Macron må igjen bli folkets venn

Sophie Matlary
Tekst: Sophie Matlary, styremedlem i Internasjonalt Forum
Foto: Alva Thylén

Emmanuel Macron vant søndag 24. april det franske valget, med en oppslutning på 58,8 %. Motstanderen, Marine Le Pen fikk 41,2 %.

Macron blir den første franske presidenten siden 70-tallet som sitter to perioder. Han har mye erfaring, men står likevel overfor en krevende periode. Særlig rundt hvordan han skal håndtere de nasjonale krisene – men også den store europeiske krisen – krigen på kontinentet.

Nasjonale kriser som høy inflasjon, synkende kjøpekraft, og høy arbeidsledighet gjør hans utgangspunkt som president vanskelig. I tillegg, befinner Frankrike seg, som andre land, i en post-covid økonomisk krise. Disse problemene og da særlig prisstigningen merkes for de fattige og middelklassen og førte til at mange i de fattigere regionene i Frankrike stemte på Marine Le Pen. Hennes parti, Le Front National, har lovet hjelp til de som trenger det – og det å skulle gi ‘pengene tilbake til franskmennene’ var et av hennes slagord under valgkampen. Med sitt litt enklere og mindre rafinert språk kan det se ut til at Le Pen vekker mer medfølelse hos franskmenn enn Macron klarer, denne gangen. Selv om de fleste ikke ener seg i hennes politikk, blir hun med en gang mer folkelig. Og folkelig er veien fremover for den gjenvalgte elite-presidenten hvis han vil styre landets befolkning på en smidigere måte fremover. 

Ni Le Pen, Ni Macron sier de unge (ikke Le Pen, ikke Macron)

Marine Le Pen sine ord var dog ikke nok til å vinne valget, på tross av at Le Pen vant 2/4 deler av stemmeprofilene til de under 55 år. Hun tapte også 15% av stemmene til de over 55. Generelt var det svært mange unge som ikke ‘gadd å stemme’ hele 41% av de mellom 18-24 år valgte å ikke avgi stemme. På tross av at Macron ikke blir sett på som den outsideren han var i 2017 da han som 39-åring ble president, er svært mange fortsatt skeptiske til han, og da spesielt de unge. Macron kalles for ‘arrogant’, ‘elitistisk’ og ‘distansert fra folket’. Det hjelper heller ikke at hans etternavn ‘Macron’ rimer med det franske ordet for ‘teit’ (con), et slagord som mange unge tagger på posterne av han overalt i Paris.

De neste månedene blir prøvende
 Det vil bli vanskelig for Macron de neste månedene hvis ikke han får med seg de unge og de fattige. I et elitistisk samfunn som Frankrike er det store forskjeller på rik og fattig, høyt utdannede og lavt-utdannede, franske og andre generasjons innvandrere, arabere, afrikanere og franskmenn – og store forskjeller mellom by og land.

Likevel avla majoriteten sin stemme til Macron, som landets leder, selv om mange mente–at dette var et valg mellom ‘pest eller kolera’, en setning som også ble et slagord for de frittalende unge franskmennene under valgkampen. Macrons til tider dominerende stil blir tolket av mange som upassende. Hans fremtoning under den offisielle TV debatten siste uke (som hadde 6,3 millioner seere) ble karakterisert som ‘nedlatende’ overfor Marine Le Pen. Et tegn på at det kanskje ønskes at Macron er mer folkelig er når et bilde av han kledd i genser ble delt overalt på franske sosiale medier nylig – for det var noe helt ekstraordinært å se den ellers alltid dresskledde presidenten i hettegenser.

Macron har mange fiender som gir han motbør hver gang han fremmer ny politikk. ‘Gillets Jaunes’ gruppen (de gule vester) har motarbeidet han lenge, ved bruk av langvarige streiker som rammer hele landet og som stadig gjentas.  Likevel vil Macron fortsette å fremme liberaliserende reformer, som å øke pensjonsalderen fra 62 til 65 år – noe som spesielt sterkt provoserer denne gruppen. Det kan tenkes at nye perioder med mye streik og opprør kan forventes å sees fremover, og franskmenn er godt kjent for å ta til gatene og streike hvis de ikke er fornøyde – noe de har gjort allerede etter at valgresultatene ble fremlagt søndag.

Både nasjonale og europeiske problemer
På et europeisk nivå er det viktig at presidenten raskt tar tak i de presserende internasjonale problemene slik som krigen i Europa, men også fremtiden til det europeiske samarbeidet.

Macron har store ambisjoner for Europa de neste fem årene – inkludert å styrke EU borgernes rettigheter, redusere EU avhengighet av importert kull, gass og olje. Blant problemene han gjentatte ganger har tatt opp – spesielt de siste månedene – er behovet for en felles tilnærming til en europeisk hær, med sikte på å gjøre Europa til en selvstendig militærmakt. Macron har viet seg til det og etablerte et rammeverk for et kollektivt vestlig, europeisk, forsvar i samarbeid med NATO. Helt siden Macron ble president har han bidratt til NATO-samarbeidet og Frankrikes forsvarsbudsjett har økt med 2% BNP som forventes å være minst like høyt fremover.

Det er store forventninger og store oppgaver som ligger på den unge presidenten de neste månedene – men klarer han å vinne tilbake litt av folkets tillit har han kommet et stykke på vei.

Forrige artikkel

Bekymringsfullt gap mellom den politiske klassen og vanlige folk i Frankrike

Neste artikkel

Borgerkrigen i Etiopia reiser et viktig dilemma for Nobelkomiteen

Siste fra Europa

Putins vestlige venner

Putins fascisme startet ikke med å okkupere Ukraina. Det mangler et oppgjør med ytre høyre. Siden