Referat skrevet av Aslak Leesland
Foto: Lasse Efskind
«Det er ikke noe annet spørsmål vi jobber mer intenst med i UD enn den katastrofale situasjonen i Gaza», sa utenriksminister Espen Barth Eide på fellesmøtet mellom Internasjonalt Forum, Søndre Nordstrand AP og Oslo Arbeiderparti 14. februar før han kort minte om sentrale begivenheter siden opprettelsen av staten Israel i 1948: krigen som endte med våpenstillstand langs den grønne linjen, fordrivelsen av anslagsvis 750 000 palestinere (Nakba), krigen i 1967 som førte til at Israel okkuperte Vestbredden og Gaza og endelig Osloavtalen fra 1993. Avtalens kjernepunkter ble som kjent ikke fulgt opp, men giverlandsgruppen for Palestina ble etablert umiddelbart og spiller fortsatt en rolle under norsk lederskap. Målsettingen er å legge et grunnlag for palestinsk selvbestemmelse og en palestinsk stat innenfor en fremforhandlet tostatsløsning.
Eide påpekte at dette i dag er det eneste forumet hvor israelerne og palestinerne møtes regelmessig men innrømmet at gjennom årene har mange spurt seg selv om det kan bli en palestinsk stat av dette.
Konflikten startet ikke 7. oktober
Han fortsatte: Vi så at palestinerne ble splittet mellom Vestbredden under PLO og Gaza under Hamas mens Israel ble mer og mer dominert av sterkt høyreorienterte krefter. I en prosess ledet av Netanyahu og Trump lyktes Israel i å oppnå anerkjennelse som stat blant flere arabiske land mens palestinerne ble ansett som irrelevante. Avtalene går under fellesbetegnelsen Abraham Accords. Blant vestlige observatører antas det at utviklingen mot en liknende avtale mellom Israel og Saudi-Arabia var en viktig faktor som forårsaket Hamas´ terrorangrep 7. oktober.
Rundt regnet 1200 israelere ble drept i dette angrepet; de fleste av dem sivile og 240 ble tatt som gisler og ført til Gaza. Angrepet førte til et dypt sjokk i det israelske samfunnet og et militært svar som gikk langt over streken. Folkeretten gir militære styrker tillatelse til å bruke den makt som er nødvendig for å svekke motparten militært. Samtidig er det ulovlig å forårsake overdreven skade på sivile personer eller gjenstander.
Norge var tidlig ute med å påpeke at når man bruker makt slik som i Gaza, må man beskytte sivile og gjengjeldelsen må ikke gå ut over folkerettens bestemmelser om proporsjonalitet. I Gaza har vi blitt vitne til en absolutt forferdelig humanitær situasjon og alt blir ødelagt. Norge sier i alle relevante fora hvor vi har adgang at
1. Det må innføres øyeblikkelig våpenhvile
2. Det må bli mulig å innføre nødhjelp i stort omfang
3. Det må arbeides mot en tostatsløsning
Norge må snakke med alle parter
For å få til dette, må vi kunne snakke med alle parter enten vi liker dem eller ikke. Dette inkluderer Hamas såvel som den nåværende israelske regjeringen. Flere arabiske land støtter nå tanken om en tostatsløsning. Vi har et tett samarbeid med dem. Qatar og Egypt er de sentrale aktørene for å få til en våpenhvile. Vi har noe kontakt med dem i denne prosessen. Egypt og Norge er i fremste rekke når det gjelder å få humanitær hjelp inn i Gaza. Forutsetningen for å lykkes i dette arbeidet er at vi har kontakt med alle aktører. Derfor vil Norge heller ikke gå inn for full boikott av Israel. Det vil gjøre oss irrelevante f.eks. i de pågående samtalene om å få frigjort de midlene som tilhører PLO men som Israel holder tilbake.
Eide avrundet med å peke på en misforståelse som eksisterer og blir spredd på sosial medier: det er absolutt forbudt å selge norskproduserte våpen til Israel.
PLENUMSSAMTALE, fokus på boikott av Israel
I samtalen etter Eides innlegg minte LOs internasjonale sekretær, Liv Tørres, om at LO har et kongressvedtak om boikott av Israel. Hun framholdt at dialog med Israel ikke er nok. men at det må kombineres med press. Hun viste til boikotten mot Sør-Afrika under apartheidregimet hvor den økonomiske boikotten ga små resultater men hvor boikott på strategisk viktige områder virket og etter hvert bidro til å overbevise betydelige investorer til å forstå at investeringer i landet var risikable. Som eksempel viste hun til boikott innenfor sport, kultur og akademisk samarbeid og spurte retorisk hva i allverden Israel har i Eurovisjon å gjøre.
Tørres la til at LO støtter Eides agenda og ikke vil bidra til å svekke Norges muligheter til å nå fram med sin politikk internasjonalt.
Hun trakk også fram hvor viktig det er å bidra til dialog mellom palestinere og jøder, ikke minst gjennom sivilsamfunnet. Oppbygging av frivillige organisasjoner og kontakt på tvers av etniske motsetninger er noe Norge bør støtte.
AUFs leder, Astrid Hoem, sa innledningsvis at hun er stolt over Norges innsats i den aktuelle situasjonen og pekte særlig på fordømmelsen av bombingen av Gaza og den økte støtten til UNRWA (FNs hjelpeorganisasjon for palestinaflyktninger)
AUF har tre krav:
1. Anerkjenn Palestina
2. Boikott, i det minste forbud mot varer fra okkuperte områder
3. Øk støtten. Vedta en Gazapakke
Agnes Viljugrein som er vara til Stortinget for Oslo Arbeiderparti påpekte at engasjementet i denne saken blant folk flest blir lagt merke til og setter spor etter seg i diskusjonene på Stortinget. Hun oppfordret til fortsatt engasjement så folkeopinionen ikke blir svekket.
Avslutningsvis kommentere Eide forslaget om boikott av Israel med å si at en bred norsk boikott ikke hjelper. Det vil sette oss på sidelinjen i den pågående prosessen med å finne en politisk løsning samtidig som det ikke vil ha noen innflytelse på Israel. Derimot mente han at en boikott av varer fra okkuperte områder er verdt å vurdere.
Han påpekte også at krigene i Ukraina og Gaza må behandles likt hva gjelder overgrep mot sivile og at i begge tilfeller må overgrep straffeforfølges.
LENKER:
Anniken Huitfeldt om Norges syn på Palestinakonflikten. NB! Fra 15. september, tre uker før Hamas`angrep
Dette gjør Norge (kronikk av Jonas Gahr Støre )
Espen Barth Eide om boikott i Dagbladet.
Støre: Merking av varer fra Vestbredden kan bli pliktig (VG-artikkel)
Norge skal forvalte palestinske skattepenger (VG-artikkel
LO, AUF og Norsk Folkehjelp med felles Gazakrav (VG-artikkel)
Nyhetsdekning av krigen fra en israelsk mainstream avis og den arabiske (Qatar) Al-Jazeera.