Radikal omfordeling fra EU i en krisetid

Synes du det er vanskelig å henge med i svingene i EU-debatten om kraftmarkedet? Det er
ikke så rart. Det har skjedd mye på kort tid.

Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens leder, har tatt til orde for en strukturell reform av
kraftmarkedet. Jeg må være ærlig: Allerede ganske tidlig hørte jeg flere på norsk side avvise
at det i det hele tatt var mulig. «Også EU-landene kommer til å finne ut at markedet må få
virke», hørte jeg fra representanter for kraft-establishmentet her hjemme. De mente at pristak
på gass var ganske utenkelig, og kom ikke med egne forslag til hva alternativene kunne være.

Var det mangel på kreativitet? Eller mangel på kriseforståelse?

I alle fall har vi sett at forslagene som ble omtalt i forbindelse med «State of the union»-talen
til Leyen 14. september, handlet om blant annet ønsket om langsiktige gasskontrakter med
Norge til lavere priser enn i dag – og uten å lukke døra for debattene om pristak generelt.

Hovedinnvendingen mot å gjøre tilgangen til kraft billigere er at det kan føre til at man slutter
å anstrenge seg for å redusere forbruket sitt. Det blir ikke mer kraft av det, det kan til og med
bli mindre.

EU-landene forstår at de er nødt til å få ned forbruket, og signaliserer en klar ambisjon om å
få dette til. Dels vil de redusere det månedlige forbruket med 10 prosent, og dels vil de ha ned
forbruket i topplasttimene med fem prosent. Dette er timene der forbruket for nettet som
helhet er på sitt høyeste. Klarer man å bruke mindre strøm i topplasttimene, kan det gi stor
samfunnsøkonomisk gevinst.

De foreslår videre et inntjeningstak på fornybar energi som produseres til lave priser, men har
høy inntjeningsmargin på grunn av gassprisene. De signaliserer nå at taket bør ligge på 180
euro per megawattime. Summen som overstiger dette må gå til investeringer som avhjelper de
høye strømprisene – trolig både til energieffektivisering og å bygge ut tilfanget av fornybar
energi.

EU-kommisjonen foreslår også et «solidaritetsbidrag» fra fossile brenselsselskaper for
regnskapsåret 2022. Formålet er å begrense bidraget til det de kaller «uintendert profitt» som
følge av inntjeningen har vært ekstraordinær. Nå snakkes det om at beregningen skal være det
skattegrunnlaget som overstiger 20 prosent av gjennomsnittlige skattegrunnlag for de tre
foregående årene. Solidaritetsbidraget skal ligge på omtrent én tredjedel av den
ekstraordinære profitten. Også her er formålet å skaffe penger til nødvendige investeringer i
fornybar energi.

Skatt. Omfordeling. Felles investeringer til felles nytte. Det setter påstandene vi har hørt fra
enkelte partier de siste årene om EU som en «abonnementsordning for høyrepolitikk fra
Brussel» i et spennende lys.

Den nasjonale skjønnsmarginen for å selv ta styring over utviklingen på en rekke områder, er
ganske vid. Det er underkommunisert. De mange reformene vi er i gang med nå på ny
arbeidslivspolitikk som flytter makt til arbeidsfolk, viser nettopp dette. Men fremfor alt viser
de nye taktene fra EU at radikal omfordeling er god krisepolitikk.
Alle disse eksemplene, og mer, er ment å være midlertidige tiltak i en krevende situasjon.

Men det er all grunn til å tro at von der Leyen mener alvor med utsagnet om at «dagens design
på elektrisitetsmarkedet» ikke lenger «tjener formålet». Hun gjentok målet om at en dyp
markedsreform for å koble gass- og elektrisitetsprisene fra hverandre, under State of the
Union-talen. Det betyr at EU-kommisjonen sikter med det som kan være flere, dyptgripende,
strukturelle endringer av dagens kraftmarked. Det er ingen grunn til å lene seg tilbake. Tvert
imot er det all grunn til at Norge skal delta aktivt i disse diskusjonene.

Jeg er opptatt av at det norske bidraget i disse debattene ikke må begrense seg til
forhandlinger om langsiktige gasskontrakter. Vi er ett av få land som er unikt posisjonert med
en dominant energikilde som er både fornybar og regulerbar, ved at vannkrafta vår i stor grad
er magasinbasert. Det er avgjørende at vi sikrer den framtidige konkurransedyktigheten vår,
ved å beskytte vilkårene til vannkrafta.

Forordningen de nå jobber med ligger tematisk utenfor EØS-avtalen, og er visstnok heller
ikke merket som EØS-relevant. Endringer i kraftmarkedet i EU-landene vil likevel ha
betydning for oss, fordi utenlandskablene gjør at endringer i energimiksen i andre land også
kan ha innflytelse på vår egen tilgang til – og prisene på – kraft.

Det vil være et nytt ekstraordinært rådsmøte for EUs energiministre innen utgangen av
september. Innen da kan debattene om midlertidige inngrep i kraftmarkedet, og mer
langsiktige strukturelle endringer ta nye vendinger.

Det er viktig at det norske bidraget i disse debatten understøtter målet om en strukturreform
for kraftmarkedet. Det er god, sosialdemokratisk politikk å regulere markedet slik at det tjener
formålet best mulig.

Hadia Tajik, stortingsrepresentant, medlem i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget

Fakta og begreper
EU-kommisjonen er et av styringsorganene i EU. Kommisjonen har sentrale oppgaver som EUs utøvende myndighet. Ursula von der Leyen er en tysk lege, syvbarnsmor og politiker som er valgt president i EU-kommisjonen. Hun er medlem i Kristendemokratene i Tyskland, samme parti som Angela Merkel.
Euro er EUs myntenhet. En euro tilsvarer omtrent 10 norske kroner. 180 euro tilsvarer da ca. 1800 kroner.
Kilowattime er en enhet for måling av energi og er den vanlige enheten for strømforbruk. Kostnaden oppgis i kroner per kilowattime.  
En megawattime er det samme som tusen kilowattimer.
Uintendert profitt betyr i denne sammenhengen at kraftselskaper har hatt en større inntjening enn normalt grunnet krigen i Ukraina. Hovedgrunnen er at Russland driver økonomisk krigføring ved å strupe tilgangen av gass til Europa som fører til høyere priser på energi. Målet er destabilisere Europa økonomisk og politisk.
Den nasjonale skjønnsmarginen er det nasjonale rommet enkeltland har for å utøve politisk skjønn innenfor de politiske og juridiske rammene EU setter.
Rådsmøte for EUs energiministre er et råd der energiministre fra medlemsland i EU blant annet diskuterer reguleringen av EUs gass og strømmarked.
En strukturreform er sett med tiltak som endrer strukturen i for eksempel en økonomi. I denne sammenheng handler det om en reform av det europeiske kraftmarkedet der EU-kommisjonen blant annet vurderer pristak på energi.