I år skal 435 seter fylles i Representantenes hus i Kongressen, 34 av Senatets 100 medlemmer er på valg, og det er guvernørvalg i 36 av 50 delstater. Før valgdagen den 8. november skal det gjennomføres primærvalg der partiene velger sine kandidater. Mye står på spill for president Biden og demokratene. I Representantenes hus sitter demokratene på flertallet med 222 seter mot republikanernes 213. Republikanerne trenger en fremgang på kun 5 seter for å ta tilbake flertallet.
I Senatet skal 34 seter fylles. Hvert av partiene har nå 50 seter, med visepresident Kamala Harris som tungen på vektskålen for demokratene. Hvis demokratene på mirakuløst vis skulle klare å holde det knappe flertallet i Senatet og Huset, vil det være til stor nytte for president Biden i de to neste årene av hans første periode som president. Gitt situasjonen med pandemi, økonomikrise, energikrise og krig i Europa i tillegg til Bidens synkende popularitet vil flertallet mest sannsynlig ryke. Det vil få store konsekvenser for resten av perioden til Biden, og han vil bli vingeklippet i de fleste politiske sakene. Dette kan bli spikeren i kista for Bidens kandidatur i 2024, og det kan danne grunnlag for et Trump- comeback. Hvis republikanerne vinner flertallet i Kongressen, vil de bruke de to neste årene på å blokkere for president Bidens politikk. Det vil sannsynligvis gjøre presidenten sjanser for gjenvalg umulige. Det vil enten åpne døren for nye presidentkandidater hos demokratene som møter Trump, eller nye kandidater på hver side.
Det vi har sett i primærvalgene til nå
Donald Trump har gjort det ingen tidligere president har gjort før ham; Han prøver å detaljstyre primærvalgene i delstatene. Dette gjør han med å peke ut sine favorittkandidater i de republikanske primærvalgene, som gjerne er konkurrenter mot en eller flere mer moderate republikanere. På den ene siden har Trump lykkes med å løfte frem tre kandidater uten politisk erfaring i senatsvalgene i vippestatene Ohio, Pennsylvania og Georgia. Forfatteren J.D. Vance ble republikanernes kandidat i Ohio i primærvalget 3. mai. Den tidligere legendariske fotballspilleren Herschel Walker ble deres kandidat i Georgia 24. mai. Den profilerte TV-doktoren Mehmet Oz ble deres kandidat i Pennsylvania 4. juni. Primærvalget ble avholdt 17. mai, men det ble så jevnt mellom Oz og tidligere hedgefond-topp Dave McCormick at det krevde en omtelling. I primærvalget 14. juni i Nevada vant Trump sin kandidat, Adam Laxalt, selv om det republikanske partiet i Nevada hadde løftet frem militærveteranen Sam Brown som sin kandidat. Alle fire blir mest sannsynlig senatorer i november.
På den andre siden har Trump gått på flere tap. Det viser at han ikke har evnen til å detaljstyre alle primærvalg i ønsket retning. Han har spesielt gått på et solid tap i Georgia i primærvalget 24. mai. I etterkant av presidentvalget i 2020 har Donald Trump og flere republikanere ment at valget i Georgia ble «stjålet» av demokratene. Trump ringte selv til Georgias administrasjonsminister, Brad Raffensperger (R), i januar 2021 for å presse ham til å «finne» 11.780 stemmer som ville gitt Trump seieren. Raffensperger godkjente imidlertid at valget i Georgia hadde gått riktig for seg, til Trumps store forargelse. Raffensperger fikk flere motstandere i primærvalget etter at Trump svartelistet ham, men han vant primærvalget med 52 % av stemmene. Trump svartelistet også guvernør Brian Kemp (R) av samme grunn. Tidligere senator David Perdue (R) ble løftet frem som en motkandidat av Trump. Perdue ble sendt ut av Senatet etter et bittert tap mot Jon Ossoff (D) i januar 2021. Kemp knuste Perdue med 73 % av stemmene.
