Photo by Jon Tyson on Unsplash

En etterlengtet seier for Biden

Veien har vært lang og kronglete for president Joe Biden (D) sin nye ‘Inflation Reduction Act’, som ble vedtatt i Kongressen i midten av august. Den gigantiske tiltakspakken tar for seg miljø, energi, helse og økonomiske tiltak. Pakken kan gi vind i seilene for demokratene inn mot mellomvalget den 8. november. Men det kan også være for sent for den upopulære Biden å redde valget.

I valgkampen i 2020 frontet presidentkandidat Joe Biden (D) ‘The Build Back Better Plan’. Formålet var å løfte USA opp og frem etter pandemien, men også å styrke USA sitt bidrag innen klima og miljø ved å inkludere tiltak fra venstresidens ‘Green New Deal’. Build Back Better skulle være den største tiltakspakken av sitt slag siden president Franklin D. Roosevelt (D) sin ‘New Deal’. Roosevelt sin pakke var sammensatt av en rekke føderale programmer og tiltak som ble innført i perioden 1933-1939. Formålet var å få landet på beina igjen etter børskrakket i 1929 og nedgangstiden som fulgte i årene etter. Roosevelt satt i hele tolv år og har i ettertid blitt trukket frem som en av de viktigste presidentene i amerikansk historie. Spoler vi tretti år frem i tid så ser vi at historien har en tendens til å repetere seg sammenlignet med dagens situasjon. Gjennom hele 1970-tallet var USA preget av inflasjon og energikrise. Etter fire år med Jimmy Carter (D) som president nådde inflasjonsraten sitt høyeste punkt på 14,6 % i valgåret 1980. Samtidig var det kun 21 % av velgerne som synes at presidenten gjorde en god jobb. Det førte til at Ronald Reagan (R) feide Carter av banen i valget samme år med lovnader om kutt i offentlig sektor, skatter, avgifter og reguleringer. I sommer kom Werner Michael Blumenthal (D) med gode økonomiråd til Biden og hans kabinett. 96-åringen var finansminister under president Jimmy Carter (D) fra 1977-1979. Han råder Biden til å unngå populære tiltak som ikke løser kjernen av problemet med inflasjon i tillegg til å unngå økt bruk av statlige midler og priskontroll. Rentene må økes. Carter ble en «one term president». Det samme kan skje med Joe Biden om nedgangen i økonomien fortsetter og hvis demokratene taper flertallet i Kongressen den 8. november.

Biden sin store plan møtte raskt veggen da hans egne partifeller satt på bremsen. Etter valget i 2020 har hvert av partiene hatt 50 seter i Senatet, med visepresident Kamala Harris (D) som tungen på vektskålen for demokratene. Det har ført til at senatorer på høyre- og venstrefløyen har fått mye makt. De har satt kjepper i hjulene for Bidens politikk helt siden han ble president i januar 2021. Venstresiden ledes av den kjente Vermont-senatoren Bernie Sanders (D) og høyresidens frontfigur er West-Virginia-senator Joe Manchin (D). Kort oppsummert handler konflikten mellom de to sidene om uenighet om pengebruk på sosiale velferdstiltak og klima. Manchin uttalte i desember 2020 at Bidens opprinnelige pakke var for stor og omfattende til at han kunne forklare innbyggerne i West-Virginia hvorfor det er en god idé. Build Back Better var opprinnelig en tiltakspakke på 19.000 milliarder kroner. Omtrent det samme som 19 norske statsbudsjett. Den skulle omfatte en redningspakke etter koronapandemien, utbygging av infrastruktur, klimatiltak og en rekke sosiale velferdstiltak. Pakken har i ettertid blitt brutt opp og deler av den er allerede vedtatt. The American Rescue Plan var en økonomisk redningspakke på omtrent 1900 milliarder kroner relatert til pandemien, som ble vedtatt av Kongressen i mars 2021. The Infrastructure Investment and Jobs Act ble vedtatt i november 2021 med transportminister og presidentaktuelle Pete Buttigieg (D) som frontfigur. Pakken var på 1200 milliarder kroner, som skulle gå til utbygging av veier, broer, bredbånd og vann- og energisystemer.

Bidens nye pakke inneholder tiltak relatert til miljø, energi, helse og reduksjon av statsgjeld. Pakken har fått det tidsriktige navnet ‘Inflation Reduction Act’. Omtrent 7000 milliarder kroner skal brukes over ti år. Det skal satses på fornybar energi og miljøtiltak for nærmere 3500 milliarder kroner, helsetiltak for i overkant av 500 milliarder kroner og det skal betales ned statsgjeld for 3000 milliarder kroner. Det er viet stor oppmerksomhet til miljøsatsingen i pakken. USA står for 14 % av globale utslipp. Satsingen vil bidra til en reduksjon på 42 % av landets klimautslipp innen 2030 basert på nivået som var i 2005. Den inneholder også støtteordninger relatert til innovasjon og utvikling av ny teknologi i USA knyttet til solpaneler, vindturbiner, batterier og utvinning av relaterte mineraler. I tillegg innføres det skatteinsentiver blant annet for å få flere til å kjøpe seg elbil. Pakken må også sees i sammenheng med CHIPS and Science Act. Den 27. juli vedtok Senatet et lovforslag som sikrer over 500 milliarder kroner i skattekutt og insentiver for mikrochip-industrien i USA over en periode på fem år. Pandemien påvirket forsyningskjeder i industrien og har ført til stor mangel på mikrochipper verden over.

