Av Halle Jørn Hanssen,
Jeg ser på sosiale medier at det i dagene som var, kom kritikk både fra opposisjonen i Stortinget og fra kjente enkeltpersoner mot regjeringens håndtering av Europas desidert verste krise siden 2. verdenskrig, Russlands invasjon av Ukraina og den ødeleggende krigen som nå pågår i landet.
Det er blitt brukt uttrykk som «etterdiltere», statsministeren er uklar og svak, det bør sendes norske våpen osv. Det forundrer meg at pensjonerte direktører og sjefredaktører ville gripe til slike uttrykk.
Men langt verre er det at Høyres leder, tidligere statsminister Erna Solberg, støttet av Høyres tidligere forsvars- og utenriksminister Ine Eriksen Søreide, kastet seg på populistvogna med billig kritikk om sendrektighet og lignende. I krisesituasjoner som den vi har nå, har tradisjonen i Norge som i de fleste land det er naturlig å sammenligne med som de nordiske, vært at de aller fleste partiene på Stortinget viser nasjonal solidaritet og støtter den regjeringskonstellasjonen som sitter. Denne gangen er det annerledes.
At Venstres leder Guri Melby og FRPs høyrekstreme leder Sylvi Listhaug før drøftingene i Stortinget i går, gikk til frontalangrep på regjeringen med krav om at våpen måtte sendes umiddelbart, forundrer meg derimot ikke. Deres utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske erfaring og kompetanse ligger et sted mellom ingenting og absolutt ingenting, men billig politisk populisme er de i stand til å bruke.
Jeg støtter regjeringen helt og fullt i det den har gjort, og jeg er trygg på at den treffer gode beslutninger. Min begrunnelse kommer i punktene nedenfor.
- Norge er mer enn heldig som i denne farligste krisen i Europa siden den andre verdenskrigen, har Jonas Gahr Støre som statsminister. Han er en av Europas mest kunnskapsrike, innsiktsfulle og erfarne statsministere når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han kan Europa og er en klok mann som inngir trygghet.
- Regjeringen begrenset i første omgang sin militære støtte til å sende stridshjelmer, skuddsikre vester, stridsrasjoner o.l. til Ukraina. Når jeg ser TV bildene av Ukrainas soldater og frivillige som nå melder seg til kamp, er det ikke våpen de mangler, men få har hjelmer og skudd sikre vester. Dette og stridsrasjoner er et «must» i en enhver krig. En soldat med stridshjelm og skuddsikker vest og stridsrasjoner i ryggsekken er en tryggere og bedre soldat.
Når regjeringen i første omgang var tilbakeholden med å levere våpen, skyldes det to ulike forhold. Vi har en lov fra 1959 som slår fast at Norge ikke kan eksportere våpen til land i krig. Loven er 63 år gammel og har styrt norsk politikk på dette området i alle år inntil forleden. Da endret regjeringen i et samspill med Stortinget denne politikken på en moderat måte, og nå sendes det 2000 norsk produserte panservern raketter.
Jeg antar at regjeringen også har hatt en annen og særlig viktig grunn til å være forsiktig i denne sammenheng. Norge er en havnasjon med et havområde som strekker seg 200 nautiske mil fra våre ytterste skjer og holmer. Dette havområdet er sju ganger større en Norges flateinnhold. I dette området finnes verdens største stammer av torsk, sild, hyse, sei m.fl. Barentshavet er i denne sammenheng særlig viktig, og der forvalter vi fiskeressursene sammen med Russland, vår store nabo i øst som vi har levd i fred med i over 1000 år.
Barentshavet og nordområdene, Finnmark og deler av Troms inkludert, ligger i et strategisk meget følsomt område mellom Russland og NATO-landene, og i dette området er det USA som i NATO sammenheng fører an.
Dette området er uten sammenligning mye mer følsomt og risiko fylt enn hva som er både Finnlands og Sverige situasjon.
Russlands har mange av sine atomubåter med atomvåpen i havner på Kola halvøya. Når Putin nå i en desperat situasjon, rasler med atomvåpnene, kan det være at USA ser det som nødvendig å sende sine atomubåter med atomvåpen til Barentshavet. Dersom det skulle skje, vil spenningen øke dramatisk også i våre nærområder.
Jeg antar at regjeringen har alt dette med i sine resonnementer når den beslutter om hva slags militært utstyr som sendes til Ukraina, og at den derfor handler med klokskap og forsiktighet.
Det er også slik at en dag er krigen i Ukraina over, og Norge skal da fortsatt leve med Russland som sin store nabo i øst.
- Sanksjonene. Jeg så at Høyres ledende politikere kritiserte regjeringen for å være seine med å beslutte om norske sanksjoner. Da er det viktig å minne om dette: Norge alene har ingen økonomisk muskelkraft av betydning i forhold til Russland, men EU har det. Norge i motsetning til Danmark, Finland og Sverige, er ikke medlem av EU. Når EU landene drøfter Russlands invasjon av Ukraina og hva EU kan og skal gjøre, sitter statsministrene eller utenriks og forsvarsministrene fra alle EU-land, dvs. også Danmark, Finland og Sverige ved bordet mens Norge sitter på gangen. EU måtte først beslutte før Norge kunne gjøre det. Høyres kritikk av regjeringen er derfor urimelig og usaklig.
- Humanitær bistand. Her opptrer Norge og regjeringen som en stormakt i europeisk sammenheng og bevilger 2 milliarder kroner. Samtidig samspiller den med de norske sivilsamfunns- og humanitære hjelpeorganisasjonene som i forhold til folketallet er Europa beste og sterkeste, og som nå kan vise folket i Ukraina hva solidaritet i praksis er.
Under krigen på Balkan i 1990 årene brukte Brundtland regjeringen de norske hjelpeorganisasjonene veldig aktivt som operatører i felt. Det var et vellykket samspill, og erfaringene fra den gang bør brukes i et nytt samspill med FN, ukrainske og internasjonale nettverk, til å gi rask og effektiv nødhjelp.
Jeg synes at regjeringen driver god og ansvarlig solidaritetspolitikk i forhold til Ukraina, og at den skal støttes og hedres for det.
Hva med en stor folkelig solidaritetsdemonstrasjon for Ukraina?
Det forundrer meg at det ennå ikke i Norge er kommet store folkelige solidaritetsdemonstrasjoner til støtte for Ukraina og med kritikk av overgriperen Russland hverken i hovedstaden eller andre større byer. Det har allerede skjedd i alle andre europeiske land. Samtidig foregår det hundretalls av improviserte og fine solidaritetsaksjoner over hele landet med innsamling av klær, mat o.l. Regjeringspartiene anført av Arbeiderpartiet og LO og støttepartiet SV i Stortinget i et samspill med de andre partiene på Stortinget, sivilsamfunnsorganisasjonene og Kirken bør nå ta initiativet til store folkelige solidaritetsdemonstrasjoner med folket i Ukraina over hele landet. Neste lørdag er en ny mulighet.
