Torbjørn Færøvik, forfatter og Kina-kjenner
Foto: Privat.
Det var en gang at «alle» ville til Kina. Studenter, godt voksne og pensjonister. Ja, hele familier dro av sted for å oppleve Den store muren, Den forbudte by og nyte sprøstekt Beijing-and. Og etterpå kom de lykkelige hjem.
Selv USA hadde store forhåpninger til den kommende supermakten. Da president Bill Clinton sa ja til å slippe Kina inn i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001, begrunnet han det med at medlemskapet ville virke demokratiserende på landet.
Men det var for mange år siden. Nå skriver vi 2024, og knapt noen vil reise til det en gang så forjettede land. Norske reiseoperatører som spesialiserte seg på Kina-turer, er gått konkurs. Da New York Times’ korrespondent besøkte Den forbudte by i fjor høst, talte han bare atten vestlige turister. Vestlige fastboende i Kina er faktisk på vei ut av landet.
Hvorfor?
Fordi de ikke orker mer. I de senere år, og særlig siden Xi Jinpings maktovertakelse i 2012, er Kina blitt et gjennomovervåket samfunn. Rundt 700 000 videokameraer passer på 1,4 milliarder innbyggere. Og det blir stadig flere. Ved hjelp av ansiktsgjenkjenning og pupilledata skal ingen «lovovertredere» få slippe unna. Heller ikke de fastboende utlendingene, som nå går på tå hev dagen lang.
Utlendingene føler dessuten at de ikke er like velansette som før. Alle har sine historier å fortelle. Ikke minst vestlige næringsdrivende, som føler at myndighetene altfor ofte forsøker å stikke kjepper i hjulene for dem. Utfordringene beskrives ganske så tydelig i en fersk rapport, «Riskful Thinking», fra EUs handelskammer i Beijing.
Mange i Vesten er forundret over det som skjer. De har levd i en naiv tro på at Kina etter hvert ville bli som «oss». De har oversett det faktum at landet fremdeles styres av et strengt kommunistparti. Partiets fremste mål er ikke å skape økonomisk vekst, ei heller å oppfylle intensjonene til WTO, men å overleve. Xi Jinping og hans kolleger vet så inderlig vel at i det øyeblikk de ikke har full politisk kontroll, rakner deres maktbasis.
Denne våren går det dårlig for Xi. Økonomien er i ulage, store og små bedrifter går konkurs, og millioner er arbeidsledige. Ja, så mange er uten arbeid at regjeringen har sluttet å publisere offisielle ledighetstall.
Under slike forhold prioriterer partiledelsen å mobilisere folket i kampen mot angivelige ytre fiender. I første rekke mot det foraktelige Vesten, men også mot naboland som Japan, Filippinene og India. Vi bør i den forbindelse ha i mente at et Kina i motvind kan være like farlig som et Kina i medvind.
Nå leser vi at vår egen regjering fremdeles arbeider for en frihandelsavtale med Kina. Den vil ha mer av diktaturet i øst, og ikke mindre. Kanskje den gjør klokt i å tenke seg om.
Ønsker du å bli medlem i Internasjonalt Forum?
Fyll ut skjemaet under – velkommen!
