FN har avlagt noe som mange vil kalle et brageløfte overfor de hundrevis av millioner i verden som sjelden kan spise seg mette. Nummer to blant de 15 bærekraftsmålene som ble vedtatt i 2015 lyder slik:
«Innan 2030 utrydde svolt og sikre alle menneske, særleg fattige og personar i utsette situasjonar, spesielt spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat heile året»
Tre FN-organisasjoner med sete i Roma har ansvaret for å følge opp formuleringen:
FAO – FNs organisasjon for ernæring og landbruk
FAO forhandler policy, samler data om matproduksjon og bistår landene med å utvikle gode rammebetinglser mht. politikk, lover og regler.
WFP – Verdens matvareprogram
WFP er verdens største humanitære organisasjon og fikk Nobels fredspris i 2020
IFAD – Det internasjonale fondet for landbruksutvikling
IFAD er en multinasjonal bank rettet mot fattige småbønder
USA er langt den største bidragsyteren til disse organisasjonene og står for rundt regnet halvparten av budsjettet. Norge er også en betydelig bidragsyter.
Morten von Hanno Aasland, som er Norges ambassadør til disse FN-organisasjonene i Roma, ga en oversikt over arbeidet på InFos møte 23. oktober.
Positiv utvikling til 2019, men så gikk det gale veien
Rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World 2023» viser at: Mellom 691 og 783 millioner mennesker sultet i 2022. Det er 122 millioner mer enn i 2019 – før koronapandemien. 2,4 milliarder mennesker hadde usikker mattilgang samme år.
Koronapandemien som reduserte mange menneskers inntekt, forverret situasjonen. Det samme gjorde krigen i Ukraina 2022 som gjorde maten dyrere.
Den største hindringen for å løse sultproblemet er nok likevel væpnede konflikter som kan pågå i tiår og aldri synes å ta slutt. Eksempler er Afghanistan, Myanmar, Somalia, Sør-Sudan og Sahelbeltet.
En annen sentral faktor er klimaendringene som rammer matproduksjonen gjennom tørke eller flom. Det ser vi nå ikke bare i tropene men også i Sør-Europa og deler av USA.
Likevel produseres det fortsatt nok mat samlet sett. Matmangelen er et fordelingsproblem.
Matsystemene må endres
Problemet er todelt. For det første har vi alle millionene som ikke får nok mat. For det andre er matsystemene ansvarlige for en meget betydelig del av klimagassutslippene. Anslagene varierer mellom ikke mindre enn 1/4 og 1/3 av de totale utslippene.
Et matsystem inkluderer hele verdisirkelen for mat – fra produksjon, til bearbeiding, distribusjon, handel, konsum og bruk av restråstoff. I begrepet ligger også sosioøkonomiske forhold og konsekvenser for klima og miljø.
En god innføring i hvor omfattende begrepet er og hvilke utfordringer en omfattende omlegging stiller Norge overfor, finner du i brosjyren «Matsystemet under press» fra Norsk klimastiftelse.
Matsystemet er i dag veldig globalisert. Riktignok fikk det seg et skudd for baugen da storprodusenten Ukraina ble avskåret fra det internasjonale markedet en kort periode ved starten av krigen med Russland, men man fikk som kjent på plass en avtale som sikret eksport om enn redusert. Selv om avtalen etter en tid brøt sammen og situasjonen i øyeblikket er ustabil, blir ukrainsk korn fortsatt eksportert. Kornavtalen er i seg selv et eksempel på hvordan matsikkerhet er knyttet opp mot den geopolitiske situasjonen.
For å bidra til å få fortgang i omleggingen, gjennomførte FN i 2021 «UN Food Systems Summit» hvor medlemslandene ble invitert til å lage nasjonale strategier for omlegging av sine matsystemer med sikte på å nå bærekraftsmålene i 2030 og innrapportere de nasjonale strategiene («national pathways») til FAO. Aasland mente at dette var den mest realistiske måten FN-systemet kan bidra til å realisere dette bærekraftsmålet på.
LENKER:
Drivers of Hunger En oversikt over de viktigste årsakene til sult fra WFP USA
Organisasjonen «Rethink Food» har laget 10 informative videoer om hvordan hvordan matproduksjonen kan bli mer bærekraftig.
Samme organisasjon har skrevet denne artikkelen om hvorfor og hvordan markedsaktørene kan skape et større marked for bærekraftig mat.
Når det gjelder å øke produktiviteten for å bli i stand til å dekke matbehovet for en økende befolkning, ta en titt på denne videoen fra Freethink om høyteknologisk landbruk. Videoen svarer ikke på spørsmål som «Hvor mye energi trenger man i veksthus kontra frilandsdyrking?» eller «Vil prisene bli så lave at fattige mennnesker kan kjøpe maten?», men den setter søkelyset på hvilken rolle ny teknologi kan spille.
Innspill til bærekraftig matsystem i Norge. Regjeringens invitasjon av 24. oktober 2023 til innspill i arbeidet med å nå bærekraftsmålet innen 2030.
