av Sophie Matlary
Internasjonale organisasjoner som IOM (International Organization for Migration) og FN, melder en 260% økning i antallet migranter som forsøker å krysse Middelhavet til Europa, siden 2022. Ifølge sjef UNHCR, Ruven Menikdiwela, ankom 186 000 migranter EU de siste 7 månedene. «De fleste ankommer Sør-Europa, spesielt Hellas, Kypros, Malta og Italia. I Italia, for eksempel, har man sett en økning på 83% av ankomster til sammenligning med samme tidspunkt i fjor,» sa hun til FN tidligere denne måneden.
Innvandring fra sør og fra øst
Årsaken til at så mange flykter i 2023 er den prekære sikkerhetssituasjonen flere steder i verden. De neste årene vil vi se en langt større økning i antallet mennesker på flukt fra konflikt og krig, på grunn av større endringer i globale maktforhold. I sub-Sahara Afrika, er det flere land som opplever konflikt og krig; spesielt så i Mali, Kongo, Eritrea, Somalia og også i deler av Nigeria. Fra Afghanistan er det også mange som flykter på grunn av Taliban. En konflikt som er tett på oss her i Norge er Ukraina – Russland krigen, som gjør at vi har hatt en stor flyktningstrøm fra Ukraina siden i fjor. Muligens vil vi også se en større andel flyktninger fra Midtøsten snart, på grunn av krigen mellom Israel og Palestina.
Antallet flyktninger øker
Men ikke bare fra konflikt og krig. Vi vil også se en stor andel økonomiske migranter – spesielt på grunn av den forverrede økonomiske situasjonen i nesten alle land.
Vi lever i en krevende tid, både nasjonalt og internasjonalt.
Vi befinner oss mellom to store konflikter på yttergrensene til Europa, og vi må også stille oss noen viktige spørsmål politisk, her i Norge:
Selv om vår oppgave først og fremst blir å bistå humanitært og militært i Ukraina, og monetært – enn så lenge – på Gaza fremover, må se frem til at vi vil måtte motta langt flere flyktninger enn tidligere, og at vi som Schengen medlem, vil måtte innføre krav fra EU/Brussel om å ta inn flyktninger:
Som konsekvens av det, må vi stille oss spørsmålene nå, før situasjonen blir helt reell:
1. Hvor mange flyktninger og migranter ønsker vi å ta inn, og hvilken plan har vi for dem i Norge?
2. Er apparatet vårt rustet til det, både fra et sikkerhetsperspektiv, men også økonomisk sett?
Jeg stiller disse spørsmålene i stor grad fordi jeg som tidligere ansatt i Politiets utlendingsenhet, en av de første ID-postene som flyktninger og migranter møter på når de kommer til Norge, har erfaring med vanskelighetene som oppstår når store antall mennesker kommer hit.
Fra arbeidet mitt der som ID-etterforsker vet jeg at det kreves utrolig mye tid og ressurser for å sikre at migranter og flyktninger kan tas inn i riket, uten at de utgjør et sikkerhetsproblem for landet senere. Mange kommer til Norge uten ID-papirer og med alias, for å kunne gjemme seg fra hjemlandets myndigheter eller fordi de har vært innblandet i kriminelle aktiviteter og har opprettet såkalte ‘falske identiteter’. Slike mennesker er vanskelige å returnere, da det er vanskelig å vite hvem de egentlig er. Det å forsikre seg at mennesker som kommer ikke har tilknytning til terrororganisasjoner eller kriminelle aktiviteter er ingen enkel sak, og ofte svikter systemet fordi man ikke har nok kapasitet til å følge opp alle. Det fører til store utfordringer for et ellers trygt land som Norge, som ikke er vant med terror.
I takt med endringene internasjonalt, som påvirker Norge, må vi oppdatere politikken vår på sikkerhets- og integreringsfeltet: For de to går hånd i hånd i 2023.
Det kom i første halvår 2023 14.000 ukrainske asylsøkere til Norge. i høst har antallet skutt i været til over 1000 hver uke. Majoriteten kommer som flyktninger som lider av krig, men et mindretall kommer muligens som representanter for den russiske stat. Hvordan får vi stoppet dem? Hvordan får vi gransket alle som kommer? Det er tydelig at politiet vil trenge flere ansatte som er spesialiserte på dette. De må jobbe med to spor samtidig: Asyl- og sikkerhetssporet.
For at politiet skal kunne gjøre jobben sin fremover, må vi føre tydelig og strengere politikk på området samt ressurssette etterforskningsleddet. Arbeiderpartiet må ta vare på sine verdier – medmenneskelighet, ønske og vilje til å hjelpe de som trenger det, samtidig som vi også er realitet nære og bevisste på at vi må være økonomisk forberedte på den kommende etappen.
