Denne artikkelen er sakset fra VG 2. mars 2022:
Norge har ledet forhandlingene som nå fører til en global avtale mot plastforsøpling. Det er et historisk vendepunkt, ifølge WWF.
«Jeg ser ingen motsigelser, det er slik bestemt.»
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) banker klubben i bordet.
Jubel bryter ut i salen i Nairobi, Kenya, der FN har samlet alle landene til miljøkonferanse. Alle reiser seg for en lang applaus.
– Takk. Vi skaper historie i dag, og vi burde alle være stolt, sier Barth Eide til forsamlingen.
Nå har de nettopp blitt enige om at de skal inngå en rettslig bindende avtale for å få bukt med global plastforsøpling.
– Dette er den største miljøavtalen på mange år. Det er en god nyhet i en ellers dyster tid, sier Barth Eide.
Norge har hatt rollen som president på konferansen, der det har pågått tøffe forhandlinger den siste uken.
– Dette er fantastiske nyheter! Endelig har vi vendepunktet i kampen mot plastforurensing, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Norge.
Dette er det mest ambisiøse tiltaket for miljø siden verden kom sammen for å bekjempe hull i ozonlaget på slutten av 80-tallet, ifølge Andaur.
Plastforsøpling omtales nå som en global epidemi og bekymrer mange, også hjemme i Norge.
fullskjermnesteBRYTES NED: En frivillig i Fjord CleanUp tømmer søppel funnet på havbunnen over en i søppeldunk. Mye av plasten de finner er i ferd med å brytes ned i ørsmå partikler.
Plast i Oslofjorden
28. ferbuar i Oslo: Flere frivillige har tatt på seg våtdrakt og dykker ned i fjorden utenfor Operaen i Bjørvika.
På havbunnen ligger ølbokser, plastgafler, kopper og et bildekk. Flere handlevogner og sykler løftes opp. Små biter av plastgjenstander ligger i sanden.
Det er bare to uker siden de var her sist, likevel fyller de flere store sekker med søppel.
– Mengden plast i havet er grusomt. Vi finner plasten begravet dypt i havbunnen, det legger seg lag på lag, sier Cal Harvey, daglig leder i Fjord CleanUp.Renser Oslofjorden for plastikk og søppel0 seconds of 30 secondsVolume 0%
Ikke sjelden finner de at muslinger, fisk og annet marint liv har tatt bolig i søppelet.
Det er funnet døde elefanter, havskilpadder og en drektig hval med magen full av plast.
Det er spådd at innen 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet, om ingenting gjøres.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.45.0/html/safeframe-v2.html
Over tid blir plasten brutt ned til mikroplast og nanoplast. Det er nylig gjort rekordhøye målinger av mikroplast på havbunnen utenfor Italia.
Når FN samler nasjonene i Kenya er det den norske klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, som har rollen som president for forhandlingene.
Dersom landene blir enige, kan en global avtale være på plass om to år.
Den kan bli ambisiøs og forpliktende, eller mild og helt frivillig for landene.
Kan bli vendepunktet
– Dette kan bli det viktigste møtet i kampen mot plastforsøpling noen sinne, sier Eirik Lindebjerg, WWFs ansvarlig for global plastforsøpling.
VG møter ham på kontoret mens han pakker for å reise ned til forsamlingen i Kenya.
Avtalen skal stille krav til alle som produserer og selger produkter med plast.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.45.0/html/safeframe-v2.html
Plasten må være av en kvalitet som kan gjenvinnes, og det må være regler for bruk av kjemikalier i plast.
WWF ønsker en rettslig bindende avtale mot plastforsøpling, som landene ikke kan gå tilbake på. Selve avtalen er neppe på plass før om cirka to år.
Første steget på veien dit, er forsamlingen i Kenya.
– Hvis alt gjøres rett nå på dette møtet i UNEA, så blir det selve startskuddet og vendepunktet. Vi kan endelig få global regulering av plast, sier Lindebjerg.
Men, det kan også ende med bare fine ord og frivillige løfter, uten at landene binder seg til noe juridisk.
– Med presidentskapet hviler det et ganske stort ansvar på Norge om å få vedtatt intensjonen. Vi har ikke sett det tunge lederskapet fra Norge ennå, sier Lindebjerg før møtet i Kenya.
Plast i blodet
Espen Barth Eide har valgt litt uvanlige forberedelser.
Før avreise drar han til et laboratorium for å få tatt en blodprøve.
