av Sophie Matlary
Når det er ‘eid-ferie’ i Saudi Arabia, drar alle mine kollegaer tilbake til sine familier for å feire med dem, for å feire slutten på den muslimske faste-perioden. De fleste ikke-saudiere som bor i NEOM, dro selv hjem til familie i England og USA et godt stykke unna – mens jeg dro til nabolandet, Egypt, kun en times flytur over Rødehavet. ‘
Umm el Dunya’ – verdens mor
Egypt blir kalt for ‘verdens mor’ i Midtøsten. Det, fordi det sies at alle ‘sivilisasjoner’ stammer fra Egypt, og det var i Egypt verdens viktigste religioner og deres religiøse tekster vokste frem. Egypt er et episenter for noe helt annet enn religion derimot, nemlig den egyptiske, faraoniske siviliasjon. Jeg har tidligere bodd i Egypt, og jobbet en periode på den norske ambassaden her, som konsul i 2018. Kairo er en by jeg ble veldig glad I, og det er det mange grunner til. Nå, denne ‘eid’ eller – påskeferien, reiste jeg tilbake til Kairo etter tre år borte – og mye har endret seg. Spesielt etter at krigen brøt ut I Europa, og den globale økonomien ble destabilisert. En vanskelig økonomisk situasjon Det egyptiske pundet er blitt mye svakere enn for 3 år siden. 50 egyptiske pund pleide å være lik 25 NOK kroner i 2021, og nå ligger det på 11 NOK. Dette er et svært dramatisk fall I pengenes verdi, noe som tydelig merkes av den lokale befolkningen. Hardføre som de er, klarer likevel egyptere å smile like mye som de alltid har gjort, de er mestere i å vitse: Videre er de vant med at ting ‘aldri helt vil gå etter planen’, og at uforutsigbarhet er en stor men naturlig del av livet. Her har vi kanskje noe å lære, nå som Vest-Europa, og Norge, også går gjennom en tøffere periode. Presidenten Abd el Fatah Sissi har sittet ved makten siden 2014, og ble nylig gjenvalgt som president. Dette er trolig hans siste periode som landsoverhode, selv om mye tyder på at han kanskje vil sitte lengere.
Selv om den egyptiske regjeringen justerer for inflasjon, er det likevel vanskelig for mange å få endene til å møtes: Med andre ord blir gapet mellom rike og fattige større I et land der de økonomiske forskjellene allerede var enorme, mellom en stor og fattig andel av befolkningen, en stor middelklasse, og en veldig rik overklasse. I et land der veldig mange lever godt under det vi vil kalle ‘fattigdomsindeksen’ er det egyptiske samfunnet svært solidarisk, og folk hjelper hverandre enten det er ved a donere penger eller mat. Men, selv I et kollektivistisk samfunn er det vanskelig å leve når alt blir dyrere, og lommeboken tynnere. Prisnedgangen er selvsagt bra for oss turister: Det egyptiske pundet er blitt devaluert hele tre ganger siden 2022, på grunn av landets gjeld og eksponering mot utenlandsk valuta og behovet for å betale tilbake massive lån med høye renter. Egypt er et land med 120 millioner innbyggere (dette tallet er dog vanskelig å verifisere), og mange av innbyggerne er lavt, eller ikke – utdannede – de jobber innenfor jordbruk, eller med annet – lavtlønnet arbeid. Egypt skylder i tillegg 29 milliarder dollar i ekstern gjeld. Med andre ord sliter landet økonomisk, og det vil ta lang tid før det vil endre seg.
Fra et turistperspektiv, byr byen på nesten 23 millioner mennesker på utallige opplevelser, enten i det historiske pyramideområdet Giza, ombord cruise paa Nilen, i den store basaren ‘Khan el Khalil’, på shopping i et av de gigantiske kjøpesentrene, men også bare spaserende i et av de historiske nabolagene.
Nord-Afrikas megapol
Kairo er en megapol, Afrikas tredje største by, her hvor en av verdens viktigste og mektigste sivilisasjoner vokste frem for 5000 år siden. Egypterne, med faraoene, er en av verdens mest avanserte sivilisasjoner – mye av grunnen til det var er at den brede og langstrakte Nilen finnes her. På faraoene sin tid, var Egypt et langt mer grønt og tropisk land, med et variert dyreliv. I dag er landet både grønt og tørt, med områdene rundt Nilen og i nord, som svært grønne, og resten ørkenlandskap. Egypt produserer korn, frukt og grønnsaker, bomull, tekstiler men også olje og gass, i 2024.