Aktuelle saker i valgkampen
Frem til nå har det vært mange ulike saker på agendaen i valgkampen rundt om i delstatene. Fokuset på pandemien har dalt, og det er andre større saker på agendaen rundt om i USA. Inflasjon og økonomikrisen er en sentral sak i årets valg. Prisene øker på produkter som matvarer, medisiner og bensin. Da FiveThirtyEight nylig spurte 2000 amerikanere hva deres største bekymring er, svarte et flertall at det er inflasjon. Dette påvirker svært mange mennesker direkte, og flere ser at lommebøkene tømmes. Spoler vi tilbake til mellomvalget i 2010 så ser vi at daværende president Barack Obama og demokratene tapte stort på uroligheter i økonomien etter finanskrisen. I dag sliter president Joe Biden med de samme utfordringene. USAs finansminister Janet Yellen uttalte nylig at hun tok feil om hvordan inflasjonen ville utvikle seg, der hun viser til prisvekst og store flaskehalser i forsyningskjeden. Arbeidsplasser som forsvinner til Kina har også vært et sentralt tema i valgkampen, spesielt i rustbelte-delstatene Ohio og Pennsylvania. Våpenlovgivning var allerede et hett tema rundt om i delstatene da det var en skoleskyting i Uvalde i Texas 24. mai. I etterkant har debatten rast der det i grove trekk er demokratene som krever strengere lover for kjøp og besittelse av våpen, mens republikanerne påpeker at det er mental helse som fører til skyting og drap. Våpenlovgivning har vært en aktuell sak i flere tiår. Saken er svært kompleks der tilgang på våpen, mental helse og amerikansk kultur påvirker. President Biden foreslo nylig forbud mot automatvåpen, strengere bakgrunnssjekk og høyere aldersgrense for kjøp av våpen. Etter at et utkast til dom i en sak om abort i Høyesterett ble lekket 1. mai ble abort en av de heteste sakene i valgkampen i delstatene. Forslaget går ut på at gjeldende presedens (Roe v. Wade – 1973) blir satt til side og at det er opp til delstatene å avgjøre om det skal settes en grense for abort. Republikanerne har hatt størst fokus på selve lekkasjen av utkastet fra Høyesterett og at det må etterforskes i tillegg til at kandidatene i primærvalgene kjemper om hvem som er mest mot abort. Demokratene varsler at de vil ta opp kampen for å beholde nåværende presedens i delstatene de styrer. Les mer om detaljene i saken i kommentar fra Ampol-kommentator Sigrid Rege Gårdsvoll.
Republikanerne fortsetter med Trumps kulturkrig fra valget i 2020. Dette er en krig mot de som er såkalt “woke”. Dette er et begrep som beskriver venstreorientert ideologi med fokus på sosial rettferdighet og kritisk raseteori. Flere republikanske guvernører har markert seg nasjonalt i denne kulturkrigen. Georgia-guvernør Brian Kemp har nylig signert lover som fører til utestenging av transpersoner fra sport i skolen og forbud mot støtende bøker i skolen.
Etter å ha kjørt en nasjonal krig mot Bidens pandemihåndtering og restriksjoner følger nå Florida-guvernør Ron DeSantis opp med å ta kulturkrigen til et nytt nivå. Han har blitt en nasjonal figur som bruker Florida som testarena og produserer lovforslag på løpende bånd i saker som; ny lov som hindrer lærere i å diskutere seksuell legning med elevene (Don’t Say Gay Bill), forbud møt støtende bøker i skolen og påfølgende krig mot The Walt Disney Company. DeSantis vinner trolig gjenvalg som guvernør i november og han er høyaktuell som republikanernes presidentkandidat i 2024 eller 2028.
Det skjer mye spennende fremover
Det avholdes primærvalg på løpende bånd helt frem til midten av september. Kampen kan bli svært jevn i flere av valgene. Amerikanskpolitikk.no har laget en oversikt over kommende primærvalg og hvilke valg som er de mest spennende knyttet til Representantenes hus, Senatet og delstatenes guvernører. I tillegg er det satt opp et stalltips som går dypere inn i valgene som kan avgjøre hvem som tar styringen i Senatet. Her pekes det på Nevada, Arizona og Georgia som de mest spennende valgene, men at det også kan komme overraskelser i New Hampshire, Florida, North Carolina, Ohio, Pennsylvania og Wisconsin. Stalltipset vil bli oppdatert i løpet av høsten.
Tekst: Vebjørn Hobbesland, skribent for amerikanskpolitikk.no
Medlem av representantskapet i Oslo Ap på vegne av Internasjonalt Forum
Picture attribution: Joe Biden: Gage Skidmore from Peoria, AZ, United States of America (source: Joe Biden); User:TDKR Chicago 101 (clipping)Donald Trump: Shealah Craighead (source: White House)Сombination: krassotkin, CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0, via Wikimedia Commons
