Ukrainakrigen og Norges sikkerhet

Ukrainakrigen er mye viktigere for Norge enn noen annen krig som pågår for øyeblikket. Det vi ser i Ukraina er den mest alvorlige konflikten i vår verdensdel siden Den annen verdenskrig. Atomtrusselen har aldri vært så alvorlig som nå. Angrepskrigen er tilbake i Europa. Naturligvis truer det også vår egen sikkerhet. Derfor brøt også regjeringen øyeblikkelig eksportforbudet mot våpen til krigførende parter da russerne gikk inn i Ukraina. Norsk sikkerhet trumfet andre hensyn. 

Dette var åpningssalven til statssekretær Eivind Vad Petersson på medlemsmøte i Internasjonalt Forum 15. oktober. 

Han understreket videre at det var usedvanlig bred enighet på Stortinget om å etablere et hjelpeprogram som garanterer budsjettdekning over flere år og etter eventuelle regjeringsendringer etter valg. Programmet skulle ha både en militær og en humanitær del. Det ble forutsatt at de over tid skulle være tilnærmet like store, men tilpasset ukrainernes behov slik at bidragene hverken trenger å være like store eller delt 50/50 for hvert enkelt år. Til å begynne med ble det bevilget 75 milliarder kroner for perioden 2023-27. I år ble rammen økt til 135 milliarder for perioden 2023-30. 

Nansenprogrammet i dag

Formålet med programmet er å bidra til at Ukraina kan

– opprettholde samfunnskritiske funksjoner

– beskytte sitt territorium

– redusere de menneskelige lidelsene

Vad Petersson gikk ikke videre inn på den militære delen av programmet utover å vise til at den militære støtten har vært betydelig større enn den sivile i 2023 og 2024. På regjeringens hjemmeside kan man lese at Norge har blant annet bidratt med luftvern og artilleriammunisjon og leder utviklingen av den ukrainske marinen sammen med Storbritannia.

Den sivile støtten er delt i fire hovedkategorier:

– humanitær støtte

– drift

– Moldova

– energi

Bakgrunnen for den humanitære støtten ligger i at krigen har ført til et antall på mellom seks og åtte millioner flyktninger. Antallet internt fordrevne i Ukraina er enda høyere. 

Bistand til drift omfatter blant annet lønninger til statsansatte som er en forutsetning for at landet kan fungere noenlunde som normalt bortsett fra i krigsområdene. Verdensbanken er en viktig kanal for norsk støtte til drift av sykehus og andre livsviktige tjenester.

Moldova blir relevant i denne sammenhengen fordi landet må ta seg av et svært høyt antall ukrainske flyktninger i forhold til landets egne ressurser.

Energisektoren er strategisk viktig i krigen og rammes hardt av russiske angrep. Norge bidrar med praktisk bistand for å opprettholde strømleveransene.

Når bistanden fram?

Vad Petersson framhevet at Ukraina har lenge hatt et betydelig problem med korrupsjon. Derfor legger regjeringen vekt på å bruke kanaler som er vant til å arbeide med bistand i korrupte miljøer som for eksempel Verdensbanken, FN og de store norske bistandsorganisasjonene. 

Avslutningsvis påpekte han at Norge er en aktør på linje med mange andre og at det krever mye arbeid å koordinere innsatsen med andre aktører. Han understreket også at Norge ikke dytter Ukraina mot forhandlinger før landet selv er klar til å sette seg ned med russerne, men begrenser seg til å støtte landet så lenge det er nødvendig.

LENKER:

Stortingsmeldingen om Nansenprogrammet

Løpende oversikt over norsk støtte

Folk og forsvar gir en kort oversikt som også gjengir kritiske synspunkter i debatten

Al-Jazeeras løpende dekning av krigen

BBCs løpende dekning