For noen år siden ble verdenssamfunnet rystet av historien om den pakistanske jenta som ble voldtatt av 10 gutter i landsbyen som straff for at hennes bror hadde sett på en kvinne over sin rang. Den voldtatte jenta var i Norge året etter. Jeg glemmer aldri øynene hennes.
Jeg glemmer heller aldri beskrivelsen av steiningen av den første kvinnen på en stadion i Kabul etter at Taliban kom til makten i 1990. Det ble kastet små steiner på henne, for at det skulle ta tid.
Voldtekt, seksuelt slaveri, tvungen prostitusjon, påtvunget svangerskap, vold mot kjønnsorganer. Seksuell trakassering ved hjelp av makt, trusler om vold – eller tvang. Eller motsatt – vold og krig bruker sex som et virkemiddel, av og til for å bidra til etnisk rensing, jfr. borgerkrigen på Balkan. For å få født barn med fedre fra krigsherrene, for å undergrave motstandernes etnisitet. En uendelighet av smerte og lidelse, undertrykking og vold, ofte koblet til ufrihet og sosial kontroll. Barnebruder helt ned til 13 år, der ekteskapet «fullbyrdes», er et like stort overgrep.
Fredsprisvinneren Dennis Mukwege fra Kongo har operert mer enn 30 tusen jenter voldtatt av soldater, gitt dem tilbake livet. Mukwege hjelper de jentene som var voldtatt som våpen i borgerkrigen .De var ødelagt i underlivet og skadeskutt psykisk. Mukweges arbeid var en del av kampen mot borgerkrigen i Kongo. Vi skal heller ikke glemme at i kriger og borgerkriger voldtas også menn. De tortureres på kjønnsorganene og tvinges til å voldta andre, av begge kjønn. Transpersoner voldtas «som korreksjon».
Det er viktig at vi bryr oss, at vi tar til motmæle, at vi ikke lukker øynene overfor både vold i nære relasjoner og mot bruk av sex som våpen i krig. Krigene i Ukraina og Etiopia bringer temaet ubehagelig nært.
