Den internasjonale straffedomstolen i Haag, Nederland Bilde: wikimedia commons

Palestina og internasjonale domstoler

av statssekretær Andreas M. Kravik

Konflikten mellom israelerne og palestinerne utkjempes ikke bare på slagmarken, men også for internasjonale domstoler. Og akkurat som den militære konflikten har eskalert siden Hamas’ terrorangrep 7. oktober, har den rettslige striden tiltatt mellom partene. Forskjellen er at mens Israel har hatt det militære initiativet, er det palestinerne som har hatt overtaket når kampene utkjempes i rettssalen. 

Hva har så skjedd det siste året? De folkerettslige uttalelsene har kommet langs tre spor. For det første gjennom Den internasjonale domstols (ICJ) rådgivende uttalelse 19. juli hvor FNs høyeste domstol konkluderte med at Israels bosetninger på Vestbredden er i strid med folkerettens regler om maktbruk og palestineres rett til selvbestemmelse. Rettslig sett er det dermed satt to streker under svaret: Israels bosetninger på Vestbredden er ulovlige og må fjernes så raskt som mulig. Videre at palestinerne har en ubetinget rett til å returnere til Vestbredden og krav på erstatning. 

I tillegg vurderer ICJ om Israel har begått brudd på Folkemord-konvensjonen. ICJs avgjørelse ligger flere år frem i tid. I mellomtiden har Domstolen pålagt Israel å forhindre og straffe oppfordringer om folkemord og tillate nødhjelp inn til Gaza. Hamas er på sin side pålagt å løslate gislene. 

Det er verdt å merke seg at ICJs avgjørelser i begge sakene ble avsagt med et overveldende flertall av dommerne, inkludert den amerikanske, franske og tyske dommeren. Dette er et viktig signal til Israel om at domstolens ordre ikke er et resultat av en anti-israelsk FN-konspirasjon, noe israelske myndigheter liker å si om FN-organer som uttrykker seg kritisk til Israel 

Det tredje hovedsporet er Den internasjonale straffedomstol (ICC) som vurderer om internasjonale forbrytelser er begått på palestinsk territorium. ICCs påtalesjef ba 20. mai om at det utstedes arrestordre mot Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, og forsvarsminister, Yoav Gallant, samt tre Hamas-ledere. Om det skal utstedes arrestordre vil om kort tid avgjøres av et dommerpanel i ICC. Om arrestordre utstedes innebærer det at alle stater som er part til domstolen, inkludert Norge, vil være forpliktet til å arrestere Netanyahu, Gallant og Hamas-lederne dersom de ankommer statens territorium. 

Norsk engasjement 

Norge har deltatt aktivt i rettsprosessene for ICJ og ICC. I forbindelse med ICJs rådgivende uttalelse holdt vi et innlegg som på de fleste punkter var helt i tråd med hva domstolen senere konkluderte med.  Til dommerpanelet i ICC var Norge et av få vestlige land som holdt innlegg. Her påpekte vi blant annet at Oslo-avtalen fra 1993 ikke er til hinder for at ICC åpner etterforskning mot Netanyahu og Gallant. 

Israel har vært svært kritisk til Norges rolle. Netanyahu-regjeringens beslutning 8. august om å stenge det norske representasjonskontoret på Vestbredden var trolig et resultat av Norges involvering i rettsprosessene samt vår anerkjennelse av Palestina som stat. For vår del har vi lagt vekt på å formidle et balansert og nøkternt syn på betydningen av relevant folkerett, slik vi har gjort i andre saker. Det er en del av vårt arbeid for å motvirke folkerettslige dobbeltstandarder. Norge skal være konsistente og forutsigbare.    

Et sidespor?  

Enkelte hevder at de tre prosessene i ICJ og ICC er sidespor som overskygger det uunngåelige: Konflikten mellom Israel og Palestina må løses ved forhandlingsbordet og ikke gjennom dommer som Israel uansett ikke vil etterleve.  Det har endatil vært fremholdt at prosessene reduserer muligheten for en fredsløsning. Posisjoner sementeres og forhandlingsrommet blir mindre, hevdes det.    

Dette har imidlertid ikke vært palestinernes syn, som eksplisitt har støttet prosessene i ICJ og ICC. Det er heller ikke Norges tilnærming. Enhver løsning på konflikten må være basert på folkeretten. Slik sett vil domstolene kunne gi avklaringer som er viktige for å bringe forhandlingene videre. Og brudd på folkeretten må få konsekvenser. Det krever at det internasjonale domstoler tar stilling til om folkeretten faktisk er brutt.

Får konsekvenser 

Israel har så langt ikke respektert avgjørelsene fra ICJ og ICC. Det betyr ikke at uttalelser fra Haag er uten virkning. Kanskje viktigst av alt er at utviklingen fullstendig har punktert Netanyahu-regjeringens narrativ om at politikken overfor palestinerne er basert på folkerettslige og humanistiske prinsipper. Dommene gjør det også enklere for det internasjonale samfunn å legge press på Israel. 

En mer konkret konsekvens er at stater har iverksatt ulike tiltak mot Israels folkerettsstridige politikk. For Norges del frarådet Regjeringen 7. mars alle norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene. 

Etikkrådet for Oljefondet har varslet at det som følge av ICJs rådgivende uttalelse er aktuelt å gi anbefalinger om at fondet skal trekke seg ut av flere selskaper. Sammen med EU har vi fra 24. juli sanksjonert ekstremistiske bosettere på Vestbredden. Andre stater har iverksatt lignende tiltak. 

Utviklingen viser at ingen stat, heller ikke Israel, er hevet over folkerettslige prinsipper, uavhengig av ens overlegenhet på slagmarken. For Norge er dette helt avgjørende. Vår suverenitet og sikkerhet er helt avhengig av at andre land følger folkeretten. Derfor er det i vår nasjonale interesse at vi fortsetter arbeidet mot okkupasjon, for tostatsløsningen og for respekt for folkeretten.