Pendelen svinger til venstre i Latin-Amerika

Før jul 2021 ble venstreorienterte presidentkandidater valgt i Honduras  og Chile. Meningsmålingene peker mot at det samme vil skje i Colombia i mai  og, framfor alt, i Brasil i oktober. Den tidligere presidenten Lula har et overbevisende forsprang på den sittende Trumpbeundreren Jair Bolsonaro. Slår dette til, vil de seks største latinamerikanske økonomiene ha presidenter som hører hjemme et eller annet sted til venstre for den politiske midtstreken. Hvor mye de vil være i stand til å utrette, er et åpent spørsmål.

Opposisjonen mot de høyreorienterte og til dels reaksjonære regimene på kontinentet har vokst seg sterk på grunn av fattigdommen, økende forskjeller, korrupsjon og dårlige resultater i bekjempelsen av Covid. Krav om sosial utjamning, bedre offentlige tjenester og velferd har vunnet mer gjenklang enn på mange år. Hvor mye de nyvalgte presidentene vil være i stand til å utrette, gjenstår imidlertid å se. Når for eksempel Chiles unge leder Boric flytter inn i presidentpalasset i mars vil han overta ansvaret for en økonomi som er meget hardt rammet av Covid og han vil ikke ha flertall i nasjonalforsamlingen.

I en artikkel i New York Times stilles spørsmålet om en bølge av venstreorienterte regimer vil føre til at Kinas innflytelse i Latin-Amerika vokser. Svaret på det har vi ikke føre etter valget i Brasil til høsten. Når spørsmålet stilles er det et tegn på at spenningen mellom USA og Kina nå gjenspeiles over hele varden – også i det som i generasjoner har blitt kaldt «USAs bakgård».

Forrige artikkel

Trumpismen truer demokratiet i USA

Neste artikkel

Brøt NATO-landene sine løfter til Russland?

Siste fra Latin-Amerika

Trump bryter avtaler

Mens Nafta-avtalen sluttforhandles går Trump ut og legger 5% toll på meksikanske varer. Avtaler må holdes,

Panamadokumentene

Aftenpostenjournalisten Sigurd Bjørnstad og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Martinsen, var innledere på Internasjonalt Forums møte om