ÅRSMØTET 1. MARS VEDTOK ENSTEMMIG FØLGENDE UTTALELSER:
1. Uttalelse om Norges rolle i forbindelse med Ukraina-krigen
Internasjonalt Forum (InFo) reagerer med sterk avsky, fordømmelse og bekymring over handlingene fra den russiske regjeringen overfor den uavhengige europeiske nasjonalstaten Ukraina. Den uprovoserte russiske invasjonen av Ukraina 24. februar er et klart brudd mot folkeretten og kan ikke stå uimotsagt. En humanitær krise og flyktninger fra Ukraina skjer foran øynene våre og vi må utvise solidaritet med det ukrainske folk. InFo gir sin fulle støtte til de brede tiltakene og sanksjonspakken som regjeringen Støre nå har lagt fram. InFo stiller seg helt og fullt bak tiltak, som å bidra med militært personell i Litauen, stenge det norske luftrommet for russiske fly, fryse og på sikt trekke ut Oljefondets investeringer i Russland, og 2 milliarder i økt humanitær støtte til Ukraina.
Russland er en av verdens største militærmakter og Ukraina har stor forsvarsvilje i befolkningen, men begrenset med eget forsvarsmateriell. Flere allierte og andre land (27 totalt ifølge Skynews) har allerede sendt forsvarsmateriell inn til Ukraina. Norge har en begrensning i eksportregelverket mot å eksportere forsvarsmateriell til land i krig og konflikt, men som Tyskland bør man her gjøre et unntak så lenge krigen pågår.
NATOs generalsekretær har allerede uttalt at Russlands invasjon har endret Europas sikkerhet – fundamentalt. Den forrige regjeringen valgte å gå inn for alternativ D – det laveste nivået Forsvarssjefen anbefalte til langtidsplanen for forsvaret. Russland har i utstrakt grad brukt langtrekkende presisjonsvåpen til å angripe Ukraina – en kapasitet den forrige regjeringen valgte å ta ut av langtidsplanen for Forsvaret, og som Arbeiderpartiet ikke lyktes å få et flertall bak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen.
Norge har store begrensninger i eget forsvar selv om forsvarsbudsjettet har økt de senere årene. Russland har også truet Sverige og Finland med «politiske og militære konsekvenser» hvis de nærmer seg NATO. Det betyr at sikkerheten i Norden er også trolig ekstra utsatt ettersom den folkelige støtten for NATO-medlemskap øker i disse landene.
Internasjonalt Forum vil at:
- Norge øker den humanitære støtten til Ukraina videre i takt med utviklingen på bakken og kanaliserer denne gjennom de best egnete aktørene for å sikre at den kommer fram til dem, som trenger den mest.
- Norge går i dialog med EU og FN om håndteringen av flyktningkrisen og deltar i en eventuell europeisk mekanisme for fordeling av ukrainske flyktninger blant europeiske land.
- Norge bidrar betydelig ved å motta kvoteflyktninger i tråd med anbefalinger fra FN.
- Norge er en pådriver for at alle ukrainere og innbyggere i Ukraina uavhengig av etnisk bakgrunn får ivaretatt sin rett til å søke beskyttelse fastslått i Flyktningkonvensjonen. UNICEF rapporterer nå om flere tilfeller av diskriminering på bakgrunn av etnisitet ved den polske grensen.
- Norge bidrar med å sende skarpt forsvarsmateriell (A-materiell) utover hjelmer og beskyttelsesvester til det ukrainske forsvaret slik for eksempel Tyskland, Sverige og Danmark gjør.
- Norge går i bresjen for at alle brudd på folkeretten og menneskerettigheter i forbindelse med krigen sanksjoneres av internasjonale domstoler. Norge vil følge Ukrainas innklaging av Russland til Den internasjonale domstolen – ICJ – nøye.
