Reisebrev fra Jordan
Av Sophie Matlary
Reisen fra Saudi Arabia til Jordan, Aqaba, tar kun 3 timer, dør til dør. 17 mai – en av de beste dagene i året – er allerede kjedelig nok å feire utenfor Norge, så da var det viktig å få til noe ‘ekstra’ denne helgen
Jeg reiste derfor til Jordan, for å utforske Aqaba og for nyte noen dager ved Rødehavet. Rødehavet, som strekker seg 1930 km fra Suez- kanalen i Egypt til Bab-El-Mandeb utenfor Djibouti, hører til en rekke land: Sudan, Egypt, Eritrea, Saudi Arabia, Yemen, Israel og Jordan. På ‘toppen’ av havet, deler tre land grense: Jordan, Egypt og Israel. Egypt er den desidert største eieren av kystlinjeområdet, og har hatt hele Sinai-halvøya på sin side fra 1970-tallet. Israel eier i dag kun en bitteliten del av kystlinjen – der Eilat finnes.
GPS- justering?
Ved ankomst, og da jeg skulle ‘sjekke inn’ på facebook, for å oppdatere at jeg var på tur i Jordan, ble geolokalisasjonen min automatisk satt til ‘Kairo’, selvom jeg var i Jordan. Pussig tenkte jeg – og forhørte meg med de andre – som også opplevde det samme: Vi var i Aqaba egentlig – men samtidig i Kairo, på sosiale medier.
I bilen, rett etter grensepasseringen var det også noe annet merkelig som skjedde – lokasjonen var var helt utenfor sin egentlige posisjon, og langt fra der vi egentlig var. Jeg fikk da høre av en medreisende, som er pilot for British Airways og som nylig fløy fra London til Amman, at lufområdet og tilhørende GPS var blitt ‘tuklet’ med, noe som gjorde at flyene sin posisjon også ble sendt langt vekk fra sine reelle posisjoner. Piloten fløy over Israel, men det så ikke slik ut på displayet i cockpiten, altså.
Det var en merkelig opplevelse å vite at et land hadde muligheten til å endre geolokasjonen på min private telefon, men også delvis ødelegge for radarsystemet til flyene, slik at disse må bruke andre metoder for å kunne navigere over området. Pilotvennen som fløy en av de svært få flightene fra London til Amman sa at når han fløy over Israel så var Israel var opplyst som et ‘juletre’ men at det var en lang og svart strekning av ‘mørke’ – uten lys og elektrisitet – over hele Gazastripen. Et svært trist syn, sa han.
Ingen vestlige turister
Videre var det andre ting å bemerke i Aqaba, som konsekvens av krigen: Det er langt færre turister i Jordan, men det er det også i Egypt. Delvis er det fordi folk ikke tør reise hit lengere, men også fordi flyrutene som vanligvis pleide å gå svært jevnlig mellom Europa og Jordan, nå så å si ikke finnes lengere. Til og med til Amman fra Europa er det langt færre flighter enn noen gang på grunn av krigen som startet i oktober i fjor.
Israel – Palestina krigen har dermed konsekvenser langt utover landegrensene og har negative ringvirkninger på alle de nærliggende landene – som opplever mindre turisme enn på lang tid, spesielt fra Vesten – da mange er nervøse for å reise til regionen, naturligvis.
En løsning på konflikten
Landene rundt Israel og Palestina prøver å finne løsninger på krigen. Men det gjør også Norge. I Norge mobiliserer man sterkt for Palestina og for at krigen og massakren av tusenvis av sivile stoppes. Nylig var utenriksministeren var paa besok i Riyadh, der han møtte utenriksministeren Prins Faisal bin Farhan. Eide sa at:
‘Israel ikke er klar til å forhandle, og USA er heller ikke innstilt på å ta nødvendig lederskap i saken’, og videre at ‘– Hvis vi ønsker å drive denne tostatsløsningen videre, vil det ‘ikke skje fra partene. Så et arabisk-europeisk lederskap er det beste vi kan håpe på’.
På tross av både bistand, diplomatisk og politisk arbeid, og sivil mobilisering i mange land, går ting altfor treigt. Muligens vil ting løsne om USA slutter å gi såpass stor støtte og indirekte makt til Israel, men til og med da kan man ikke være sikker på at massakren stoppes, og at regionen kan normaliseres, så lenge statsministeren i Israel har ‘blod på tannen’, som det kalles. Jeg er redd for at regionen vil forbli ustabil og konfliktfylt en god stund, og at Palestina har en usikker og tragisk fremtid I møte. Med ustabilitet I Israel følger også negative konsekvenser for nabolandene: Egypt vil ikke ta imot tusener av flyktninger, og ikke Jordan heller. Men vi kan heller ikke sitte å se på at uskyldige sivile bures inne i en mørklagt og livsfarlig Gazastripe, uten å gjoøe noe. President Raisi, Iran’s overhode, døde I en helikopterstyrt I dag: Det er dårlig nytt igjen, da han utenom missilangrepet nylig, holdt hodet kaldt overfor Israel. Det er det ikke sikkert at neste president vil.
Israel-Palestina krigen har alltid vært en mye større global konflikt enn en liten krig mellom to stater, eller to folkegrupper: Enhver hendelse, I regionen nå, har store, ofte negative ringvirkninger langt utenfor Rødehavet.
