1. Sundnes: Ingen grunn til å være fornøyd
Trine Lise Sundnes, medlem av utenrikskomiteen på Stortinget, var krystallklar da hun ga en kort oversikt over Trumps valgseier på møte i Internasjonalt Forum 14. november. Ikke bare vant han valgmennene, men han fikk også flest stemmer totalt. Republikanerne har flertall både i Representantenes Hus og i Senatet. De neste to årene kan det mer eller mindre gjøres rent bord.
Så langt har den kommende presidenten utpekt følgende personer til sentrale stilinger i den nye administrasjonen:
1. Susie Wiles som stabssjef i Det hvite Hus.
2. Tom Homan som «grensesjef» med ansvar for grensekontroll og deportasjoner
3. Lee Zeldin som leder for Environmental Protection Agency (EPA)
4. Elon Musk og Vivek Ramaswarmy som ledere for et nytt «Department of Government Efficiency»
5. Pete Hegseth som forsvarsminister
6 John Ratcliffe som CIA-direktør
7. Mike Huckabee som USAs ambassadør til Israel
8. Kristi Noem som minister for innenlands sikkerhet
9. Mike Waltz som visestabssjef for politikk
10. Stephen Miller som visestabssjef for politikk
11. Matt Gaetz som justisminister
12. Tulsi Gabbard som direktør for nasjonal etterretning
Mange – også blant republikanerne – ser på utnevnelsene som kontroversielle og mener de kan føre til konflikter med Senatet under godkjenningsprosessen.
(PS. Etter at møtet ble holdt har Matt Gaetz trukket seg og Trump utnevnte i hans sted Pam Bondi)
Hvor peker dette hen?
Analytikere mener at Trump prioriterer lojalitet over kompetanse. Det forventes en mer aggressiv innvandringspolitikk. Noen frykter at utnevnelsene kan føre til en mer «hensynsløs holdning» overfor allierte, inkludert NATO-land. Europa må i større grad klare seg selv. Det er også ytret bekymring for at den nye administrasjonen kan gi rasistiske og homofobe krefter mer innflytelse.
Det spekuleres også i at MAGA-bevegelsen ønsker enn form for konstitusjonell regimeendring i USA. Trumps antydninger om at han kan komme til å omgå den normale godkjenningsprosessen i Senatet dersom kandidatene hans står i fare for å bli nedstemt, har vakt bekymring for en mulig konstitusjonell krise.
I global sammenheng er det grunn til å anta at vi vil se en eskalering av handelskrigen mellom stormakter vi allerede ser konturene av. Det kan føre til at Norge risikerer å havne mellom frontlinjene, og det er ikke noe godt sted å være. Enda verre vil det bli om vi faller mellom alle stoler.
2. Wetland: inflasjon og ulovlige innvandrere ble vinnersaker
Ordet ble gitt videre til Morten Wetland, som er tidligere ambassadør både til Tyskland og FN og tidligere statssekretær på Statsministerens kontor under Brundtland og Stoltenberg.
Han startet med å spørre hvorfor Harris´ viktigste profilsak – abortsaken -ikke ga større uttelling. Forklaringen lå sannsynligvis i det faktum at den tidligere relativt liberale loven ble omgjort av Høyesterett. Det er bare Høyesterett som kan omgjøre dette vedtaket og det vil ikke skje med de sittende dommerne. Det betyr at selv med flertall for liberalisering i Kongressen, ville ikke loven bli endret på lenge. Høyesterettsdommere i USA sitter for livstid. Dette svekket troen på at en stemme på Harris ville bety noen endring i lovverket på kort sikt.
Dermed kunne Trumps to hovedsaker – stopp av ulovlig innvandring og stopp av inflasjonen – bli vinnersaker. Begge sakene kan imidlertid komme til å koste ham tilslutning etter hvert som konsekvensene blir tydelige. For eksempel har ikke rundt 25 % av de som jobber i landbruket i USA papirene i orden. Det vil ikke være mulig å erstatte denne arbeidskraften med innenlandske arbeidere som godtar samme lave betaling. Kampen mot inflasjon – som forøvrig i øyeblikket er under ganske god kontroll – vil bli mye vanskeligere bak tollbarrierer mot billig kinesisk og meksikansk import.
For oss er selvsagt spørsmålet om hva som vil skje i forholdet mellom USA og Europa av større interesse. Særlig på det sikkerhetspolitiske området når det blir mer og mer tydelig at USA prioriterer Øst-Asia og Kina og Europa i større grad blir overlatt til seg selv. Wetland hevdet at amerikanerne sannsynligvis vil videreføre hovedlinjene i sin politikk, men at Europa må bruke mer penger på forsvaret, også ut over de to prosent av BNP som det i dag er enighet om i NATO.