– Nå er jeg spent, vi skal lete etter mikroplast! sier Barth Eide til en mann i hvit frakk.
Han skal få testet om rester av plast og kjemikalier har gått gjennom vannet vi drikker og maten vi spiser, og endt opp i blodet hans.
Når resultatet kommer, har de ikke funnet mikroplast statsrådens blod. Men, de har funnet et kjemikalie som er svært mye brukt i plastprodukter for å gjøre dem mykere.
Funnet fra blodprøven skal brukes i statsrådens tale under åpningen av FN-forsamlingen.
– Jeg skal være både hyggelig og tydelig, og streng når det trengs. Forhandlingene vil komme til et punkt der man må kunne snakke tydelig til gruppene av land, og kunne foreslå en løsning. Men, vi har ingen straffesanksjoner å bruke.
– Er det ikke da en mulighet for at det koker ut i kålen?
– Det har du rett i, men så er den andre bekymringen at man ikke får til noe i det hele tatt. Et sted mellom «best mulig» og at det går nedenom og hjem, må det finnes et middelsted.
– Hvilket press kan dere utøve?
– Presset i slike sammenhenger ligger i at det blir så synlig. Det vil være en strøm av ledere som sier at dette er viktig, og da kan politikere og presse bruke deres uttalelser for hva det er verdt etterpå, sier statsråden.
Krig kom inn i forhandlingsrommene
Samme dag statsråden kommer til FN-forsamlingen i Kenya, er krigen i Ukraina et faktum.
– Det blir en viktig oppgave nå først, å sikre at diskusjonene ikke stanser opp på grunn av krigen. Det er en uro at det vil prege forhandlingene, sier Barth Eide på videooppringing fra Kenya.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.45.0/html/safeframe-v2.html
Det har krigen også gjort.
To ganger har det blitt tøffe ordvekslinger i allmøtene, der alle landene er til stede.
Ukraina har uttrykt sin forferdelse over Russlands inntog i hjemlandet. Mange land har kastet seg på og støttet Ukraina, deriblant USA og EU, mens Russland har forsvart sine kamphandlinger.Ukraina ville ikke støtte et forslag fremmet av Russlans.
– Mange har vist til det krevende bakteppet. Det har snudd til at vi ville vise at vi kunne levere noe også i slike tider, sier Barth Eide.
Juridisk bindende avtale
Etter lange og intense forhandlinger, er resolusjonen nå banket gjennom. Den vil gi en juridisk bindende avtale, som gjelder alle ledd i produksjon, salg og innsamling av plast.
Hvor bindende avtalen vil bli, var blant det siste de klarte å bli enige om.
– Denne avtalen er for plast det samme som Paris-avtalen har vært for klima. Men det er riktig å si at den går dypere og er mer juridisk bindende enn Paris-avtalen, sier Barth Eide.
Det er ikke hver dag at miljøorganisasjonen WWF kommer med skryt av norske politikere, men Lindebjerg har fulgt forhandlingene tett og har ikke noe å utsette på jobben det norske apparatet har gjort.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.45.0/html/safeframe-v2.html
– Landene har kommet til møtet med et ønske om å lande en avtale. Barth Eide har gjort det klart at ett enkelt land ikke ville kunne sette seg imot, og det har bidratt til et press på landene, sier Lindebjerg.
Samtidig ligger den vedtatte resolusjonen svært tett opptil det WWF har ønsket seg. Selve plastavtalen skal fortsatt forhandles om, men dagens resolusjon legger klare føringer.
– Nå må Norge bidra til at vi får en robust avtale som fører til reelle endringer. Det blir helt avgjørende å redusere produksjon av ny plast, stille krav til sortering, gjenvinning og design, redusere mengden plast som havner på avveie og forby skadelige plastprodukter, sier Lindebjerg.
– Bør få følger for Norge
Miljøstiftelsen ZERO kaller avtalen en god nyhet, men ønsker samtidig at regjeringen også vil rydde opp i egen plast. Regjeringspartiene skal snart forhandle om budsjett.
Da skal avtalen Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom fram til på Hurdal, da de først dannet regjering, vises i reelle prioriteringer.
– ZERO forventer nå at regjeringen følger opp ambisjonene fra Hurdalsplattformen om å innføre en en avgift på jomfruelig, fossil plastemballasje i neste års statsbudsjett. En avgift på plast vil skape marked for resirkulert og fornybar plast, og dermed kutte klimagassutslippene fra bruken av plast, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Budsjettkonferansen er om knappe to uker.