VALGET I KENYA 9.AUGUST KAN FÅ HISTORISKE DIMENSJONER

Av Halle Jørn Hanssen

I en tid der norske medier fortsatt stort sett overser hva som skjer i afrikanske land, er det viktig å minne om presidentvalget i Kenya 9. august. For det har historiens sus over seg.

Kenyas fremste nålevende veteranpolitiker Raila Odinga stiller igjen 77 år gammel som presidentkandidat. Han vant antakelig valget i 2007 i oppgjøret med daværende president Mwai Kibaki, men Valgkommisjonens offisielle tall viste seier for Kibaki. Han vant kanskje også valget i 2013 da nåværende president Uhuru Kenyatta var motkandidat, men igjen viste Valgkommisjonens offisielle tall at Kenyatta vant.

Valget i 2017 vant nok Kenyatta, men Høyesterett behandlet en klage fra Raila Odingas parti og underkjente valget. Alle parter godtok Høyesteretts dom. Det ble omvalg som Odingas parti boikottet. Kenyatta vant stort, men bare 40 prosent av velgerne stemte.

I tiden som fulgte var det stor politisk uro i Kenya, og det var en reell fare for at Kenya som multi-etnisk stat kunne bli revet i stykker.

FORSONINGEN

Da kalte den mektige Kenyatta klanen inn til klanmøte som ble ledet av familiens eldste, Mamma Ngina. Hun er nå 89 år og enke og var Jomo Kenyattas siste hustru og mor til dagens president Uhuru Kenyatta.

Mamma Ngina konkluderte ifølge min kilde med denne beskjeden til sin yngste sønn, presidenten: «Det finnes bare en redning for oss og for Kenya. Du ringer Raila Odinga umiddelbart og ber om fred». Sønnen lyttet til sin mor og ringte, men Raila Odinga var avvisende. Han kunne kanskje komme uka etter. Da spurte Kenyatta om Odinga hørte noen lyd utenfor huset. Ja, svarte Odinga. Deretter skal Kenyatta ha sagt dette: «Det er mitt helikopter som lander. Du må komme til State House med en gang.» Da lyttet Odinga og ble med til State House.

Neste morgen satt jeg med min PC og gikk inn på TV-stasjonen til mediehuset «NATION» i Nairobi. Der var det direktesending fra State House med president Kenyattas «Prayers Breakfast, (frokost med bønn, en tradisjon fra USA). På podiet satt president Kenyatta og på fremste bord på gressplenen Raila Odinga. Kenyatta reiste seg og begynte å tale. Han begynte med den historiske konflikten mellom de to store politiske familieklanene i Kenya, Kenyatta klanen og Odinga klanen. Han snakket om de smertefulle motsetningene konfliktene hadde skapt i samfunnet. Deretter gikk han over til konflikten mellom Raila Odinga og han selv og de harde politiske oppgjørene de hadde hatt og de farlige konfliktene dette hadde skapt. Han brukte store ord, og han ba Odinga og hele hans familie om tilgivelse.

Så ba han Odinga komme opp på podiet. Der omfavnet de hverandre mens tårene rant, og de lovet hverandre vennskap for resten av livet. Odinga var så overveldet at han ikke fikk sagt mye, men tårene rant.

Siden har de to holdt løftet de ga hverandre. De har samarbeidet i forberedelsene til årets valg og dannet et parti-politisk allianse der Raila Odinga er president kandidat. Kenyatta har de siste ukene drevet aktiv valgkamp for Odinga.

ET HISTORISK TILBAKEBLIKK

Under frigjøringskampen mot britene på 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet var Jomo Kenyatta fra Kikuyu-folket og Jaramogi Oginga Odinga fra Luo-folket de to store lederne. Gamle Odinga var også Luo-folkets tradisjonelle konge, men frasa seg tittelen for å kunne drive politikk.

Mens Kenyatta sto for en samfunnsutvikling basert på kapitalisme, var Odinga sosialist. Det skapte motsetninger allerede under frigjøringskampen, men da Kenya fikk uavhengighet i 1964, måtte de to prøve å samarbeide. Jomo Kenyatta ble president og Oginga Odinga visepresident. Samarbeidet gikk dårlig. I 1967 ga Odinga ut boka: NOT YET UHURU, (Vi er ennå ikke frie) som var et hardt angrep på Kenyattas politikk. Forholdet mellom de to humpet av gårde i to år til. Da ble Odinga avsatt og fengslet (Detention) uten lov og dom i 18 måneder. Deretter ble Odinga klanen politisk utstøtt i mange år.

RAILA ODINGA OG FORSØKET PÅ STATSKUPP I 1982

Faren Jaramogi Oginga Odinga ble frosset ut av politikken mens Raila Odinga I 1970 årene ble sett på som en ung, men kontroversiell og farlig politisk lederskikkelse. Han studerte først en kort stund i Kairo, men fikk som en av mange afrikanske studenter stipend til Øst-Tyskland og studerte først medisin og deretter ingeniørfag. Mens han var student, holdt han nær kontakt med frigjøringsbevegelsene i Det sørlige Afrika. Han fulgte også sin far på politiske reiser til Moskva og Beijing. På slutten av 1970-tallet vendte han tilbake til Kenya.