- Norge vil vurdere hvorvidt selskaper med statlig eierskap, som Equinor skal trekke seg ut av samarbeid med russiske selskaper, slik britiske BP nå har gjort.
- Norge snarest må komme med en oppdatert plan for substansiell økning i forsvarsbudsjettet og investering i nøkkelkapasiteter og oppbemanning av personell, slik for eksempel Tyskland og Olaf Schultz nylig har gjort.
- Norge prioriterer langtrekkende luftvern senest i neste langtidsplan for å beskytte sentrale forsvarsbaser, men også inkludere beskyttelse av sentrale bygg og befolkning i og rundt hovedstanden, slik Sverige gjør.
2. Norge som en stabil energipartner for Europa
Internasjonalt forum mener at det ikke skal foreligge noen tvil om Norges rolle som en forutsigbar og konstruktiv energipartner for Europa. Å sikre langsiktige og økte energiforsyninger fra Norge til EU og Storbritannia blir viktig sikkerhetspolitikk i årene, som kommer. EU mottar i dag 41 prosent av sin gass fra Russland ifølge EUs generaldirektorat for energi. Avhengigheten av russisk gass må reduseres kraftig, skal EU-landene kunne motstå russisk aggresjon. Norge leverer i dag 24 prosent av gassen EU importerer, men bør rustes til å sikre kraftoverskudd for å levere mer energi til EU i årene som kommer. Dette er også i Norges interesser for å sikre arbeidsplasser og vekst i norsk økonomi i en tid hvor gass og olje vil utfases fra verdensøkonomien i stadig større grad.
Krisen i Ukraina viser at energipolitikk også er sikkerhets- og utenrikspolitikk. Den siste tiden har vi opplevd ekstraordinært høye strømpriser i Europa og Norge, hovedsakelig drevet frem av økte gasspriser og en reduksjon i import av russisk gass. Russiske suverenitetskrenkelser overfor Ukraina gjør at Tyskland inntil videre ikke tar i bruk den nylig ferdigstilte gassrørledningen NordStream II, og man må regne med at en russisk invasjon av Ukraina på kort sikt vil medføre enda høyere energipriser. I en slik situasjon er vår troverdighet som en stabil energileverandør til Europa svært viktig for våre alliertes og vår egen energisikkerhet. Dette avhenger av at Norge fortsetter å ha et overskudd av kraft, som kan eksporteres. Det er også en forutsetning for våre langsiktige økonomiske interesser og for å holde strømprisene nede i Norge.
Den pågående debatten om strømpriser og gass har sådd tvil om denne rollen. Flere profilerte politikere har tatt til orde for å «kutte» strømkablene til Tyskland og Storbritannia, eller å bruke norsk gass som pressmiddel i reforhandlinger om disse kablene. Andre har argumentert for å kutte strømeksport til land som legger ned kjernekraft, herunder Tyskland. Både klimakrisen og den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa taler for at det ikke må være tvil om Norges rolle som en pålitelig partner.
Internasjonalt Forum mener derfor at:
- Regjeringen bør legge fram for Stortinget en langtidsplan for utbyggingen og finansieringen av grønn infrastruktur etter modell av Nasjonal Transport Plan (NTP), som avklarer rammer og støtteordninger fram mot 2030 og legger planer for konsesjonsrunder innen hav- og landvind
- Regjeringen bør få på plass et nytt konsesjonssystem for landbasert vind og utlyse nye konsesjoner så raskt som mulig
- Regjeringen bør fortsette den varslete forsterkete satsingen på havvind og gjennomføre NVE-utredningen om hybridløsninger umiddelbart
- Regjeringen bør ta initiativ til å samle de ulike næringene som har aktivitet på sokkelen, fremskaffe nødvendig kunnskap og legge føringer for sameksistens gjennom sektoravtaler med næringslivet.
- Regjeringen bør øke støtte til teknologiutvikling og etablere en finansieringsordning for å få ned kostnadene ved flytende havvind
