Et politisk jordskjelv i Europa

«There are decades when nothing happens, and there are weeks where decades happen» 

(V.I. Lenin)

Statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson åpnet sin innledning på Internasjonalt Forums medlemsmøte 25. august med et Leninsitat. Sitatet gir nemlig en god beskrivelse av følelsen i departementet etter Russlands angrep på Ukraina 24. februar. Kraftig prisstigning i Europa og finsk og svensk NATO-søknad fulgte i løpet av våren. Dersom søknaden blir godtatt av alle medlemslandene, vil det representere en revolusjon imed hensyn til nordisk forsvarssamarbeid. Vestens forhold til Russland ble på nytt iskaldt mens samholdet i NATO og den vestlige verden generelt ble brått tettere enn på mange år.     Forsvarsbudsjettene økes og de stående styrkene under direkte NATO-kommando (Rapid Reaction Force) vil bli økt fra 40.000 til 300.000 soldater. 

Omfattende sanksjoner ble innført mot Russland, betydelig våpenhjelp og opplæring av ukrainske soldater ble satt i gang. Putin ble tvunget til å innse at han hadde overvurdert egen militær slagkraft og undervurdert ukrainernes motstand  og Vestens samhold og handlingsevne. Krigens gang gjennom et halvt år kjenner vi. For tiden har vi en stillingskrig hvor kjernespørsmålet synes å være hvem som knekker først – Ukraina, Russland eller Vesten. Europa står overfor en tøff vinter hvor vi kan forvente ytterlig stigning i energiprisene og nedstegning av bedrifter.

Norges veivalg

Norge måtte som alle andre land velge hvilken kurs vi skulle ta.  Vi valgte å følge EUs sanksjonslinje overfor Russland og har sluttet oss til alle seks sanksjonspakker som hittil er vedtatt, med få unntak. Vi har ikke forbud mot russiske medier og vi tillater større russiske skip å legge til kai enn hva EU godtar.

Vi har gitt ikke ubetydelig militær støtte til Ukraina. Faktisk er vi blant de land som har ytt mest våpenhjelp forhold til størrelsen på landets totale økonomi. Norskproduserte våpen er i motsetning til våre generelle prinsipper sendt til et ikke-NATO medlem i krig. Dette er basert på det folkerettslige prinsippet at ukrainerne har rett til å forsvare seg mot et uprovosert angrep og en erkjennelse av at deres kamp også er vår kamp. Det er nødvendig å yte motstand mot Russland for å forebygge russisk aggresjon mot andre områder i Europa som Moldova og Baltikum dersom de tillates å okkupere Ukraina.

Våre våpenlagre tømmes imidlertid hurtig for materiell utover det minimum som er nødvendig for vår egen sikkerhet. Derfor er støtten nå vridd mer i retning av opplæring av soldater og pengeoverføringer til fond som kjøper våpen der de er tilgjengelige.

Man kan spørre seg om ikke Norge som har bred erfaring med å megle i dype konflikter ikke kan tilby seg å megle i Ukrainakrigen. Det er nok ikke realistisk fordi vi i denne konflikten ikke er en nøytral tredjepart, men står på Ukrainas side. Dessuten er det ukrainerne selv som i første rekke må bestemme seg for om de vil sette seg til forhandlingsbordet. Derimot yter vi et betydelig bidrag til å opprettholde en felles europeisk front ved at vi er en stabil energileverandør. Vi er i dag Tysklands viktigste gassleverandør og har økt produksjonen med 10 %. Også oljeeksporten går for fullt for å erstatte russisk olje inntil det blir produsert tilstrekkelig grønn energi. Vinteren i Europa vil bli tøff og kan potensielt svekke viljen til å støtte Ukraina.

Vår tosidige forhold til Russland

Norges tosidige forhold til Russland endret seg naturligvis over natten. Etter den kalde krigen opplevde vi et betydelig tøvær, politisk sett med Thorvald Stoltenberg i bresjen. Vi fikk Arktisk Råd, grenseboeravtale, delelinjeavtalen og et generelt sett utvidet og fordypet samarbeid. Alt dette endret seg. Vi besluttet raskt å stå sammen med NATO og EU stilt overfor et aggressivt Russland. 

Samtidig må vi bevare et langsiktig perspektiv på vårt forhold til et naboland. Vi kan ikke isolere oss fra russerne for alltid, men vi må bygge nye samarbeidsformer. Fiskerisamarbeidet vil fortsette. Episoden med frakt av russiske forsyninger til Barentsburg ble løst. Disse forsyningene blir fraktet med lastebiler til Tromsø hvor de blir omlastet til båt som frakter dem videre til Svalbard. På grunn av boikotten ble russiske lastebiler forbudt å kjøre gjennom norsk territorium, men det ble løst ved at varene ble lastet over på norske biler ved grensen og kjørt til båter som ventet i Tromsø. 

«Vesten mot resten»

I mars ble det gjennomført to avstemninger i FN om krigen.Meningsfylte avstemninger i Sikkerhetsrådet er umulig fordi Russland er en vetomakt – det betyr at Sikkerhetsrådet er handlingslammet. Men det er fortsatt mulig å holde slike avstemninger i plenum. 

2. mars vedtok Generalforsamlingen en resolusjon som krevde umiddelbar tilbaketrekking av de russiske styrkene. Bare fem land stemte imot, mens 35 avholdt seg fra å stemme. 141 land stemte for resolusjonen. 24. mars vedtok forsamlingen en ny resolusjon om den humanitære siden av konflikten som ble støttet av 140 land med de samme fem imot og 38 som avstod men som foretrakk et resolusjonsutkast lagt fram av Sør-Afrika som ikke nevnte Russland i teksten.

140 medlemsland  er tilsynelatende et solid flertall som fordømmer Russland i klare ordelag, men det er en skjør koalisjon og den omfatter ikke enkelte betydelige aktører som Kina og India som forholder seg nøytrale. I det globale Sør er det et utbredt ønske om ikke å bli innblandet i konflikten som i liten grad oppfattes å angå dem direkte. De negative konsekvensene for dem er i hovedsak prisstigningen hvor skylden like lett kan bli lagt på Vesten som på Russland. Mange land bærer på nag på grunn av at økonomiske muskler ga vestlige land mulighet til å kjøpe seg fram i køen for å få covidvaksiner etter som de ble tilgjengelige. Andre steder sitter minnet om kolonimaktenes utbytting og ydmykelser fortsatt sterkt i bevisstheten. Samtidig har enkelte av dem fordeler av økonomiske forbindelser med Russland. Vestens svar er at de er best tjent med at folkeretten legges til grunn for forholdet mellom stater slik at det ikke blir den sterkeste rett som bestemmer.

Referent: Aslak Leesland

Lenker:

Regjeringens temaside om Ukrainakrigen

The Guardians temaside Russia-Ukraine War

Al-Jazeeras temaside Russia-Ukraine War

Arbeiderpartiets politikk for Ukraina

Forrige artikkel

Palestinske organisasjoner i knipe

Neste artikkel

Radikal omfordeling fra EU i en krisetid

Siste fra Europa

Gaza og Arbeiderpartiet

Av Kim Noguera Gabrielli, leder av Internajonalt Forum Siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober er over 25.000 sivile