Den mektige senatoren Joe Manchin (D), som også leder Senatets energikomite, fikk sin del av kaken da han gikk med på avtalen med Senatets majoritetsleder Chuck Schumer (D). En enrom oljerørledning med navnet Mountain Valley Pipeline skal bygges. Den skal gå mellom West-Virginia, Virginia og North Carolina. Prosjektet vil sikre 2500 arbeidsplasser i Manchins hjemstat. Samtidig skal det åpnes for mer oljeproduksjon i Mexico-gulfen og på land. Manchin har kritisert Biden for å stenge ned oljeproduksjon i USA som igjen fører til større oljeimport fra diktatoriske regimer som Venezuela. Republikanerne har kritisert Bidens pakke. Den vil ødelegge energisektoren og føre til økte priser for olje og gass. Noe som allerede er høyt priset i USA og globalt. Manchin stiller selv til gjenvalg i 2024 i en delstat der Trump vant mot Biden med hele 39 prosentpoeng i 2020. Dette politiske håndverket vil trolig føre til gjenvalg for Manchin om to år.

Skatt og helsetiltak er en sentral del av pakken. For å finansiere pakken skal minsteskatten for store selskaper med omsetning på over 10 milliarder kroner settes på 15 %. Det skal også brukes 800 milliarder kroner på utvikling av den amerikanske skatteetaten Internal Revenue Service (IRS). Det skal ansettes flere, systemene skal digitaliseres og servicen mot brukerne skal moderniseres. IRS skal bli tøffere i innsamlingen i skatt. Faktisk så har enkelte ansatte i skatteetaten lov å bære våpen. Etaten brukte 7 millioner kroner på ammunisjon i starten av 2022. Det har satt sinnet i kok hos republikanerne, som nå mener at skatteetaten skal øke sin kapasitet og deres våpenlager på skattebetalernes bekostning for nettopp å kreve inn mer skatter fra dem. Som en del av Affordable Care Act of 2010, også kalt Obamacare, ble det etablert en ordning der man kunne skaffe seg privat helseforsikring gjennom en offentlig markedsplass. Obamacare ga også subsidier til flere, og Bidens nye pakke sørger for at de 13 millioner amerikanere som har fått subsidier til forsikring skal fortsette å få det. Pakken inneholder også en svært viktig reform som skal endre på hvordan priser blir satt på medisiner i USA. Landet har i flere tiår vært preget av høye priser på flere medisiner, og spesielt på insulin. Det settes nå et tak på 2000 dollar for hvor mye en person kan bruke på medisiner ut fra egen lommebok på ett år. Frem til nå har det ikke vært noe tak på dette. De lyktes ikke i å sette ned prisen på insulin for alle amerikanere, men det er nå satt et månedlig tak på 35 dollar for kjøp av insulin for 3 millioner eldre amerikanere.

Mellomvalget i november nærmer seg med stormskritt. Alle setene i Representantenes hus skal velges i tillegg til en tredjedel av Senatet.

I følge the Penn Wharton Budget Model, som er utviklet av University of Pennsylvania, så vil Bidens pakke bidra til at inflasjonen øker de neste to årene. Fra 2024 kan den bidra til en nedgang. Amerikanerne må dermed leve med høye priser fremover. De vil mest sannsynlig stemme basert på sine tomme lommebøker som påvirker dem daglig enn store høytsvevende føderale tiltakspakker som tar år for å virke inn. Det er dårlig nytt for president Biden med tre måneder igjen til mellomvalget. Samtidig kan økonomien være i trøbbel fremdeles når vi nærmer oss presidentvalget i 2024. Joe Biden (D) gikk ut med full tyngde i valgkampen i 2020 og ønsket å bli den nye Roosevelt med en gigant av en tiltakspakke. Interne stridigheter i eget parti har ført til at pakken har blitt utsatt, oppdelt og redusert. Det kan føre til at han ender opp som en «one term president», slik som Jimmy Carter (D) i inflasjonsåret 1980.

Tekst: Vebjørn Hobbesland, skribent for amerikanskpolitikk.no
Medlem av representantskapet i Oslo Ap på vegne av Internasjonalt Forum

Photo by Jon Tyson on Unsplash

Forrige artikkel

VALGET I KENYA 9.AUGUST KAN FÅ HISTORISKE DIMENSJONER

Neste artikkel

Hva er EUs rolle, og hvilke råd kan vi gi til dagens unge?

Siste fra Amerika

Tomme trusler?

Noen medier melder at krefter i Moskva ønsker å kvitte seg med delelinjeavtalen med Norge. Skal