Trumpismen truer demokratiet i USA

En meningsmåling i mars 2021 viste at seks av ti republikanske velgere mente at Donald Trump vant valget i 2020 og at Joe Biden derfor ikke er landets rettmessige president. Det forklarer hvorfor så mange politikere som kjemper for å bli republikanske kandidater ved mellomvalget i november i år gjentar denne tøvete påstanden på valgmøtene som allerede er i gang. De vil jo bli valgt! Når så mange millioner setter spørsmålstegn ved om USA er et demokratisk land, sier det noe om den dype politiske splittelsen og hvorfor det til tider kan synes utenkelig å finne et kompromiss.

I en meningsmåling fra Quinnipiac universitetet fra 12. januar svarer 58 prosent av de spurte at de tror demokratiet i USA kan kollapse. Bare 37 prosent var uenige i påstanden. 53 prosent antar det vil bli en forverring av den politiske splittelsen i deres levetid.

Et dypt splittet land

I en artikkel i Time Magazine 16. januar prøver Ian Bremmer  – en av magasinets framtredende kommentatorer – å svare på hvordan denne dype splittelsen kunne oppstå. Han trekker fram tre faktorer:

1. Rase. Det pekes på to momenter: den ene er arven etter slavesamfunnet som 160 år etter borgerkrigen fortsatt statistisk sett gir barn født med mørk hudfarge et dårligere utgangspunkt enn barn født med lys hud. Bremmers andre poeng er at mange hvite amerikanere føler deres status i samfunnet blir dårligere etter hvert som den etniske sammensetningen av befolkningen endres. Det hvite flertallet krymper. Om ikke så mange år vil ingen hudfarge være dominerende.

2. Kjernen i den amerikanske drømmen er troen på at den enkelte er sin egen lykkes smed. Da kan de store sosiale ulikhetene forklares med forskjeller i flaks, smarthet og innsats. Men gjennom de siste tiårene har flere og flere blitt oppmerksomme på at det også er forskjeller i muligheter. Er man født med foreldre som steker hamburgere på McDonalds har de ikke råd til å betale for en dyr collegeutdannelse. Resultatet er bitterhet og mennesker som sitter igjen med følelsen av å bli hengende etter fordi samfunnet ikke stiller opp for dem. USA er ikke en velferdsstat.

3. Mediarevolusjonen. Internett har har gitt oss ekkokamre for de merkverdigste subkulturer. Kildekritikken svekkes, kritiske røster holdes utenfor, kvalitetsjournalistikk mister troverdighet. Resultatet er at mange mister troen på samfunnsinstitusjonene og faglig basert kunnskap. Den gode dialogen, som er en bunnplanke i demokratiet, forvitrer. Identitetspolitikk og kompromissløshet vinner i styrke.

Svakheter i grunnloven

Så langt Ian Bremmer, men demokratiets problem stikker dypere enn dagens splittelse i befolkningen.

Folkesuverenitetsprinsippet ble glassklart uttrykt i uavhengighetserklæringen fra 1776, men dette lysende oppgjøret med adels- og privilegiesamfunnet gjør det kanskje vanskeligere å se svakhetene ved kompromissene man ble tvunget til å inngå for å kunne enes om en grunnlov.

Man ga hver stat to senatorer. I dag har California en befolkning på nesten 40 millioner. Wyoming har knapt 600 000. Begge velger to senatorer. 

USA har et system med valgmenn ved presidentvalget. Hver delstat blir tildelt et bestemt antall valgmenn basert på folketallet i vedkommende stat, og det er disse som formelt sett velger presidenten. I det alt vesentlige stemmer alle valgmennene på den kandidaten som fikk flest stemmer i den staten de representerer. I dagens USA betyr det at Demokratene i praksis må ha flere stemmer enn Republikanerne for å få sin kandidat valgt. Når Demokratene får mer enn 60 prosent av stemmene i store stater som California og New York, betyr det at de høster millioner av stemmer som ikke gir uttelling i flere valgmenn. De hadde fått like mange valgmenn med et flertall på et håndfull stemmer. 

Republikanerne og Donald Trump

Hvorfor appellerer Trump til så mange republikanere?

Vi har å gjøre med hvite, verdikonservative amerikanere – med en langt sterkere stilling på landsbygda og i småbyamerika enn i storbyene. For dem framstår de liberale storbymiljøene som talerør for ikke-hvite, me too-tilhengere og alle mulige grupper som mener de blir diskriminert. Dette støter an mot den individualistiske machokulturen som er grunnfestet i republikansk ideologi og mot troen på at USA i bunn og grunn er bygd opp av en hardt arbeidende og innovativ hvit befolkning som nå er truet i en verden hvor USAs makt og prestisje også skades av de samme kreftene. Eliten blir en fiende, herunder de etablerte mediehusene. De er elitens talerør og som sådanne ikke troverdige. Så dukker Trump opp som mannen som taler den politiske eliten midt imot og som tør å sette ord på hva mange føler men har kviet seg for å si for høyt fordi det har blitt oppfattet som politisk ukorrekt. 

Denne republikanske grasrotbevegelsen som Trump kontrollerer, blir understøttet av svært høyreorienterte mediekanaler med til dels stor utbredelse – Fox News er den mest kjente men langt ifra den eneste. Like kjent er det at både militsgrupper og merkverdige konspirasjonstilhengere som QAnon er en del av bevegelsen. Men selv om Trump fikk 74 millioner stemmer ved valget i 2020, er ikke dette en bevegelse som representerer flertallet av befolkningen. Tross alt fikk Biden sju millioner flere stemmer. Trumps makt ligger i frykten han skaper blant republikanske folkevalgte for ikke å bli gjenvalgt dersom de trosser ham og i de før nevnte skjevhetene i det amerikanske politiske systemet. 

Per dato står vi altså igjen med utsiktene til at president Biden blir enda mer handlingslammet etter mellomvalget i november enn hva han allerede er, og at en person som åpenlyst forakter demokratiske prosesser igjen blir toneangivende i amerikansk politikk. Det må ikke gå sånn, men politisk interesserte bør følge prosessen fram til nyvalget av Representantenes Hus og 1/3 av Senatet 8. november. 

Aslak Leesland

LENKER:

politico.com er en solid inngangsportal til det politiske liv i USA

realclearpolitics.com lenker hver dag til en lang rekke åpent tilgjengelige artikler i amerikanske medier foruten artikler nyhetskanalen selv produserer.

En solid kilde til den politiske kampen i Washington er thehill.com

En god norsk nettadresse er amerikanskpolitikk.no

For meningsmålinger er det ingen som slår fivethirtyeight.com

En artikkel i the Guardian i fjor sommer som beskriver republikansk politikk på delstatsnivå.

10. januar publiserte VG dette: «Nå får Trump-lojalister mer makt«

New York Times publiserte 14 januar denne artikkelen med fokus på Demokratenes situasjon ved inngangen til 2022.  For de som er virkelig interesserte i temaet, kan vi anbefale et abonnement på den liberale storavisen som nå tilbys til 0.50 Euro per uke

VG publiserte 22. januar denne artikkelen hvor en tidligere general gir uttrykk forat den militære kommandolinjen kan komme til å bryte sammen.

Forrige artikkel

Jeg er stor og du er liten

Neste artikkel

Pendelen svinger til venstre i Latin-Amerika

Siste fra Amerika

Tomme trusler?

Noen medier melder at krefter i Moskva ønsker å kvitte seg med delelinjeavtalen med Norge. Skal