av Sophie Matlary
I en verden der altfor mye skjer på en gang – fra politiske endringer, krig og konflikt, til en volatil og ustabil global økonomi – skjer mye av det tyngste diplomatiske arbeidet – det som leder til endringer internasjonalt – bak kulissene:
Mange av de store politiske endringene vi ser utspille seg foran oss, er blitt forhandlet frem bak kulissene – det gjelder også Norges nylige anerkjennelse av Palestina: Utenriksministeren var på besøk i Riyadh i slutten av april – og deltok på møter med den saudiske utenriksministeren, Faisal Bin Farhan Al Saudi. Temaet for møtet – som fant sted i slutten av april – var Palestina. Selv om vi hørte lite om samtalene som foregikk i den saudiske hovedstaten, skrev lokale aviser om besøket: Espen Barth Eide var i Riyadh for å møte Mahmoud Abbas, presidenten av Palestina.
Nesten en måned senere, våknet vi til nyheten om at Norge anerkjenner Palestina som stat. Noen jublet, andre mente det var helt feil, og mange lurte på om det var riktig tidspunkt for en slik anerkjennelse: Slik utenriksministeren nylig svarte på det spørsmålet, så vil det aldri være noe riktig tidspunkt for en anerkjennelse av Palestina – men noen ganger må man ‘nesten bare lage tidspunktet, likevel’, forklarte han.
Norge er blitt en samarbeidspartner for Saudi Arabia i Palestinakonflikten, et samarbeidsforhold man kanskje aldri hadde tenkt ville finne sted, da landene aldri har vært spesielt nærme hverandre – hverken økonomisk eller politisk – inntil nylig. Norge har, gjennom Barth Eide sitt arbeid de siste månedene, gjort det mulig å på ny begynne å trekke i de lange trådene som kan lede til stabilitet og fred i regionen – de trådene som Saudi-Arabias kronprins, Bin Salman hadde begynt å trekke I, før Hamas angrep 7. oktober.
Som kjent er det Saudi-Arabia som først – og lenge har vært pådriveren for å etablere en to-statsløsning i Israel og i Palestina, og som var kommet godt på vei med dette i oktober 2023. Det var på dette tidspunkt at Hamas angrep Israel – og to-statsløsningen måtte vike for å gi plass til en blodig krig. Nå, 8 måneder senere, begynner de politiske prosessene muligens å starte opp igjen, takket være et vestlig og østlig samarbeid.
Mye av årsaken til det er at USA ser det som viktig at Saudi-Arabia og Israel finner tilbake til et mer normalisert forhold. Både Israel, USA og Saudi-Arabia er avhengige av mer stabilitet I regionen for at økonomien, turismen, men også samarbeid på tvers av de tre landene går som planlagt. USA, med Biden i spissen, og ikke minst hvis Trump blir president, vil ønske en stoøre og større normalisering av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia fremover. På grunn av USA sitt krav – vil Saudi-Arabia ha mer innflytelse over hvordan forholdet til Israel vil se ut.
Det er god grunn til å tenke seg at Saudi-Arabia vil kreve at palestinerne – deres muslimske naboer og felles brødre I troen, får langt flere rettigheter, og blir behandlet langt bedre – for at de skal kunne akseptere en normalisering av sitt forhold til Israel.
Hvis Saudi-Arabia, gjennom sin tydelige posisjon i Midtøsten og på den internasjonale arena, klarer å få til en form for fred og normalisering I regionen, gjennom å forhandle med Israel, vil landet bli regionens absolutt største vinner, både økonomisk og politisk.
