Kåre R Aas var Norges ambassadør til USA 2013-2020. Med hans tillatelse gjengir vi dette innlegget som ble publisert i VG i mars 2024. En tankevekkende oppsummering av hva som er viktig fra et norsk perspektiv når den nye ambassadøren vår i Washington tiltrer jobben.
——————————————————————————————————–
For å lykkes som ambassadør i Washington er det en forutsetning at man kjenner de riktige personene. Å bygge personlige nettverk er avgjørende. Anniken Huitfeldts uformelle, litt uvørne og direkte stil passer godt i Washington.
Det er relativt lett å bygge relasjoner og etablere et tillitsfullt forhold til amerikanske myndighetspersoner. De er usnobbete og går rett på sak uten dikkedarer. Det er sakene som teller.
USA er et land med sterke motsetninger og et dysfunksjonelt politisk system. Trumps trusler om utmelding av NATO er alvorlige. Manglende europeisk vilje til å bidra med 2-prosenten for å styrke NATOs militære slagkraft vekker gjenklang på tvers i amerikansk politikk. Russlands invasjon av Ukraina truer det transatlantiske fellesskapet. Kinas ambisjoner utfordrer USAs egne strategiske interesser.
Dette er noen av spørsmålene Anniken Huitfeldt vil få å hanskes med når hun tiltrer som Norges ambassadør.
Anniken Huitfeldt står godt rustet. Hun har et bredt nettverk i Washington etter to år som utenriksminister og åtte år som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun er på fornavn med USAs utenriksminister Tony Blinken og president Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan. Sammen med CIA direktør Bill Burns, som hun også har møtt, er disse de viktigste i utformingen og gjennomføringen av amerikansk utenrikspolitikk. Hennes personlige forhold til disse er en viktig ressurs for ivaretakelsen av norske interesser. Det samme vil hennes kjennskap til viktige kongressmedlemmer og omgangen med myldret av amerikanske tenketanker som er viktige premissleverandører inn mot enhver administrasjon.
Et annet spørsmål som vil kreve Huitfeldts oppmerksomhet er presidentvalget i november. Hun må jobbe på høygir for å bygge kontakter i Trumps valgkamporganisasjon og blant Trumps viktigste støttespillere i Senatet og Representantenes hus. Vinner Trump, vil rådgiverne som sikret ham seieren få sentrale posisjoner når han flytter inn i Det hvite hus. Ved bytte av president skiftes også over 4000 viktige embetsstillinger.
Nettverksbygging gir innpass til personer og institusjoner for å ta opp saker som er viktige for Norge. Jo mer interessante vi gjør oss gjennom konkrete forslag og bidrag, jo lettere er det å få tilgang. Jeg kan illustrere det med to av grepene vi tok på ambassaden i 2016:
Sammen med UD og fagmiljøer i Oslo lanserte vi en rapport rett etter innsettelsen av president Trump som viste at norsk næringsliv og investeringer skapte en halv million arbeidsplasser i USA. Med lett forståelig statistikk kunne vi motbevise Trumps poeng om at frihandel var et onde som førte til arbeidsledighet og tap av amerikanske arbeidsplasser. Vi økte samtidig nettverksinnsatsen mot Trumps nære medarbeidere både i formelle og uformelle rammer. Blant annet arrangerte vi rockekonserten ‘Break the ice’ for å bli kjent med flest mulig fra valgkampapparatet og andre republikanere på kortest mulig tid. Det ble en hit.
Uavhengig av hvem som blir USAs neste president er det viktig at Norge møter neste administrasjon med saker som er viktige for oss og som fanger USAs interesse. Det må tenkes kreativt. Norge må gripe sjanser som byr seg. USA har tillit til Norge, de vet vi er til å regne med når det kreves, som i Ukraina og Midtøsten-konflikten. Vi viser gang på gang at vi er både konsistente og relevante partnere som evner å tenke nytt og ta risiko der det trengs.
Sikkerhet er kjernen i Norges forhold til USA. Samtidig har jeg blitt slått av hvor sterk interesse USA viser for norske synspunkter på Midtøsten-konflikten og konfliktene i Somalia, Sudan, Afghanistan, Colombia og Venezuela. De vet at Norge engasjerer seg, har kontakt med stridende parter og at vi ofte tilrettelegger for en fredelig løsning. Norge opererer til tider i konflikter hvor USA selv ikke er engasjert eller ikke har kontakt med alle parter.
Huitfeldt ledet dette arbeidet som utenriksminister og kjenner meget godt til Norges engasjement for fred- og konfliktløsning. Den erfaringen vil være av stor verdi i Washington og åpne dører. For Norge gir disse møtene med USA om land i konflikt gode muligheter til å ta opp spørsmål av viktighet for oss, som det transatlantiske samarbeidet, NATO, handelspolitikk, klimaspørsmål og Arktis.
Kontaktflatene og samarbeidet med USA er bredt og omfatter blant annet sikkerhets- og forsvarspolitikk, handel og næringsliv, klima og det grønne skiftet, fiskeri og Arktis.
Anniken Huitfeldt vil lede en stor og engasjert stab av utsendte diplomater, offiserer og lokalt ansatte som driver det daglige arbeidet med disse spørsmålene fremover. Det er disse som i fellesskap vil ivareta den daglige kontakten med amerikanske myndigheter i fremme av norske interesser.
