av TARJEI SKIRBEKK, idéhistoriker og forfatter av boka «DE MODERATE FOLKEPARTIENES FALL I EUROPA»
Den politiske bevegelsen mot høyre fortsetter i Europa. Ved de kommende parlamentsvalgene i Østerrike og i tre tyske delstater blir ytre høyre størst og anti-establishment partier vokser.
Thüringen og Sachsen har valg 1.september, Brandenburg 22.september og Østerrike 29.september. De tre øst-tyske delstatene har til sammen 8,5 millioner innbyggere, litt mindre enn innbyggertallet i Østerrike. Alle gjør en sving mot ytre høyre og anti-establishment partier og bekrefter tendensen ved europeiske valg: Historisk svak oppslutning om tradisjonelle moderate «folkepartier» og økt oppslutning om populister og mer ytterliggående krefter.
Tyskland er en føderalstat og de tyske delstater har mye makt med egen regjering og parlament med ansvar for blant annet politi, domstoler, utdanning og kultur. Delstatene bestemmer også hvem som sitter i det føderale «andre hus» kalt Bundesrat som har medbestemmelse over nasjonal politikk og lovgivning. Det å vinne delstater er derfor viktig for alle partier.
Ytterkrefter tar grep
I øst-tysk politikk, dominerer nå tre partier: Det konservative kristendemokratiske partiet CDU, ytre høyre partiet Alternative für Deutschland (AfD) og anti-establishment partiet Bündnis Sahra Wagenkneckt (BSW). Wagenkneckt satt i det tyske parlamentet for ytre venstre partiet Die Linke inntil hun brøt med dem og etablerte sitt eget parti i januar i år. Både AfD og BSW er anti-EU, anti-NATO, mot innvandring, russiskvennlige og mot militærstøtte til Ukraina. Tysk domstol har bekreftet vurderingen til de tyske etterretnings- og sikkerhetstjenestene om at AfD i Sachsen og Thüringen er bevislig høyreekstreme.
Ifølge meningsmålinger per 24.august 2024, ligger AfD an til å bli størst i alle tre delstatene med en støtte på mellom 24-30%. Blir de størst, er det første gang siden andre verdenskrig at et ytre høyreparti blir størst i et tysk (delstats-) parlament. Samtidig ligger BSW an til å få mellom 13-18% oppslutning i alle tre delstater. Nasjonalt ligger AfD på 16-19% og BSW på 7-9%, mens de i de tre delstatene altså ligger an til å få halvparten av stemmene.
CDU kniver med AfD om å bli størst i Sachsen, klart på andre plass i Thüringen og konkurrerer med det sosialdemokratiske partiet SPD om å bli neststørst i Brandenburg. De tre nasjonale regjeringspartiene gjør det dårlig. Det liberale FDP og de grønne faller trolig under sperregrensen (5%) i Thüringen. SPD ligger an til å få mellom 6-7% i både Sachsen og Thüringen.
Moderates «untergang«
AfD vil ikke vinne rent flertall i noen av delstatene og vil trenge støtte fra andre partier for å kunne danne regjering. En slik støtte får de trolig ikke. Samtidig har CDU avvist å danne koalisjon med die Linke (koblinger til det gamle Øst-Tyskland). Rent matematisk, kan det bety at CDU må søke en minoritetsregjering i Thüringen med støtte av BSW i parlamentet. I Sachsen og Brandenburg, kan de nåværende regjeringene bestående av CDU, SPD og de grønne få nok støtte til å fortsette, men de kan også ende med at de må søke støtte hos BSW.
Fra det første frie valg i Vest-Tyskland i 1949 og helt frem til 2000-tallet, har CDU og SPD hatt en samlet oppslutning på mellom 70-80%. Ved sist valg fikk de under 50%. På nasjonale målinger i dag har de nærmere 45% oppslutning (SPD om lag 15%). I likhet med de fleste andre europeiske land, fragmenteres tysk politikk med flere partier og yterliggående krefter som vokser. SPD, verdens eldste sosialdemokratiske parti, er i løpet av et par tiår redusert fra et bredt folkeparti til et mellomstort sosialliberalt parti med dalende politisk og velgerrelevans.
Østerrikes «sondergang»
I tiden etter første verdenskrig og oppløsningen av Habsburg-imperiet, var det store politiske konflikter internt i Østerrike. I 1934 var det borgerkrig. Sterke politiske krefter vokste frem, og en av dem var den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen. Hovedstaden Wien, ble raskt kalt for «Das rote Wien» fordi venstresiden hadde sterkt fotfeste i byen – og har det fortsatt. Helt siden de første lokalvalg i 1919, har det sosialdemokratiske partiet SPÖ styrt byen (med unntak av 1938-1945).
Mange kjenner til at Østerrike ble en del av nazistenes tredje rike i 1938 og at Hitler kom derfra, men ikke så mange er klar over at Østerrike ble delt i årene etter krigen. Først i 1955 ble landet samlet og fikk frihet til å stemme inn sin egen regjering. Det skjedde etter en avtale mellom de seirende makter – og med krav fra Sovjetunionen om at landet forble militært nøytralt. Den dag i dag er Østerrike fortsatt ikke medlem av NATO. Først i 1995 ble landet medlem av EU.
Stabilitet ble avgjørende omdreiningspunkt i østerrikske politikk etter andre verdenskrig og SPÖ og det kristendemokratiske folkepartiet ÖVP (Österreichische Volkspartei) dominerte totalt. De to partiene fikk nærmere 90% av stemmene helt frem til ytre høyre partiet FPÖ (Freiheitliche Partei Österreichs) slo gjennom i 1994. FPÖ var et liberalt parti da det ble etablert i 1955, men etter at Jörg Haider tok over som leder i 1983, har partiet hatt klare koblinger til ytre høyre og til dels nazistiske strømninger.
Bryr vi oss?
De to «folkepartiene» har i dag en samlet oppslutning på i underkant av 45%. Det betyr at de to partiene ikke får nok oppslutning til å kunne danne en «storkoalisjonsregjering» etter valget 29.september. FPÖ er største parti på målingene med mellom 27-30% – nesten en dobling siden forrige valg i 2019. Liberale (NEOS) og de grønne (Grüne) vil trolig få rundt 10% hver.
Det mest sannsynlige er at FPÖ og ÖVP danner regjering. Det blir ikke første gang FPÖ får reell makt. I 1999 ble parti størst (27%) og kom i regjering. Det nye i år, er at FPÖ kan få statsministeren (Bundeskanzler). I 1999 reagerte et samlet politiske Europa kraftig og anklaget Østerrike for å legitimere ytre høyre med å slippe dem til i regjering. Denne gangen blir det vel et skuldertrekk og et tegn på normaliseringen av ytre høyre i Europa.
——————————————————————————————————–
New York Times publiserte i juni denne artikkelen om Björn Höcke, lederen for AfD i Thüringen, som er mannen på bildet over denne artikkelen:
«The Man Softening the Ground for an Extremist Germany«