Færre turister på grunn av krigen
Ikke langt fra hovedstaden, bare 5 timer unna, er grensen til Palestina, Rafah, der hvor den blodige krigen mellom den israelske regjeringen og Hamas finner sted. I Kairo ble det arrangert mange demonstrasjoner i begynnelsen av krigen, men på grunn av nulltolleranse for demonstrasjoner og massesammenkomster, ble disse raskt stoppet. Likevel er Egypt, med president Sissi i spissen, en viktig aktør I konflikten, som forsøker å megle frem en fredsløsning: Den nasjonale avisen Al Ahram, skriver hver dag om krigen, og om de grusomme drapene på sivile. Rafahgrensen er blitt Gaza og palestinerne sin livlinje siden krigen startet, og det er kun gjennom denne grenseovergangen at nødhjelp, men også medisinsk hjelp kan komme inn til de trengende. Det at den egytiske regjeringen vil tillatte millioner av palestinere å passere inn i Sinaihalvøya og inn I Egypt, er utenkelig – enn så lenge. En tenkbar løsning er dog, at om det internasjonale samfunn bidrar med å etablere en reell plan for bosetting av flyktningene I Egypt, så vil mange kunne flytte dit fra Gaza. Egypt som nasjon er vant til å ta inn flyktninger, og Egypt har tatt I mot millioner av flyktninger fra hele verden I alle år. Nylig har for eksempel 500 000 sudanesiske flyktninger kommet til Egypt, og flere er ventet. Fra krigen I Syria, var det også svært mange syriske flyktninger som kom hit. De største flyktningestrømmene I verden i 2024 er selvsagt ikke til Europa, men internt I Afrika.
Alene paa tur I Midtøsten
Mange lurer på hvordan det er å være kvinne, på tur alene i Egypt. Det går faktisk veldig fint, og jeg har personlig aldri vært utsatt for noe skummelt her. Man må selvsagt være forsiktig, som alle steder, og generelt vil jeg si at Egypt er et fredelig land, der man som kvinne kanskje får ekstra oppmerksomhet, uten at det egentlig er en problematisk type oppmerksomhet. De fleste er ute etter å hjelpe, og bidra til at turistene får en positiv opplevelse. Siden samfunnet er så kollektivt, vil det altid være mange som passer på og hjelper til, hvis det skulle oppstå en ubehagelig situasjon. Videre har selvsagt økonomien og nedgangen satt sine spor, og det å gi ‘baakshish’ altså tips, er nok blitt enda viktigere enn noen gang. Med en lønn på alt fra 500 til 1000 NOK I måneden for mange, er det livsviktig at de lokale får tjent litt ekstra i form av tips.
Religionsfrihet og samhold
Egypt er et land som alltid har vært både kristent, muslimsk og jødisk. Det finnes derfor stor aksept for ulike religioner, og væremåter, alt innenfor en ‘egyptisk ramme’. Kopterne feirer like gjerne muslimske høytider, slik som muslimene feirer de kristne høytidene. Den egyptiske regjeringen har gjort mye for å styrke det intrareligiøse felleskapet, og ulike religiøse menigheter og samfunn lever om og med hverandre på en helhetlig måte. Dette er kanskje et mer unikt konsept i denne regionen av verdenen, der mamge konflikter oppstår på grunn av religiøse, etniske, og selvsagt politiske ulikheter. Se bare på krigen i Israel og Palestina, eller krigene som rammet Libanon lenge.
En topp turistdestinasjon i Midtøsten
Egypt er – en kanskje uperfekt – ‘diamond in the rough’, med sine store ulikheter, men også svært positive elementer. Man må ikke være bekymret over konfliktene I nabolandene, hvis man vil reise hit. Det er trygt, selv om TV-en til tider viser noe annet. Videre er Egypt, og aller helst Kairo, en topp destinasjon for reiselystne nordmenn, som også sliter på grunn av en trangere økonomi. Jeg anbefaler varmt alle å ta en tur hit, for å lære om en helt annerledes sivilisasjon, samfunn og levemåte, enn den vi kjenner I vesten. Det går jevnlig fly via København, med det nasjonale selskapet ‘Egypt Air’, og billettene er dessuten gjerne langt rimeligere enn andre selskaper som flyr til regionen. Et fint alternativ til det mer kapitalistiske Dubai, for eksempel, som jeg personlig mener kan mangle ‘sjel’.
God tur !
