Utenriksminister Espen Barth Eide satte frigjørings- og veterandagen inn i den dagsaktuelle sikkerhetssituasjonen da han innledet på Internasjonalt Forums møte 8. mai.
Referat av Aslak Leesland
En linje i sikkerhetspolitikken
Han tok utgangspunkt i det berømte bildet som viser at den tyske kommandanten overgir Akershus festning til de norske hjemmestyrkene 8. mai 1945. Den verste krigen i historien var slutt, Hitler-Tyskland lå i ruiner. Seierherrene hadde allerede planlagt hva som skulle skje: rettsoppgjøret i Nürnberg, opprettelsen av FN, folkerettens prinsipper som også ble gjort gjeldende for krigføring. Frihet, demokrati og statenes selvstendighet ble fastslått som ledende prinsipper. Dette var de prinsippene de allierte hadde kjempet for.
Nå vet vi alle at noen få år etter ble optimismen avløst av kald krig. NATO ble dannet for å forsvare nettopp de nevnte prinsippene. For Norge førte dette til en sikkerhetspolitisk nyorientering. Hele perioden etter oppløsningen av unionen med Sverige til den tyske invasjonen av Norge i 1940 bygde landet på nøytralitet. I 1949 gikk vi inn i en gjensidig forpliktende forsvarsallianse. Siden det har vi fulgt to spor: Det første: sterk støtte til FN for å utvikle et internasjonalt regelverk som kan trygge oss som et lite land. Det andre: NATO som trygger vår sikkerhet med militær støtte i tilfelle det skulle bli nødvendig.
FN og internasjonal orden
8.mai minner oss om denne grunnleggende omleggingenav norsk sikkerhetspolitikk og de verdiene som ligger til grunn. I 2010 ble det besluttet at dagen også skal benyttes til å minnes og hedre de tusener av norske soldater som helt siden frigjøringen har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i utlandet – enten i Tysklandsbrigaden umiddelbart etter krigen, eller i FN-styrker i en lang rekke land. Faktisk har norske styrker tjenestegjort i et eller annet land i hovedsak med basis i mandat fra FN eller NATO hvert år siden 1947. I Afrika, i Midtøsten, på Balkan og i Afghanistan. De største operasjonene har vært Tysklandsbrigaden og UNIFIL i Libanon. Til tross for at vi er et lite land, har vi ytt et stort bidrag til FNs militære operasjoner. Det gjelder også våre nordiske naboland. Noen år har Norden stilt mer enn 25 % av FNs samlede styrkebidrag. Dette illustrerer den vekt vi legger på FN politisk og sikkerhetsmessig. Mer enn 100.000 nordmenn har deltatt i disse internasjonale operasjonene,
Dagens internasjonale situasjon
Denne bakgrunnen for norsk sikkerhetspolitikk er mer aktuell i dag enn på lenge. Nå er det igjen krig i Europa. Som i andre verdenskrig bryter en stormakt med sikkerhetsstrukturen som er etablert. Russland gjorde store feil i begynnelsen av invasjonen, men har klart å snu situasjonen. Nå presses ukrainerne av en russisk krigsmakt som har omorganisert seg og har bedret både strategi og taktikk i forhold til de første månedene av krigen.
Inntrykk fra Ukraina
Barth Eide var for kort tid siden i Ukraina og møtte både Zelensky og andre toppolitikere. Han oppholdt seg også en dag i Odesa og møtte representanter for sivilsamfunnet. Alle han møtte understreket to ting:
For det første: at de vil ha en stat kontrollert av ukrainere og ikke av russere. Om noen har tvilt på at det fins en ukrainsk nasjonalfølelse, har de ingen grunn til å gjøre det lenger.
For det andre: at situasjonen er veldig krevende. Det militære presset skyldes også at russerne er villige til å akseptere enormt høye tapstall av sine egne.
Barth Eide oppsummerte inntrykkene fra Ukraina med å understreke at krigen er eksistensiell for Europa. Det er en konflikt som dreier seg om hvorvidt Europa fortsatt skal være organisert etter prinsippene som ble slått fast etter den andre verdenskrig med demokrati, menneskerettigheter og selvstendige stater som fundament.
Også Norge må ruste opp
De siste tiårene har troen på fred og fordragelighet i Europa vært dominerende. Nå må vi tenke om igjen. Vi må ta den nye situasjonen på alvor. Land etter land legger nå større vekt på sin sikkerhet. I Norge har regjeringen lagt fram en ny langtidsplan som innebærer at det skal tilføres 600 milliarder mer enn hittil antatt til forsvaret over de neste 12 årene. Dette er en kraftig økning som gjør at vi vil komme opp i to prosent av BNP til forsvaret allerede før NATO-møtet i Washington i juni. For å unngå en ny krig må vi være i stand til å avskrekke en mulig aggressor fra å starte et angrep mot oss.
LENKER:
Hver veteran har sin historie. Videofortellinger fra veteranenes hverdag.
