Denne kronikken ble publisert av VG 28. februar. Den er skrevet av klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
«Den nye rapporten fra FNs klimapanel slår fast at vi ikke har råd til å vente med handling mot klimaendringene. Tiltak for klimatilpasning vil være avgjørende for å ivareta sikkerhet for både helse og samfunn. Den gode nyheten er at det vil være langt billigere å handle nå enn å vente.Publisert:I dag 13:50
I dag publiserer FNs klimapanel en ny rapport der hovedbudskapet er at vi må forberede oss på at klimaendringene skjer raskere – og konsekvensene blir mer alvorlige – enn vi har trodd hittil. Selv ved full oppfyllelse av Parisavtalen er sannheten at verden vil bli langt varmere, våtere og villere.
Det krever at vi gjør to ting samtidig: kutte utslipp raskere og tilpasse oss klimaendringene som allerede skjer. I Norge har vi et godt utgangspunkt – og vi skal gjøre mer både nasjonalt og internasjonalt.
Her hjemme opplever vi stadig oftere ekstremvær. Økte temperaturer, flom, skred, overvann og tørke skaper store utfordringer. Landbruket i Sør-Norge ble rammet av tørt sommervær 2018, mens andre år er det for vått. Norsk reiselivsnæring basert på lavereliggende alpinanlegg, taper på stadig mindre snø og kortere sesong. Arter som sei, torsk og hvitting flytter lenger nordover, og endringene vil påvirke vår fiskerinæring.
Dette er virkninger av en oppvarming på 1,1 grader sammenlignet med førindustriell tid. En oppvarming på 1,5 grader vil være enda mer dramatisk.
Klimaendringene som rammer våre næringer, treffer også vår nasjonale og lokale økonomi og krever omfattende lokal tilpasning. I tillegg kommer klimaendringer i andre land. Handelspartnere som blir rammet av klimaendringer, kan true tilgangen på nødvendige naturressurser og varer.
Ifølge FNs klimapanel er omkring tre og en halv milliarder mennesker svært sårbare for klimaendringer. Det vil si at de mest utsatte er i fare for å måtte flytte på seg. Store migrasjonsstrømmer, forsterket av klimaendringer, vil også påvirke oss. Parallelt med dette skjer forringelsen av vårt naturlige miljø stadig raskere.
For å bistå sårbare stater til å tilpasse seg klimaendringene, kutte utslipp og ha gode utviklingsmuligheter i et endret klima, har Norge annonsert at vi vil doble samlet årlig klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner senest i 2026.
Klimaendringene ute i verden så vel som hjemme krever at stat, fylker og kommunene må planlegge og bygge for en annerledes fremtid. Tilpasning vil være avgjørende for å kunne leve med endringene som uansett skjer. Parallelt vil det være nødvendig med en kraftfull klimapolitikk som forebygger videre oppvarming. Derfor setter Regjeringen i gang arbeidet med en ny stortingsmelding for klimatilpasning, nesten ti år etter at siste tilsvarende melding ble lagt fram.
Vi starter også arbeidet med nye fremskrivninger av FNs globale klimaprognoser for nasjonalt og regionalt nivå i Norge. Det vil gi oss viktig kunnskap på lokalt nivå om hvordan vi best kan forebygge og tilpasse oss endringene som følge av global oppvarming.
Vi har et mulighetsvindu nå for kraftige kutt i klimagassutslippene. Det er ennå tid til å forberede oss på at klimaendringene kan bli sterkere enn vi har sett til nå. Verden har testet klimatilpasningstiltak over flere år, og vi ser at det er mange tiltak som virker. Vi vil fortsette dette arbeidet med å tilpasse oss klimaendringene og kutte utslipp for å redusere og omfanget.
Samtidig må vi innse at vi ikke kan løse klimakrisen uten at vi samtidig løser en voksende naturkrise. Rapporten fra FNs klimapanel viser at vårt biologiske mangfold blir påvirket av global oppvarming. Arter flytter på seg, noen er i fare for å bli utryddet. Klima- og naturendringer får store konsekvenser både for oss og for generasjonene fremover.
I disse dager avholdes FNs miljøforsamling der Norge for tiden har presidentskapet. Senere i år holdes FN både naturtoppmøte i Kina og klimatoppmøte i Egypt. Norge skal være en aktiv pådriver i arbeidet med et ambisiøst og effektivt globalt rammeverk for naturmangfold. Vi ønsker bærekraftige forsyningskjeder, at minst 30 prosent av land og hav bevares globalt. Vi vil jobbe for å løfte naturbaserte løsninger som er bra både for klima og natur. Vi trenger også en effektiv avtale for natur lik den som ble inngått for klima i Paris.
Den nye rapporten fra FNs klimapanel er ikke oppløftende lesning. Samtidig er det ingen tvil om at vi kan bremse oppvarmingen, sikre levedyktige økosystemer og trygge samfunn gjennom gode prioriteringer.
Klimaendringene har negative konsekvenser miljøet rundt oss så vel som for vår fysiske og mentale helse. Jo lenger vi venter desto mer krevende og dyrere vil det bli å tilpasse oss endringene».