Hva med Norge?
To faktorer gjør Norge interessant for USA: beliggenhet og mineraler av betydning for industrien. Vår plassering som en sentral aktør i Arktis blir lagt merke til i Washington. Russiske militærfartøyer på vei ut i Nord-Atlanteren passerer nord for norskekysten. Finnmark er også et viktig område for etterretning om russiske installasjoner på Kolahalvøya. I alle diskusjoner om den videre utviklingen i Arktis er Norge en betydelig samtalepartner.
Når USA nå kan forventes å gjenreise tollmurer mot mange land, kan Norge lett bli en tapende part dersom vi presses til for eksempel å innføre toll mot kinesiske varer. I dag er det emosjonelle båndet til USA med basis i slektskapsforhold svekket og det gir oss en svakere stemme når amerikansk politikk blir utformet. Vi kan i økende grad bli tvunget til å velge om vi skal følge USA eller EU på mange områder.
3. Myklebust: Handelskrig kan bli stygg
Aleksander Dypvik Myklebust overtok så stafettpinnen. Til daglig jobber han som rådgiver i internasjonale energiprosjekter.
Han ga først en skisse av GATT-avtalen for varer som nå er en del av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og underlagt WTOs grunnprinsipper: Markedsadgang og ikke-diskriminering. I dag dekker disse reglene det aller meste av internasjonal handel.
Markedsadgang innebærer at medlemslandene har forpliktet seg til toppgrenser for hvor mye toll de kan ta på hvert enkelt produkt.
Ikke-diskriminering betyr at alle medlemsland skal behandles likt. Kjent som «most-favoured-nation»-prinsippet (MFN). Med andre ord: Norge skal behandle Kina like bra som USA eller Australia. Det er imidlertid spesifisert noen unntak til dette prinsippet, og de blir fort gjenstand for ulike fortolkninger og internasjonale tvister.
Det er et spenningsforhold mellom dette prinsippet og en rekke andre handelsavtaler. For eksempel er EØS-avtalen vesentlig mer vidtrekkende enn WTO-bestemmelsene. Kinesisk import til Norge behandles mye dårligere enn tysk pga. EØS.
Hva betyr handelskrig?
Myklebust pekte på fire tiltak hver for seg eller sammen kan inngå i en handelskrig:
1. Toll langt utover de avtalte toppgrensene (Trump har lovet 60 % på alt fra Kina og 10-20 % på alt fra alle andre.)
2. Subsidier til fordel for eget næringsliv.
3. Dumping. (En vare blir solgt billigere i utlandet enn på hjemmemarkedet og dominerer på den måten markedet i importlandet)
4. Øvrige kreative tiltak for å legge hindringer i veien for importvarer. (Begrunnet f.eks. med forbrukervern, nasjonal sikkerhet, helse)
Hva venter oss?
Det er så stor usikkerhet om utviklingen etter 20. januar når Trump overtar som president at Myklebust avsto fra spådommer, men disse spørsmålene kan stilles:
Helt sentralt står forholdet USA – EU – Kina. Trump gikk i valgkampen inn for 60 % toll på alle varer fra Kina og 10 – 20 % på varer fra alle andre land. Det vil føre til mottiltak. For oss vil EUs reaksjon være spesielt relevant. Hvor hardt vil EU svare? Ender Norge på utsiden av EUs mottiltak så de også rammer oss
Står verdenshandelens grunnprinsipper for fall?
Vil tvisteløsningsmekanismene i WTO bli permanent svekket?
Store ringvirkninger:
Usikkerheten om hvilke tiltak som blir truffet, fører naturligvis til at vi ikke kan vite med sikkerhet hva konsekvensene vil bli. Myklebust antydet imidlertid at næringslivet kan møte betydelige utfordringer i form av:
- Kraftige insentiver for innenlandske investeringer i USA kan strupe kapital og investeringer ute, ink. Norge
- Kutt i grønne subsidier i USA kan gjøre WTO-toleransen for EU/EØS-subsidier mindre
- Fullt kaos i selve grunnplanken for flyt av varer, tjenester og kapital vil kunne påvirke det meste
Se også denne artikkelen om NHOs vurderinger noen dager før valget i USA
Hva bør Norge gjøre?
På dette punktet var Myklebust langt sikrere:
Satse på et tett forhold til EU og EFTA og holde orden i eget hus.
Holde på WTOs grunnplanker så langt det går – markedsadgang og ikke-diskriminering – subsidieforbud.
……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………
Anbefalte lenker om amerikansk politikk:
Podcast: E24-podden, 22. november: Ny handelskrig og dyrere varer truer
