Lov og orden med Trump

/

I juli returnerte tidligere president Donald Trump til Washington D.C for første gang siden han forlot Det hvite hus i januar 2021. Med seg hadde han et budskap om at økende kriminalitet truer USA, og at det er demokratenes feil. Trump uttalte at USA er en kloakkpøl av kriminalitet og at blodet er på demokratenes hender ettersom de har kuttet ressurser til politiet landet over. Han er den eneste som kan gjeninnføre lov og orden. Det samme budskapet har han brakt med seg på rundtur i delstatene i årets mellomvalg, som har pågått siden mars. Trump har rett i at kriminaliteten har økt, ihvertfall enkelte steder. I pandemiårene har voldsbruk økt med 16 % og mord med hele 35 % i Los Angeles. I midten av juli kom det frem at alvorlig kriminalitet har økt med 37 % i New York City det siste året der grovt tyveri topper listen med 49 % økning. Storbyene og delstatene de ligger i er styrt av demokratene.

Paradokset er at Trump selv er under etterforskning for flere kriminelle forhold. Den 8. august trappet FBI opp på døren til Trumps hus i Palm Beach i Florida. Trump hadde nemlig tatt med seg flere graderte dokumenter fra Det hvite hus da han dro i januar 2021. Nasjonalarkivet har siden den gang krevd at de leveres tilbake. I New York er The Trump Organization anklaget for å ha misledet styresmaktene om verdien av sine eiendeler for å unngå skatt og for å få gunstige lån. Trump meldte flytting til Florida i 2019 der det spekuleres i at grunnen var skattetrykket i New York og etterforskningene mot selskapet hans. I september valgte New Yorks justisminister, Letitia James, å saksøke Trump, hans barn, hans forretning og andre tidligere ledere for 250 millioner dollar. Trump og hans familie risikerer å miste retten til å lede bedrifter i delstaten, og the Trump Organization kan bli nektet å operere i New York. Kongressen har også satt i gang en egen etterforskning av Trump og hans rolle i stormingen av Kongress-bygningen den 6. januar 2021. Tidligere i sommer ble det avholdt flere høringer som har dominert mediebildet og satt Trump og hans allierte i et dårlig lys. Komiteen som fører saken har lovet å komme med en rapport etter 14 måneder med etterforskning. I slutten av juli ble det også kjent at Justisdepartementet har startet etterforskning av Trumps medvirkning i stormingen. Ikke nok med det, Trump er også involvert i en pågående rettssak i New York der han anklages for en voldtekt som skal ha blitt begått på 90-tallet.

Trump erklærte seg selv som «the law and order president» i 2020-valget, men det er ikke første gang lov og orden er på agendaen i en valgkamp. Allerede i 1919 innførte Calvin Coolidge begrepet i en tale. På dette tidspunktet var republikaneren Coolidge guvernør i Massachusetts. Bakgrunnen for talen var at Coolidge måtte sende inn nasjonalgarden i delstaten for å håndtere kriminalitet etter at politiet i Boston hadde gått til streik for å få lov til å danne fagforening. Coolidge ble USAs president fire år senere. Spoler vi fremover til valget i 1968 ser vi at lov og orden var en sentral del av Richard Nixons presidentkampanje. På denne tiden var USA preget av store opptøyer relatert til raseproblematikk og den evige krigen i Vietnam. Samme år ble borgerrettsaktivisten Martin Luther King og en av demokratenes presidentkandidater, senator Robert F. Kennedy, myrdet. Nixon beskrev sin velgergruppe som “the silent majority”, og siktet til de som ikke var ute i gatene for å gjøre opprør. Daværende visepresident Nixon tapte knepet mot demokraten John F. Kennedy i 1960. Åtte år senere vant Nixon endelig presidentskapet med sitt budskap om lov og orden. Da er det noe paradoksalt at Nixon selv måtte gå av i 1974 etter at det ble kjent at han hadde vært involvert i et innbrudd i demokratenes hovedkvarter i Watergate-bygget. I 1968 var det tre presidentkandidater som kjempet om makten, og George Wallace var en av dem. Han stilte for American Independence Party mot republikanske Nixon og demokraten Humphrey og vant i hele fem delstater i sør. Wallace var guvernør i Alabama i 16 år. Han støttet segregering av hvite og svarte. Noen hevder at trenden med «lov og orden» startet med Nixons forgjenger, president Lyndon B. Johnson (1963-1969). Demokraten Johnsons motstander i valget i 1964, republikaneren Barry Goldwater, hadde et stort fokus på at det var kriminalitet over alt og at økte ressurser til politiet var svaret. Dette påvirket også president Johnsons politikk. Han valgte å bruke mer penger på politi enn på sosiale velferdsprogram som skulle bidra til reduksjon av kriminalitet. Han startet dermed «krigen mot kriminalitet», som gav grobunn for utfordringene USA har med politivold, rasisme og sosioøkonomisk ekskludering den dag i dag.

