellen, med dialog, samarbeid og langsiktig tenkning, er sterk i møte med globale utfordringer. Dette bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en pålitelig partner internasjonalt og en konstruktiv bidragsyter til fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Vi må likevel huske at mest effektive vi kan gjøre, er å forebygge alvorlige kriser før de oppstår.
En fredelig jule og nyttårshelg ønskes, måtte neste år bli bedre for verdens befolkning enn året vi snart legger bak oss!
