Langt fra Genève til byggeplassene i Lagos

Hvert år møtes representanter for arbeidslivets parter og regjeringene på en tre uker lang konferanse i FNs pompøse konferansesenter i Genève. I en gemyttlig atmosfære strides de om ord som møysommelig blir til dokumenter som definerer partenes rettigheter i de enkelte land når de lokale myndighetene har godtatt ordlyden. ILO (International Labour Organization) har all grunn til å være stolt over hjørnesteinene i det avtaleverket som er bygd opp på denne måten gjennom organisasjonens drøyt 100-årige historie. Retten til å danne fagforeninger, inngå kollektive avtaler gjennom forhandlinger og eventuelt streike uten å miste jobben eller på annen måte bli forfulgt, er slått fast gang på gang. I Genève er det tilsynelatende ingen uenighet om disse grunnleggende rettighetene. På et utall arbeidsplasser i svært mange land er situasjonen imidlertid en annen.

Den verdenspennende faglige føderasjonen (ITUC – International Trade Union Confederation) gir hvert ut en oversikt over fagbevegelsens situasjon i verden. Bildet som gis av Global Rights Index er svært forskjellig fra idealet framheves i Genève. Indeksen gjennomgår 148 land i forhold til hvor godt det står til med arbeidernes rettigheter. Bare ni land (Østerrike, Tyskland, Irland og Italia foruten de nordiske) får beste karakter (1 – Sporadic violations of rights), mens hele 44 land havner i den andre enden av skalaen (5 – No guarantee of rights).

LO-lederen, Peggy Hessen Følsvik, uttaler til Fri Fagbevegelse at faglige rettigheter ofte forvitrer i takt med dårligere vilkår for demokrati. Les artikkelen om rapporten her.

Lenke til ITUCs rapport Global Rights Index 2022.

ITUCs nettsted

ILOs nettsted

Forrige artikkel

Mellomvalget i USA: En styrkeprøve for Biden og Trump

Neste artikkel

Tomme trusler?

Siste fra Europa

Gaza og Arbeiderpartiet

Av Kim Noguera Gabrielli, leder av Internajonalt Forum Siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober er over 25.000 sivile