Femti år senere satt en politimann med kneet på nakken til George Floyd. Han ble drept under en pågripelse på åpen gate i Minneapolis 25. mai 2020. Hendelsen førte til store opptøyer som spredde seg rundt om i USA og utenfor landegrensene. Aktivistgruppen ‘Black Lives Matter’ ble startet i 2013, men fikk økt oppmerksomhet under opptøyene i 2020. Trumps respons var å ringe Floyds familie, men også å kalle protestantene for kjeltringer, true med å sende inn nasjonalgarden for så å uttale at lov og orden vil seire. Urolighetene har store likheter med det vi så på 1960-tallet. Lov og orden var en vinnersak for republikanerne den gang. Da er det ikke rart at Donald Trump har spilt det samme kortet siden han stilte for første gang i 2016-valget. I sin første valgkamp koblet han økt kriminalitet med Mexico-grensen og slagordet «Build the wall». I mellomvalget i 2018 advarte Trump om en karavane av migranter fra Sør-Amerika som var på vei mot USA. Byggingen av Trumps omstridte grensemur i Arizona og New Mexico startet i 2018. Frem til Biden tok over i januar 2021 ble det satt opp i overkant av 700 km med stålgjerder. Muren og grensen til Mexico fikk dermed ikke like stor oppmerksomhet i 2020-valget. Trump erklærte seg som «the law and order president» under opptøyene etter George Floyds død, og han knyttet økt kriminalitet opp mot opptøyer i storbyer.

I en oppsummering av primærvalgene knyttet til årets mellomvalg, som har blitt avholdt rundt om i hele USA siden mars, påpeker amerkanskpolitikk.no at tidligere president Donald Trump har et jerngrep på det republikanske partiet. Trump har detaljstyrt primærvalgene i delstatene og i stor grad lykkes med å få nominert sine foretrukne kandidater. Han har gitt sin støtte til 208 republikanske kandidater hvorav 200 har blitt nominert. Han har hatt stor suksess i åpne valg der den som har posisjonen i dag ikke har stilt til gjenvalg. Der har han lykkes med å få nominert 82 av 90 foretrukne kandidater. Tidligere visepresident Mike Pence og Trump har stått på hver sin side i flere primærvalg. Pence har ikke lykkes sammenlignet med sin tidligere sjef. Republikanske kandidater har hatt høyt fokus på kriminalitet og innvandring i årets valgkamp, men saker som inflasjon, abort og våpenlovgivning har fått større oppmerksomhet. Årets mellomvalg avgjøres tirsdag 8. november. I år skal 435 seter fylles i Representantenes hus i Kongressen, 35 av Senatets 100 medlemmer er på valg, og det er guvernørvalg i 36 av 50 delstater. Demokratene har knappe flertall i både Senatet og Representantenes hus i dag. Til tross for at Biden har slitt med inflasjon og støtte i befolkningen så kan det virke som at republikanerne ligger dårligere an enn forventet, spesielt med tanke på senatsvalgene. Lov og orden er kanskje en vinnersak for det republikanske partiets kjernevelgere, men for å vinne i november må de også trekke til seg mer moderate velgere.

Det er lite tvil om at lov og orden blir en del av valgkampen frem mot presidentvalget i 2024. Den republikanske Florida-guvernør Ron DeSantis blir sett på som en reell utfordrer for Trump. DeSantis fikk nylig stor nasjonal oppmerksomhet. Han tok initiativ til å sende fly med latinamerikanske migranter fra Texas, via Florida, til den liberale rikmannsøya Martha’s Vineyard, i Massachusetts. Bakgrunnen for dette stuntet er at DeSantis og Texas-guvernør Greg Abbott mener at flere av delstatene som grenser mot Sør-Amerika, som er styrt av republikanerne, bærer byrden av økt innvandring og økt kriminalitet. På den andre siden viser en nylig undersøkelse fra Politico og Harvard University at kriminalitet ligger på niende plass og innvandring på trettende plass på listen over saker som velgerne synes er de viktigste. På toppen troner inflasjon, økonomi og arbeidsplasser. Det kan tyde på at Trump og republikanerne bør fokusere mer på inflasjon og økonomi frem mot 2024, og at lov og orden, kriminalitet og innvandring alene ikke er oppskriften på valgseier. Gjennom hele 1970-tallet var USA preget av inflasjon. I 1980 vant republikaneren Ronald Reagan presidentvalget med lovnader om kutt i offentlig sektor, skatter, avgifter og reguleringer, også kalt ‘Reaganomics’. I august skrev jeg om Bidens nye gigantiske tiltakspakke for miljø, energi, helse og økonomi. Selv om pakken kan ha dempet noe fokus rundt økonomien og Bidens upopularitet, så vil den neppe stoppe inflasjonen på kort sikt. En republikansk kandidat som tar opp arven etter Reagan i valget i 2024 kan komme seirende ut i en tid der høye priser tømmer lommebøkene til den jevne amerikaner daglig. Med mindre en yngre demokratisk kandidat stjeler denne politikken foran nesen på Trump og hans etterfølgere når 2024-valget settes i gang for fullt på nyåret.

Tekst: Vebjørn Hobbesland, skribent for amerikanskpolitikk.no
Medlem av representantskapet i Oslo Ap på vegne av Internasjonalt Forum.

Forrige artikkel

Fisken råtner fra hodet ned, sier et arabisk ordtak