Det var «stinn brakke» på Internasjonalt Forums møte om Iran 12. april. Stortingspresident Masud Gharahkhani og NRK-korrespondent Sidsel Wold ble intervjuet av Forums egen Sophie Haaland Matlary før salen slapp til med spørsmål. I stedet for å gi et fortløpende referat av samtalen, har vi valgt å organisere det som ble sagt tematisk.
Fra reformkrav til rop om regimeendring
Wold opplevde stemningen rundt valgene i 2009 og 2021 som svært forskjellige. Mens deltakelsen var meget høy i 2009 og engasjementet for reformpolitikeren Mousavi til å ta og føle på, var valget i 2021 preget av apati og lav oppslutning.
Gharahkhani påpekte at mens hovedstrømningen i opposisjonen i 2009 var krav om reformer, er den i dag klarere preget av krefter som krever regimeendring. Han understreket at den iranske diasporaen også kan spille en viktig rolle for å stimulere til en grunnleggende omveltning. Det samme kan internasjonal presse.
På direkte spørsmål om hva Norge kan bidra med, la han vekt på at Norge ikke kan gjennomføre en revolusjon i et annet land. Vi kan i høyden passe på at vi ikke stikker kjepper i hjula for opposisjonelle som vil ha grunnleggende endringer. Han var også tydelig på at Norges mulighet for å påvirke regimet i Iran er meget begrenset, men at vi følger samme linje som de ledende vestlige landene. Vestlige sanksjoner bidrar til å svekke regimet.
Gharahkhani la også vekt på at det under revolusjonen mot shahen i 1979 var ulike fløyer blant de som gjorde opprør, men i dag er det bare fløyen rundt den øverste leder – Khamenei – igjen blant de som aktivt støtter mullahregimet. Det ulmer blant iranerne. Mullahene har mindre grep om den unge generasjonen med høy utdanning og god kjennskap til vestlig kultur gjennom internett. Han gjentok flere ganger at hovedoppgaven for opposisjonen i dag er å enes om et demokratisk fundament – hvordan staten og det politiske liv skal organiseres. Så får fløyene delta med sine forskjellige synspunkter innenfor den rammen som det har blitt enighet om etter at makten er flyttet fra ayatollaene og Revolusjonsgarden til et parlament. Det er store sprik innenfor dagens opposisjon fra venstreorienterte kurdere til kongetro persere. Men Iran har alltid vært en multikulturell smeltedigel og det vil landet fortsatt være etter at prestestyret er borte.
Kvinne-apartheid i 2023
Wold høstet applaus for sitt følelsesladete utbrudd om hvordan kvinner blir behandlet i Iran: «Jeg klarer ganske enkelt ikke å fatte hvordan de tenker og hvorfor det skal være sånn. Hvorfor skal kvinner være mindre verdt? Alle er da født av kvinner».
Gharahkhani hadde en syrlig omtale av samme tema: «Det er i ayatollaenes DNA at kvinner er mindre verdt»
Wolds kommentar dannet en kontrast til hennes forutgående anerkjennelse av Irans fascinerende gamle kultur og det positive inntrykket av møter med iranere flest gjennom mange besøk i landet. Hun unnlot heller ikke å gi en hyllest til modige kvinner som går på gata uten hijab i tross mot myndighetenes påbud.
Vi kan anbefale denne artikkelen om hijabens historie i Iran. Også denne: Iran protests, explained, som tar utgangspunkt i demonstrasjonene etter at 22-åringen Mahsa Amini ble drept av moralpolitiet høsten 2022.
Iran i internasjonal politikk
Ny atomavtale?
Atomavtalen mellom Iran og de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet og EU fra 2015 ble opphevet i 2018 da Donald Trump trakk USA fra avtalen. Siden Biden kom inn i Det hvite Hus har det pågått sonderinger for å få en ny avtale på plass. Samtidig har Iran fortsatt å utvikle sin teknologiske kompetanse til et nivå hvor det antas at landet kan produsere atomvåpen i løpet av svært kort tid. Netanyahu har gjort det klart at Israel ikke vil tolerere atomvåpen i Iran. Et militært angrep er åpenbart en mulighet.
