«I anledning den internasjonale kvinnedagen 8 mars går min sympati og dype solidaritet til ukrainske kvinner og jenter som er fanget i en krig som føres med total tilsidesettelse av menneskeliv og all verdighet. Jeg viser min dypeste respekt for de som er drept, og mine tanker er med de som er blitt skadet» sa Europarådets kommissær for menneskerettigheter Dunja Mijatović i dag.
Tekst: Sophie Matlary, kvinnekontakt i Internasjonalt Forum.
Over en million ukrainere er på flukt nå, og de fleste er kvinner og barn. Disse modige kvinnene har nylig måttet si farvel til sine ektemenn, partnere, fedre, brødre og bestefedre – som må bli igjen og kjempe en blodig, asymmetrisk og urettferdig krig. Situasjonen minner altfor mye om det vi har lest i historiebøkene fra første og andre verdenskrig – der blodig konflikt og frykt ødelegger hele stater, samfunn, byer, familier og ikke minst liv fullstendig.
Kvinner bærer en nesten uutholdelig tung byrde
Denne 8 mars, kvinnedagen, bærer ukrainske kvinner en nesten uutholdelig tung sorg, like deres egne mødre, bestemødre og medsøstre har gjort før dem. Denne 8 mars, på tross av den enorme sorgen – er ukrainske kvinner rolige og bestemte: De besitter en kontroll over seg selv og en besluttsomhet om at de skal komme seirende – og med hevet hode ut av dette levende marerittet.
‘Kvinner føler først av alle på den ødeleggende virkningen som krig har på deres familier – og deres lokalsamfunn’ sier kommissær Mijatovic. ‘Midt i kampene og volden rundt dem har ukrainske kvinner tatt vare på sine familier og naboer på en utrolig måte – og mange av dem har reist og gått lange avstander for å bringe sine barn, andres barn og venners barn i sikkerhet’.
Ukrainske kvinner har imponert hele verdenen den siste uken. Kanskje fordi de er godt rustet – fordi de har vært gjennom dette før?
Det er ikke første gang ukrainske kvinner overlever en krig. De har lenge kjent på frykten fra Østen, og lenge forberedte seg. Nå spiller de den viktigste militære rollen de noen gang har måttet. Deres rolle i samfunnet er i dag ingen ting annet en helt essensiell.
Mange kvinner velger å bli igjen og sloss med mennene selv om de ikke har båret våpen eller jobbet utenfor hjemmet før: En full mobilisering av samfunnet gjør at mange kvinner får samme oppgaver som mennene – og det er nytt. For under ‘normale tilstander’ blir ikke ukrainske kvinners rolle like mye verdsatt – ei sett på som like essensiell. Selv om Ukraina er et europeisk land, er det også et mer tradisjonelt og kjønnsdelt land. Kvinner tjener i snitt 32% mindre enn menn. På arbeidsmarkedet finnes det noen jobber som kvinner helst skal ta, og noen jobber kvinner ikke skal besitte i det hele tatt da – de er regnet som ‘for farlige’. Flere av disse jobbene er ironisk nok også de høyest lønnede. Videre er hjem og barn kvinnens ansvar, og menn tar ikke pappaperm. Amnesty International rapporter også om en ekstrem økning i vold mot kvinner siden 2018: I 2018 var det en 76% økning i rapporterte tilfeller av vold mot kvinner i Donetsk-regionen og en 158% økning i Luhansk-regionen – samt en generell dobling av vold overalt i landet under pandemien. Kvinner er med andre ord langt fra likestilte menn.
I dag er alle like
Mange av hindringene ukrainske kvinner har måttet kjempe mot i lang tid er borte akkurat nå – tradisjonelle mønstre i samfunnet er visket ut, og menn som kvinner har mange av de samme rollene: Hvis det er en liten positiv effekt krig kan ha – er det at den endrer samfunnet så radikalt, at varige mønstre og tradisjonelle linjer viskes ut – slik de gjorde etter andre verdenskrig.
For denne 8 mars, til forskjell fra fjorårets, finnes det ikke lengere noen ‘jobb som er for farlig for kvinner’ i Ukraina – i dag må alle bidra – og jobben er egentlig ‘for farlig for alle’.
I dag deltar alle fra parlamentsmedlemmer, influensers og bestemødre.
Slik som tidligere Miss Ukraina som poserer med shotgun på sosiale medier og inspirerer andre. Eller Kira Rudyk, parlamentsmedlem, som bestemte seg for å bevæpne seg, og bli igjen i Kyiv for å kjempe med mannen sin – og 79 år gamle Valentyna Kostyantynovska som lærer seg å skyte med Kalashnikov nå, og som sier at ‘hun ikke kan gjøre stort, men kan hjelpe til …og at de kommer til å drepe henne, men slik skal det være og, slik at yngre kan leve’.
Det blir ingen 8 mars taler eller parader for ukrainske kvinner i Ukrainas gater i dag. Derfor er det ekstra viktig at vi ser dem, hedrer dem og støtter dem fra utlandet i dag.