En dag i august 1982 gjorde offiserer i Flyvåpenet med støtte fra sivile politiske grupperinger et forsøk på statskupp mot president Daniel arap Mois ett-parti stat. Raila Odinga var blant flere offiserer og sivile som ble arrestert og anklaget for medvirkning. Han var uskyldig og nektet, men ble i tre døgn utsatt for hard mishandling og tortur og ble skadet av torturen. Deretter ble han i et par døgn kastet på glattcelle med isvann på gulvet før han måtte gjennom flere andre brutale forhør. Det hele endte ed at han ble kastet i fengsel uten lov og dom i fem år (Detention).

Årene som fulgte, var preget av en stadig mer eneveldig og undertrykkende president, Daniel arap Moi. Han og hans medspillere drev en omfattende forfølgelse av alle som ble ansett som regimekritikere. Wangari Maathai, den første afrikanske kvinnen som fikk Nobels fredspris ble forfulgt, fengslet og mishandlet. Mois egen utenriksminister Robert Ouko ble anklaget for å være regime kritiker og myrdet av Mois egne håndlangere.
Raila Odinga fikk via gode kontakter melding om at det snart var hans tur, og han flyktet en natt med båt over Victoriasjøen og til Kampala i Uganda.

RAILA ODINGA BLIR POLITISK FLYKTNING I NORGE

I Uganda ble han kontaktet av FNs flyktningeorganisasjon, UNHCR og spurt om hvor han vil søke politisk asyl. Han svarte USA, Norge, Vest-Tyskland eller Storbritannia. Norge var først ute og svarte ja. Jan Egeland var den gang statssekretær i Utenriksdepartementet og bidro til rask saksbehandling.

Raila Odinga valgte dermed Norge og ankom her en dag seinhøstes 1991. Kort etter kom hans kone Ida og barna til Oslo. I Norge hadde han allerede to av sine søstre Ruth og Caroline som begge var studenter her.

Kort etter ankomst fikk han norsk pass og kunne reise til alle land unntatt Kenya. Han fikk også pengestøtte fra UD til å sette opp et lite kontor i Oslo for sitt nye politiske parti FORD-Kenya. I sin biografi «Raila Odinga, The Flame of Freedom» skriver han mye hyggelig om oppholdet i Norge. Han møtte flere politikere og menneskerettighetsforkjempere. Han var på Eidsvoll og brukte mye tid i NORADs bibliotek. Han var også flere ganger på arbeidsbesøk i Storbritannia og Vest-Tyskland. Ved årsskiftet 1991/92 fikk han melding om at han var ansett som fri mann i Kenya og at han trygt kunne reise hjem igjen. Det gjorde han, og i ti-året som fulgte hadde han et tumult preget politisk liv i Kenya før han høsten 2002 inngikk en valg-allianse med Mwai Kibaki. De vant en overveldende valgseier. Siden har Raila Odingas politiske virksomhet vært velkjent både i Kenya og internasjonalt. 9. august blir han mest sannsynlig valgt til Kenyas nye president.

VISEPRESIDENT KANDIDATEN MARTHA KARUA

Hun tilhører Kikuyu folket, er 65 år og har en doktorgrad i juss. Hun er en meget velkjent menneskerettighetsaktivist og forkjemper for kvinners rettigheter Hun har vært medlem av parlamentet siden 1992 og har også vært justisminister og vannminister i Kibakis regjeringer.

Hun har vært en uredd forsvarsadvokat for politisk forfulgte, blant dem både Raila Odinga og Koigi wa Wamwere.

VALGET 9. AUGUST

Det er tre motkandidater i valget. Den viktigste av dem er William Ruto som har vært visepresident under Uhuru Kenyatta, men som har opplevd å bli støtt ut i kulden av sin egen president anklaget for omfattende korrupsjon og uryddig politisk ledelse.

Dersom Raila Odinga og Martha Karua vinner valget, vil det representere et dramatisk skifte i kenyansk politikk. For det første representerer de to noe helt nytt, en allianse mellom kikuyu-folket og luo-folket. For det andre vil Martha Karua bli den første kvinnen i Kenya som blir visepresident, og det betyr veldig mye for kvinnenes posisjon i kenyansk politikk og samfunnsliv. For det tredje vil denne nye politiske alliansen antakelig flytte kenyansk politikk noe til venstre i forhold til hva som har vært tradisjonen i Kenya med en liberal og fritt markedsbasert politikk.

Meningsmålingene har den siste tiden vist en ledelse for Odinga/Karua på mellom 7 og 9 prosent.

Forrige artikkel

Tomme trusler?

Neste artikkel

En etterlengtet seier for Biden

Siste fra Afrika

Vil Etiopia overleve?

En humanitær katastrofe Da Sikkerhetsrådet diskuterte situasjonen i Etiopia i begynnelsen av november, fikk medlemmene høre