av Aslak Leesland
EU har vedtatt en svært ambisiøs klimapakke som sitt bidrag til å unngå de mest ødeleggende konsekvensene av den globale oppvarmingen. Medlemslandene (og Norge) har vedtatt at utslippene av klimagasser skal reduseres med 55 % innen 2030 i forhold til 1990. I 2050 skal EU være utslippsfritt.
I en rapport fra mars 2024 framholder Kommisjonen at målsettingen for 2030 kan nås, men at omstillingen i så fall må gå hurtigere. I 2022 lå utslippene 32 % lavere enn i 1990 og de synker for hvert år. Viljen til å treffe de tiltakene som må til, kan imidlertid få et slag i valget til Europaparlamentet i juni i år. Entusiasmen for tiltakene som må til har nok kjølnet noe selv om meningsmålinger viser en klar støtte til de politiske målsettingene. Motstanden fra oljeindustrien har vært tydelig lenge, og bølgen av motstand blant bøndene i land etter land i fjor gjør inntrykk. Når gamle arbeidsplasser blir borte og omleggingen i tillegg koster penger, overskygger det gleden over nye industriarbeidsplasser.
Meningsmålinger peker mot at ytre høyrepartier vil styrke seg markant i det kommende valget. De surfer på nasjonalisme, innvandringsmotstand og motvilje mot tempoet i det grønne skiftet. Partiene som hører hjemme i disse to gruppene er blant annet Rassemblement National i Frankrike, Fratelli d´Italia, Frihetspartiet til Geert Wilders i Nederland, PiS i Polen, Alternative für Deutschland i Tyskland, Chega i Portugal, Fidesz i Ungarn, Vox i Spania, Sverigedemokratene og Sannfinnene.
Blir resultatet som målingene antyder, vil de to sammenslutningene av ytre høyrepartier til sammen kunne bli nesten like store som sosialdemokratene. Den store taperen ligger an til å bli de grønne. De to største sammenslutningene i dag er det moderate høyre (som det norske Høyre hører til) og sosialdemokratene. Begge vil sannsynligvis komme tilbake med bare en liten tilbakegang etter valget. Von der Leyen – det moderate høyres kandidat som president for Kommisjonen – kan bli avhengig av ytre høyres støtte og hun avviser ikke et samarbeid. Det vil i så fall senke farten til EUs grønne skifte. Europa er den verdensdelen hvor temperaturen har økt mest i forhold til før-industriell tid: 2,3 grader.
