Skillet går mellom autoritære og demokratiske krefter. Vår oppgave politisk, er å styrke Afrikas uavhengighet og internasjonale innflytelse fremover.

Av: Sophie Matlary

Afrika har lenge vært et kontinent der ulike stater, ulike ideologier, men også økonomiske aktører, har ønsket å fremme egeninteresse og makt. Det er på høy tid at vi, istedenfor å øke egen makt på kontinentet, bidrar til at afrikanske land selv blir sterkere, på egen hånd.

Josep Borrell, EUs talsperson for utenrikssaker; sa nylig at:

«En del av Europas fremtid står på spill i Afrika. For å møte våre felles utfordringer trenger vi et sterkt Afrika, og Afrika trenger et sterkt Europa. Vi har alt å vinne på å forsterke vårt allerede meget sterke partnerskap på områder som omhandler fred og stabilitet, fattigdom og ulikheter, terrorisme og ekstremisme. Begge våre kontinenter trenger hverandre for å styrke seg selv, for å styrke hverandre, og for å oppnå vårt felles mål og ambisjon: ‘En bedre verden basert på en regelbasert internasjonal orden’.

Ordene hans er kloke, og viktige, i en tid der det regelbaserte internasjonale systemet på mange måter virker nesten ‘ikke-eksisterende’.

 ‘Ikke-eksisterende’ fordi de store konfliktene og maktendringene både politisk og økonomisk de siste årene har ført til at det regelbaserte internasjonale systemet har fått mindre tyngde.

Afrika i Sikkerhetsrådet

En av de internasjonale institusjonene som er blitt svekket den siste tiden er Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådets legitimitet og funksjon svekkes- spesielt når veto-bruken blir så dominerende og hyppig, at rådet ikke kan enes når det virkelig trengs. For eksempel om behovet for våpenhvile mellom Palestina og Israel i den pågående krigen.

Det finnes for tiden tre ikke-permanente afrikanske stater i Sikkerhetsrådet – Algerie, Sierra Leone og Mosambik. Somalia er ikke medlem, men er innvalgt for 2025-2026. Den afrikanske Union har krevd at kontinentet skal ha minst to faste representanter i rådet, og ytterligere to seter som ikke-faste representanter. Å bringe flere afrikanske land inn i Sikkerhetsrådet er viktig for Afrika, men også for det internasjonale systemet fremover.

Både fra et sikkerhetsperspektiv og fra et økonomisk perspektiv – er det viktig at EU knytter seg tettere opp mot Afrika. Mer samarbeid vil føre til økt kontroll og styring globalt, i en tid der det internasjonale systemet er svekket.

Om EU kan forbedre og forsterke relasjonene til det afrikanske kontinentet fremover gjennom å gi Afrika rom til å arbeide og samarbeide på sine egne premisser, men også gjennom gode bilaterale og multilaterale avtaler de neste årene, så vil Europa og Vesten komme langt.

Russland og Kina

Vi har alle merket oss den økende innflytelsen fra Kina og Russland i Afrika. Disse landene har ikke har samme ønsker som Vesten når det gjelder å opprettholde verdier som demokrati, en stabil og åpen markedsøkonomi, eller rettsstat på det afrikanske kontinentet.  Istedenfor ser aktørene heller til en rask, og økonomisk gevinst, og det ofte på bekostning av viktige naturressurser – eller til tider menneskeliv – framfor en mer demokratisk og rettferdig fordeling av ressurser i de afrikanske landene. Likevel er Kina Afrikas største bilaterale handelspartner, og handelsvolumene stiger jevnlig. I fjor nådde det et historisk høydepunkt på 282 milliarder dollar. For Kina er handelen med Afrika kun en brøkdel av landets globale handel, og utgjør 4,7 prosent av Kinas totale handel med utlandet.

Med tanke på russisk innflytelse, har flere afrikanske regjeringer tatt imot russisk økonomisk og diplomatisk støtte og militært sikkerhetssamarbeid, ofte fordi landene har ønsket å styres vekk fra det de ser på som vestlig, postkolonial innflytelse; politisk, økonomisk og militært.

Vesten og EU står derfor ved et veiskille i 2024 – klarer de å trappe opp innflytelsen i Afrika, med en ny – og annerledes strategi og politikk, som ikke baserer seg på ‘top down styring’ men mer egalitet mellom afrikanske og vestlige regjeringer vil de kunne gjenopplive gamle bånd som i dag delvis er brutt. Klarer de ikke det vil andre land, vinne frem og få mer og mer innflytelse, og EU kan dermed miste fotfeste på kontinentet.

Barth Eide i Nairobi

Espen Barth Eide var nylig i Kenya og understreket i sin tale ved universitetet i Nairobi nødvendigheten av å bringe mer orden i det internasjonale systemet. Barth Eide nevnte behovet for stabilitet og sikkerhet, både på det afrikanske kontinentet og i Nord-Europa, for når ‘nabolandene er trygge, er det tryggere hos oss også’. Ordene har referanse til Russland som Norges nabo i Nord-Europa, men også til de pågående konfliktene på det afrikanske kontinentet.

Han sa videre at vi trenger en reform av det multilaterale systemet, et tema hvor Kenya og Norge kan dele samme perspektiv: at det internasjonale samarbeidet trues av den geopolitiske ustabiliteten som råder – og at Sikkerhetsrådet trenger en reform. Barth Eide sa videre ‘at vi trenger flere afrikanske land til stede – permanent i Sikkerhetsrådet, for å gi afrikanske regjeringer og det afrikanske kontinentet mer plass, og også makt’.  Afrika trenger med andre ord å få større plass  i de internasjonale møterommene.

Ved at Norge tar en tydeligere stilling i samarbeidet med afrikanske land, kan man lede flere afrikanske ledere inn på et nytt spor – et spor der Vesten likevel beholder en form for positiv innflytelse og samarbeid, med det afrikanske kontinentet, men ingen top-down styring. Dette er en måte å motvirke de polariserende tendensene og en motmakt til stater som jobber mot stabilitet, åpenhet, demokrati og lovlydighet i det internasjonale samarbeidet. Utenriksministeren avrunder med å si at når Russland og Kina ønsker å drive handel med grunnlag i afrikanske naturressurser – noe flere andre aktører også vil – så er det viktig at denne handelen skjer i tråd med en grønn og bærekraftig politikk.

Det er noe som man kan få til, men kun hvis man lar seg lede av en mer regelstyrt demokratisk og bærekraftig, nasjonal afrikansk politikk på kontinentet.  En type politikk som ikke er for avhengig av hverken østlig eller vestlig innflytelse – men som først og fremst springer ut fra afrikansk styring og selvbestemmelse. Afrika er et av verdens rikeste kontinenter – når det gjelder naturressurser, mineraler, gass, olje – og har også en av verdens yngste og største befolkninger. Om disse elementene virkelig optimaliseres og utnyttes, kan det afrikanske kontinentet bli en av våre største – og mektigste globale aktører i ti-året som kommer.