Ingen kan med sikkerhet forutsi hvordan denne konflikten vil utvikle seg, men den kan innen kort tid ta en dramatisk vending. Wold påpekte at det ikke bare er militære trusler utenfra som kan påvirke regimet i Iran. Atomavtalen fra 2015 innebar også at de vestlige sanksjonene ble opphevet og det åpnet for nye arbeidsplasser i Iran.
For en analyse av den aktuelle situasjonen sett fra et amerikansk synspunkt kan denne artikkelen i Foreign Affairs anbefales: After the Iran Deal
Normalisering med Saudi-Arabia?
Iran og Saudi-Arabia er tradisjonelle steile motpoler blant stormaktene i Midt-Østen. Deres kamp om innflytelse i regionen blir forsterket av de religiøse motsetningene: Teheran som sentrum for shiamuslimer, det sunnimuslimske Saudi-Arabia som vokter av de hellige stedene Mekka og Medina. Derfor kom meldingen om gjenopptakelse av de diplomatiske forbindelsene i mars i år som en overraskelse. Avtalen ble fulgt opp av et møte mellom utenriksministrene fra de to landene i april. ) Kina opptrådte som en vellykket megler.
Wold kommenterte at dersom avtalen holder og forholdet utvikler seg i positiv retning, kan det innvarsle at konflikten mellom sunnier og shiaer løses opp. Avtalen viser også at Kina har blitt en framtredende aktør i Midt-Østen mens USA virker relativt tilbakeholdende. Kanskje vil Iran, Saudi-Arabia og Kina danne et nytt fellesskap med stor regional innflytelse som skyver Vesten i bakgrunnen. Hun minte også på at Russland er en potensiell fjerde samarbeidspartner. Landet har allerede et betydelig samarbeid med Iran og Kina.
Gharakhani reiste spørsmålet om hva som gir Kina innflytelse i Midt-Østen. Svaret er i første rekke penger. Beijing kan åpne døren til verdens nest største marked og kan tilby både investeringer og lån uten å spørre om hvilke verdier som praktiseres slik som vestlige land gjør. Saudi-Arabia ønsker tilgang til teknologi og Iran ser på en mulighet til å bryte sin isolasjon gjennom samarbeid med Kina – et samarbeid som er utviklet gjennom en årrekke og nådde et foreløpig høydepunkt gjennom et 25-års samarbeidsprogram inngått i 2021.
Her er en oversikt over dette programmet i wikipedia og en kritisk artikkel hvor det settes i en bredere sammenheng av det amerikanske Middle East Institute.
LENKER:
For generelle nyheter og kommentarer til utviklingen i Iran, vil vi framheve to nettadresser:
Middle East Institute i Washingtons Iran program
Iran-Pulse fra nyhetsstedet «Al-Monitor» som også er basert i Washington
Aljazeeras nyheter fra Iran
Vi gjengir Bokklubbens omtale av Gharahkhanis bok som herved er anbefalt:
«Som femåring flyktet Masud med familien fra krig i Iran til asylmottak i Norge. I dag er han den nest høyest rangerte etter Kongen. Dette er hans historie, som samtidig er en historie om landet vårt.
Den strabasiøse flukten fra Teheran endte i bygda Skotselv ved Drammen. Her ble familien tatt imot av naboer som brydde seg. Men i bygda fantes det også nynazister.
Masud fant veien til AUF. Han gjorde kometkarriere i lokalpolitikken, ble valgt inn på Stortinget og ledet Arbeiderpartiets innvandringspolitiske utvalg. Som stortingspresident står han i spissen for ryddejobben som skal gjenreise tilliten til våre folkevalgte etter flere skandaler.
Fortsatt møter Masud Gharahkhani hets fra høyreekstremister. I denne boka hyller han det Norge som ga ham mulighetene, det demokratiet han er satt til å fremme og det mangfoldet han nå er blitt vårt fremste symbol for.»
